Hvordan la være å gråte - trenger sårt tips

[Anonym bruker]

Jeg er egentlig veldig sterk mentalt. Men når det kommer til sorg eller noe som er trist så tar jeg så lett til tårene. Det er også vanskelig å slutte. Er det trist nok kan jeg også begynne å hulke om jeg prøver å si noe. I begravelser kjemper jeg med tårene selv om jeg ikke kjenner den som døde noe godt. Synes så synd på familie og venner og det som blir sagt og sangene er så vakre. Ved gråt blir ansiktet mitt rødt og hovent (selv bare etter noen få tårer) og det varer lenge så det er umulig å skjule. 

Skal på sykebesøk til noen som er veldig alvorlig syk. De ønsker jo å ha det kjekt på et slikt besøk og tenkte på alt annet enn det som er vanskelig. Men hele situasjonen er jo så trist at jeg vet jeg ikke kommer til å klare å holde tårene tilbake. De jeg drar dit med gråter aldri så der er ingen i samme båt. 

I begravelser prøver jeg å distrahere meg ved å telle ting i kirken. Det hjelper litt, men ikke nok. Noen som har noen tips til hvordan jeg skal holde tårene tilbake ved et slikt sykebesøk? Det er mulig det er barn der også så jeg kan jo "ødelegge" besøket ved å begynne å gråte og ved det kanskje få dem til å gråte også. I tillegg til sorgen gjør dette med redsel for å gråte meg stresset så håper noen har noen gode tips, råd eller teknikker.

Anonymkode: 75bd5...70d

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg kan også være litt sånn. Prøv å bestemme deg så langt du kan for IKKE å gråte, mann deg opp til at det ikke er så alvorlig som det faktisk er. Distanser deg fra situasjonen. Om du ikke klarer det, så går du ut en tur "på toalettet" før du merker du må gråte. 

[Anonym bruker]

Vet ikke hvorfor man er så redd for gråt, men jeg biter meg i leppa for å forsøke kontrollere følelsene 

Anonymkode: c7bdc...761

[Anonym bruker]

Sliter med det samme. Prøver som hun over å stagge det med smerte. Men ikke bite i leppa - da hadde blodet fosset! Klyper meg hardt i håndflaten. 

I begravelser og slikt kan jeg også gjøre en annen øvelse etter samme prinsipp - at man bare kan føle en følelse av gangen. Prøver å finne noen  eller noe å irritere meg intenst over. Men går jo litt glipp av hva som skjer, da. 

Anonymkode: d0de9...0d6

[Himmel og hav]

Jeg tror du bare skal akseptere at du er lettrørt og at tårene kommer. Jeg har det på samme måte (teller benkerader, brillebrukere, bildehjørner og lysestaker i begravelser for ikke å begynne å hulke), og når jeg egentlig ikke synes at det passer seg å gråte, så sier jeg  ting som "Nei, nå sipper jeg igjen", "Det skal ingenting til før jeg griner om dagen" osv. Le litt av deg selv når tårene kommer, så ufarliggjør det gråten for de rundt, om det er det du vil. Vi er mange som er som deg. 

[Anonym bruker]

Det kan hjelpe å forsøke p gråte på forhånd og å avlede med smerte. Som noe her sier, klype seg selv. 

Vet Gro harlem bruntland hadde en tegnestift i skoen fordi hun tok så lett til tårene for enhver ting, så hun følte tårene presset på, presset hun foten mot tegnestiften. Haha. Du bør kanskje heller velge en liten Stein. 

Anonymkode: 3fdea...126

[Anonym bruker]

Jeg er også veldig et følelsesmenneske, men vet du; det er helt greit! Jeg gråter alletid i begravelser, skulle bare mangle! Jeg gråter for den som er død og for alle mine som jeg har mistet. Jeg gråter på konserter også, på skoleavslutninger, når ungene mine opptrer og synger, hvis noe fantastisk skjer med vennene mine, og hvis jeg ser noe trist på TV. 

På jobb som intensivsykepleier er jeg som regel profesjonell, men med pasienter som dør, som jeg har kjent godt, kan jeg gråte. Og veldig syke barn gråter jeg av. Ikke forran de, men etterpå. 

Jeg har opplevd en enorm påkjenning de siste årene, nesten hele nærmeste familien døde ila 5 år, i tillegg til mye kreft og sykdom.  Derfor sitter nok tårene litt løst.. Men sånn er jeg, og sånn er det. 

Anonymkode: a535b...154

[Anonym bruker]

Jeg pleier å presse en negl under en annen negl.

Anonymkode: 47c8f...ed2

[Anonym bruker]

Vet jo at det finnes flere der ute som er lik meg slik som noen av dere som har svart her (og det er godt å høre, selv om jeg jo vet det), men de ser ikke ut til å finnes i min krets. Her er det nesten ingen som gråter. Er så imponert over de som kan holde taler i begravelse til sine aller nærmeste. Stå der helt rolig og si de fineste ordene. I slike sammenhenger får jeg ikke frem et eneste ord. Prøver jeg å snakke kommer det bare frem hulk.

Takk for tips. Prøvde smerte. Det fungerte på det mellom- triste,  men holdt ikke på det tristeste dessverre. Endte da med å gå inn på et annet rom for å hente meg inn for ikke å forstyrre øyeblikkene for de andre. Heldigvis var vi flere tilstede så håper ikke det var så synlig at jeg stakk meg litt vekk. Må nok gjennom dette flere ganger så kom gjerne med flere tips om noen har noen flere forslag.

Anonymkode: 75bd5...70d