Anonym bruker Skrevet 6. januar 2019 #1 Skrevet 6. januar 2019 Hva gjorde at du og samboer/mannen tok pause/gjorde det slutt?Ble det riktig avgjørelse? Jeg og samboer tynger hverandre ned, jeg er ulykkelig og vi har ikke hatt det bra på år, men prøver å holde sammen pga barna....synes det er utrolig vanskelig... Anonymkode: 19db6...f79
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2019 #2 Skrevet 6. januar 2019 Er dere mann og kone? Anonymkode: 8fa37...579
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2019 #3 Skrevet 6. januar 2019 Nei vi er samboere på 13 året.... Anonymkode: 19db6...f79
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2019 #4 Skrevet 6. januar 2019 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: Nei vi er samboere på 13 året.... Anonymkode: 19db6...f79 Såpass ja. Men vet han selv hva du er misfornøyd med? Anonymkode: 8fa37...579
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2019 #5 Skrevet 6. januar 2019 Ja vi er missfornøyde begge....vil forskjellige ting...jeg klarer ikke nyte sex med han..det er på «tvang» en gang i mnd ca...kysse gjør vi like «ofte» Anonymkode: 19db6...f79
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2019 #6 Skrevet 6. januar 2019 Når man virkelig har store problemer med å være sammen med den andre, føler seg kvalm når man må ha sex med han eller kysse han osv.... DA vet man at dette ikke er noe man kan leve med mer! Anonymkode: 1925d...aac
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2019 #7 Skrevet 6. januar 2019 Uff ja jeg har overhodet ikke lyst å kysse han.Langt mindre ha sex.Og jeg rører ikke penisen hans, noe han klager over.Jeg synes bare det er skikkelig ekkelt.Hadde ikke hatt det problemet om det var en annen😏 Anonymkode: 19db6...f79
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2019 #8 Skrevet 6. januar 2019 Jeg har det likt som deg hi. Utrolig tungt og tøft å leve sånn her i et forhold man mistrives så strekt i! Vi er på 14. året.. 😕 Jeg ser på boliger og drømmer meg bort til en annen tilværelse, et liv uten en mann. Vil bare være for meg selv etter alt dette som har vært. Vil ikke gi barna en stefar, ser for meg at det bare hadde blitt komplisert. Jeg er heldig å har noen millioner i egenkapital og tjener 1,3 i året, så det er egentlig lett for meg å dra, men likevel så vanskelig! Man vil jo ikke bryte opp familien, så føler jeg bare må ofre meg selv! Anonymkode: ae351...f15
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2019 #9 Skrevet 6. januar 2019 Slå opp! Å holde sammen bare for barnas del blir for dumt. Det kan ødelegge mer enn godt. Anonymkode: 9a278...928
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2019 #10 Skrevet 6. januar 2019 Se på det ute fra og spør deg selv: "Hva ville jeg råde til om det var min datter som levde slik?" Anonymkode: 1c077...22d
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2019 #11 Skrevet 6. januar 2019 Slik hadde jeg det også. Var glad i han som en bror, men ikke noe mer. Orket ikke nærhet eller sex i det hele tatt. Etter å ha tenkt og fundert i to år så gikk jeg. Har ikke angret, men det er jo uansett en prosess en skal gjennom. Vi fungerer greit sammen i dag og samarbeider uten problem om barna. Anonymkode: 2657e...7e9
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2019 #12 Skrevet 6. januar 2019 Takk for svar😊Jeg føler ikke vi er slik kjærester burde være.Ingen av oss kysser eller kjærtegner.Han kan masere meg noen ganger, men det er det liksom.Sier aldri at vi er glade i hverandre heller...uff nei måtte hatt styrken til å gått...jeg har sittet å letet etter hus ikveld så tanken er mer nær enn noen gang Anonymkode: 19db6...f79
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå