8 åringen er så redd og lei...

[Anonym bruker]

Det går litt i perioder og det kommer helst på kvelden. Hun klarer ikke sove på eget rom lenger, veldig redd og tar lett til tårene. 

Har snakket med lærer og hun opplever at alt står bra til. Har mange venner og gleder seg til skolen. Men kan ikke gå alene lenger, hverken her eller der. Begynte for snart ett år siden. 

Så ble det litt bedre før det nå er verre igjen. 

Når går dette over? 

Anonymkode: bd63b...5f9

[Anonym bruker]

Når dere har jobbet dere gjennom det som plager henne. 

Her ville jeg fått en profesjonelle før angsten hemmet henne videre i livet. 

Anonymkode: fa4ee...cb9

[Anonym bruker]

Sånn hadde/har min jente det også. Vi snakket med helsesøster om det, og når det kommer perioder hvor hun synes det er tungt, går hun innom i skoletiden. Min jente er mørkeredd, svært empatisk og «følsom», samtidig som hun er veldig solid, hvis du skjønner. Vi har snakket og snakket og snakket om alt hun tenker på (kreft, døden, terror osv) Men hatt et veldig fokus på at hun skal styre tankene sine og avbryte tankespinn. Og at hun lærer seg teknikker for dette. Nok søvn er også veldig viktig, da det er på kveldene, når hun egentlig burde sovet tankene kommer. 

Det er helt vanlig at de får slike perioder i brytningen mellom barn og snart pubertet. Verden er ikke så god som de hittil har trodd. Og det gjør inntrykk! 

Jenta mi er veldig flink til å sette ord på bekymringene sine, og hun er flink til å be om hjelp når hun trenger det. Heldigvis! 

Anonymkode: 6ad96...781

[Anonym bruker]

Åå så godt å høre at det kan være slik for andre og. Følelser har alltid vært litt vanskelig, og hun kan virke litt «kostbar» men alt hun ønsker er en klem. 

Og akkurat nå er verden veldig skummel og hun tenker mye på kidnapping og at noen kan komme mens hun sover «alene» på kvelden på vårt rom. Selv om jeg sitter 5 trappetrinn nede på stuen. Har snakket mye om dette og at huset er låst og vi passer på osv. 

Skal høre litt med helsesøster som er på skolen om den samtalen de skal ha i år kan komme nå snart. 

Anonymkode: bd63b...5f9

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Åå så godt å høre at det kan være slik for andre og. Følelser har alltid vært litt vanskelig, og hun kan virke litt «kostbar» men alt hun ønsker er en klem. 

Og akkurat nå er verden veldig skummel og hun tenker mye på kidnapping og at noen kan komme mens hun sover «alene» på kvelden på vårt rom. Selv om jeg sitter 5 trappetrinn nede på stuen. Har snakket mye om dette og at huset er låst og vi passer på osv. 

Skal høre litt med helsesøster som er på skolen om den samtalen de skal ha i år kan komme nå snart. 

Anonymkode: bd63b...5f9

Det viktigste du kan gjøre for jenta di er å ta henne på alvor, trygge og lytte! Og avdramatiser!

Vær tålmodig! Klem! 

Anonymkode: 6ad96...781

[Anonym bruker]

55 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Sånn hadde/har min jente det også. Vi snakket med helsesøster om det, og når det kommer perioder hvor hun synes det er tungt, går hun innom i skoletiden. Min jente er mørkeredd, svært empatisk og «følsom», samtidig som hun er veldig solid, hvis du skjønner. Vi har snakket og snakket og snakket om alt hun tenker på (kreft, døden, terror osv) Men hatt et veldig fokus på at hun skal styre tankene sine og avbryte tankespinn. Og at hun lærer seg teknikker for dette. Nok søvn er også veldig viktig, da det er på kveldene, når hun egentlig burde sovet tankene kommer. 

Det er helt vanlig at de får slike perioder i brytningen mellom barn og snart pubertet. Verden er ikke så god som de hittil har trodd. Og det gjør inntrykk! 

Jenta mi er veldig flink til å sette ord på bekymringene sine, og hun er flink til å be om hjelp når hun trenger det. Heldigvis! 

Anonymkode: 6ad96...781

Dette var et godt svar. Det er ikke uvanlig med slik "angst" i denne alderen, og det kan utløses av alt fra å miste en besteforelder til å ha sett noe på nyhetene. Med mindre det vedvarer så vil jeg forsøke å ufarliggjøre den og fortelle at mange barn har det slik i denne alderen.

Anonymkode: c712e...615

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det viktigste du kan gjøre for jenta di er å ta henne på alvor, trygge og lytte! Og avdramatiser!

Vær tålmodig! Klem! 

Anonymkode: 6ad96...781

Signerer!

Anonymkode: c712e...615

[Anonym bruker]

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Åå så godt å høre at det kan være slik for andre og. Følelser har alltid vært litt vanskelig, og hun kan virke litt «kostbar» men alt hun ønsker er en klem. 

Og akkurat nå er verden veldig skummel og hun tenker mye på kidnapping og at noen kan komme mens hun sover «alene» på kvelden på vårt rom. Selv om jeg sitter 5 trappetrinn nede på stuen. Har snakket mye om dette og at huset er låst og vi passer på osv. 

Skal høre litt med helsesøster som er på skolen om den samtalen de skal ha i år kan komme nå snart. 

Anonymkode: bd63b...5f9

Ganske vanlig frykt i den alderen har jeg forstått. Det vil gå over.

 

Anonymkode: c712e...615

[Anonym bruker]

Det er helt vanlig med frykt i den alderen, de er følsomme, begynner så smått å bli hormonelle og de oppdager at verden ikke bare er regnbuer og enhjøringer. De kan bli redd for brann, for innbrudd, få seperasjonsangst osv osv.

Det viktige er å ta de på alvor, være der, men avdramatisere og ikke la det legge hinder i livet deres. Må du sitte å se på henne trene, følge henne i bursdager eller hva det måtte være så gjør det, ikke la henne slippe. La henne erfare at det går bra.

Men om det har vart et år ville jeg snakket med noen om å få hjelp, noen hun kan snakke med, noen teknikker for å takle angsten.

Hos datteren min varte det et halvår tenker jeg, men helt ille bar det bare et par måneder også ble det gradvis bedre...

Noen tips og hente her kanskje:

https://forum.klikk.no/foreldre/topic/144355204-jeg-blir-smårar-vår-snart-8-år-gamle-jente-«spiser-meg-opp»/?tab=comments#comment-148849316

Anonymkode: 492d1...d25