Når er det ok å sykmelde seg?

[Anonym bruker]

Hei,

Jeg er gravid med første barn og skal til svangerskapstime hos legen på mandag. Jeg er 8 uker på vei, men føler meg ikke særlig bra. Jeg sliter med kvalme og kan helt plutselig kaste opp, uten noe forvarsel. Er også svimmel og sliter med å komme meg opp om morningen. 

Jeg begynte på jobb igjen onsdag etter juleferie. Å komme seg opp til vekkerklokke føles helt umenneskelig akkurat nå. På jobb klarer jeg ikke å holde det tempo som jeg føler forventes. Jeg må ofte på do å tisse og pasientene (jobber på sykehus) og kolleger lukter forferdelig🤭 Er også himla trøtt. Føler på en måte ikke at jeg klarer å fokusere slik jeg burde, i en slik nøyaktighetsjobb jeg har. Når jeg kommer hjem slukner jeg med en gang og føler jeg har brukt all energien jeg hadde på jobb.

Jobber i tillegg med stråling så jeg ønsker ikke å være like rask som før med å gå inn på rommet der det er blitt bestrålt, selv om jeg vet at strålingen absorberes svært raskt.

Jeg har spontanabortert én gang før, derfor ønsker jeg å holde graviditeten privat foreløpig. Jeg har aldri før vært sykmeldt eller vært noe særlig borte fra jobb tidligere.

Mitt spørsmål til dere er derfor når er det ok å sykmelde seg fra jobb ifm graviditet? Har dere vært eller er dere sykemeldte? Hvor lenge? Hva var/er årsaken? Er det for tidlig å sykmelde seg når man bare er 8 uker på vei? Er det slik at fastlegen min vil se dumt på meg hvis jeg tar det opp?🤔

Anonymkode: 5833f...b8e

[Anonym bruker]

Når legen har vurdert de og funnet ut at du er for syk til å jobbe. Han skal ha kunnskap EO erfaring til å kunne vurdere dette.

Anonymkode: e527d...11d

[Anonym bruker]

Det er bare å ta opp dette med legen, men regner med du maks får 20% sykemelding for litt sånne diffuse plager. Vær konkret med legen og han eller hun vurderer behovet 

Anonymkode: cdd04...00e

[Anonym bruker]

Det er legen som avgjør. 

Du trenger jo ikke bli sykemeldt 100% eller hele svangerskapet. 

Anonymkode: c4828...128

[Anonym bruker]

Du får sykemelding hvis legen mener du er syk nok til det. Kanskje du får en gradert sykemelding sånn som du har det nå

Anonymkode: ef761...a0f

[Anonym bruker]

Spør i iallefall ikke her inne, er mitt råd. Her er det så mange  super mennesker som aldri er dårlige eller kunne tenke på å sykmelde seg 🤣 dra til legen, ikke veldig uvanlig å bli sykmeldt der du er nå...

Anonymkode: f9fcb...dfe

[Anonym bruker]

Når du forteller legen hvordan du har det, uten å overdrive hverken den ene eller den andre veien og du har snakket med din leder om tilrettelegging, er det greit å ta imot sykmelding når legen synes det er fornuftig.

Å sørge for sykmelding uten å sjekke h å som kan gjøres med tilrettelegging er umoralsk.

Anonymkode: 167c3...5bf

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er legen som avgjør. 

Du trenger jo ikke bli sykemeldt 100% eller hele svangerskapet. 

Anonymkode: c4828...128

Hei, jeg har aldri sagt at jeg ønsker å sykmeldes 100% eller hele svangerskapet. Poenget mitt er nå, slik jeg har det akkurat nå, og i den situasjonen jeg er i akkurat nå hvor jeg ikke ønsker å fortelle om graviditeten på jobb foreløpig. Det betyr at jeg heller ikke ønsker å ha den samtalen med arbeidsgiver nå hvor jeg befinner meg i «faresonen» for spontanabort og spontanaborterte forrige gang jeg var gravid.

Anonymkode: 5833f...b8e

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hei, jeg har aldri sagt at jeg ønsker å sykmeldes 100% eller hele svangerskapet. Poenget mitt er nå, slik jeg har det akkurat nå, og i den situasjonen jeg er i akkurat nå hvor jeg ikke ønsker å fortelle om graviditeten på jobb foreløpig. Det betyr at jeg heller ikke ønsker å ha den samtalen med arbeidsgiver nå hvor jeg befinner meg i «faresonen» for spontanabort og spontanaborterte forrige gang jeg var gravid.

Anonymkode: 5833f...b8e

Arbeidsgiver har jo ikke krav på å vite hvorfor du er sykmeldt, men det er ikke så lett for de å tilrettelegge når de ikke vet. Arbeidsgiver må underskrive på at de evt ikke kan tilrettelegge for deg.

Anonymkode: ef761...a0f

[Anonym bruker]

Jeg og slet veldig med kvalme i starten på graviditeten. På den tiden jobbet jeg som kontaktlærer 100%. Jeg gav bare beskjed til rektor, og hun sa da at jeg kan ta kontroll selv over den ubundne tiden. Det hjalp veldig. Jeg gikk hjem samtidig som elevene noen dager!  Så snakk med leder om tilrettelegging. Hvis det ikke fungerer, kan du snakke med legen om å sykemelde deg noen prosent.

Anonymkode: 9b728...d3d

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Arbeidsgiver har jo ikke krav på å vite hvorfor du er sykmeldt, men det er ikke så lett for de å tilrettelegge når de ikke vet. Arbeidsgiver må underskrive på at de evt ikke kan tilrettelegge for deg.

Anonymkode: ef761...a0f

Igjen, poenget mitt er situasjonen jeg er i akkurat nå hvor jeg ikke ønsker å ha denne samtalen med arbeidsgiver. Det betyr da at hun heller ikke kan tilrettelegge for meg. Når jeg er klar for å fortelle det til henne og kollegene mine, så er det en helt annen sak.

Anonymkode: 5833f...b8e

[Hjertefru]

Det med tilrettelegging blir jo veldig vanskelig når du vil holde graviditeten hemmelig. Skjønner godt ar du i din situasjon ikke ønsker å si noe på jobb enda. Men det du må vite er at det du sier til din avdelingsleder i fortrolighet ikke kommer ut i avdelingen, hvis hun er en profesjonell.

hilsen medsøster 😉

[Anonym bruker]

Anbefaler deg å fortelle det til arbeidsgiver slik at du kan få tilrettelegging. Jeg klarte å stå i jobb 100% med alle mine tre pga tett samarbeid med leder. 

Om du klarer å jobbe med tilrettelegging blir det feil å be om sykemelding fordi du ønsker å holde det hemmelig for arbeidsgiver. 

Anonymkode: 8980d...b68

[Anonym bruker]

54 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Når du forteller legen hvordan du har det, uten å overdrive hverken den ene eller den andre veien og du har snakket med din leder om tilrettelegging, er det greit å ta imot sykmelding når legen synes det er fornuftig.

Å sørge for sykmelding uten å sjekke h å som kan gjøres med tilrettelegging er umoralsk.

Anonymkode: 167c3...5bf

Hei, skjønner ikke helt hvor «uten å overdrive hverken den ene eller den andre veien» kommer fra? Hvorfor i alle dager skulle jeg det? Jeg liker jobben min og har brukt mange år av livet mitt på å kunne ha den jobben. Jeg ønsker ikke å snakke med lederen min om dette akkurat nå, da jeg enda er i «faresonen» for spontanabort og spontanaborterte forrige gang jeg var gravid. Da er det klart at det heller ikke kan tilrettelegges for meg. 

Når faresonen for spontanabort ikke er like stor lenger og jeg er klar for å fortelle det til leder og kolleger så er det en annen sak. Dvs ca 4 uker til. 

Btw, lederen min var borte store deler av alle sine 3 svangerskap, og flere av kollegene mine så jeg ikke snurten av da de var gravide. Så hva slags jobb man har har veldig mye å si.

Anonymkode: 5833f...b8e

[Anonym bruker]

Du må informere arbeidsgiver. Du kan ikke be om sykmelding når du kkke har sjekket ut om det Evt kan tilrettelegges noe på jobb. 

Jeg har mistet to ganger før jeg fikk mitt første barn. En gang i uke 18 og en gang i uke 6. Det kan ikke være førende for et godt samarbeid med arbeidsgiver. Det blir jo uansett mellom dere to og ikke noe du må annonsere med hele avdelingen. 

Anonymkode: 286b3...c25

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Igjen, poenget mitt er situasjonen jeg er i akkurat nå hvor jeg ikke ønsker å ha denne samtalen med arbeidsgiver. Det betyr da at hun heller ikke kan tilrettelegge for meg. Når jeg er klar for å fortelle det til henne og kollegene mine, så er det en helt annen sak.

Anonymkode: 5833f...b8e

Men det hjelper ikke hva du ønsker og ikke ønsker, så lenge reglene er sånn. Arbeidsgiver pliktig til å prøve å tilrettelegge, og du er pliktig til å samarbeide. Men det betyr ikke at du trenger å si  at du er gravid, du må bare fortelle hva du kan og ikke kan gjøre

Anonymkode: ef761...a0f

[Hjertefru]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du må informere arbeidsgiver. Du kan ikke be om sykmelding når du kkke har sjekket ut om det Evt kan tilrettelegges noe på jobb. 

Jeg har mistet to ganger før jeg fikk mitt første barn. En gang i uke 18 og en gang i uke 6. Det kan ikke være førende for et godt samarbeid med arbeidsgiver. Det blir jo uansett mellom dere to og ikke noe du må annonsere med hele avdelingen. 

Anonymkode: 286b3...c25

Jeg er enig, hi må si det til lederen sin. Det å holde slike ting skjult for lederen er ikke akkurat noe som gir tillit og goodwill videre, det kan jeg si etter 30 år som sykepleier og flere barn. Har også vært leder.

Vær ærlig, si det som det er; at du er redd for SA. Og at du er trett og sliten, samt engstelig for at visse arbeidsoppgaver kan skade fosteret. Holder du på med cellegift også kanskje? 😱

Da kan hun/han gjøre det de kan for å tilrettelegge for deg. Men i din situasjon er dette kanskje ikke nok, ser for meg at du kanskje har behov for gradert sykemelding i en periode pga trøtthet.

All ære til lærere og andre arbeidstakere, men sykepleiere på sengepost jobber turnus, med ekstremt liten hviletid mellom vakter, samt at man gjerne starter vesentlig mye tidligere på jobb om morran enn andre utdanningsgrupper det er naturlig å sammenligne seg med. Det samme gjelder i høy grad helsefagarbeidere. Satt sammen med at man gjerne er direkte ansvarlig for syke menneskers liv og velbefinnende, kan dette bli en tøff påkjenning for en gravid kvinne.

 

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Arbeidsgiver har jo ikke krav på å vite hvorfor du er sykmeldt, men det er ikke så lett for de å tilrettelegge når de ikke vet. Arbeidsgiver må underskrive på at de evt ikke kan tilrettelegge for deg.

Anonymkode: ef761...a0f

I tillegg kunne arbeidsgiver fått dekket lønnen i arbeidsgiverperioden hvis de får vite at det er svangerskapsrelatert.

Anonymkode: 167c3...5bf

[Anonym bruker]

Jeg er arbeidsgiver, og hadde satt pris på å få vite det. Jeg forteller det uansett ikke videre til de andre ansatte. 

Hvis jeg ikke får vite sånne ting er det veldig vanskelig å tilrettelegge, noe vi ønsker å få mulighet til.

Anonymkode: 30d54...0fe

[Anonym bruker]

Du kan vel velge mellom å jobbe som vanlig eller be om tilrettelegging. Du er ikke berettiget til sykemelding på bakgrunn at du ikke vil si noe til leder og få tilrettelegging. Det virker ærlig talt ganske fjernt.

Anonymkode: c5833...5dc

[Anonym bruker]

Eg synst sjukmld hadde vore greit i ditt tilfelle, ein liten månedstid.. Pgr av trøtthet og bekymringer 🤗

Anonymkode: 3b331...94d

[Anonym bruker]

44 minutter siden, Hjertefru skrev:

Jeg er enig, hi må si det til lederen sin. Det å holde slike ting skjult for lederen er ikke akkurat noe som gir tillit og goodwill videre, det kan jeg si etter 30 år som sykepleier og flere barn. Har også vært leder.

Vær ærlig, si det som det er; at du er redd for SA. Og at du er trett og sliten, samt engstelig for at visse arbeidsoppgaver kan skade fosteret. Holder du på med cellegift også kanskje? 😱

Da kan hun/han gjøre det de kan for å tilrettelegge for deg. Men i din situasjon er dette kanskje ikke nok, ser for meg at du kanskje har behov for gradert sykemelding i en periode pga trøtthet.

All ære til lærere og andre arbeidstakere, men sykepleiere på sengepost jobber turnus, med ekstremt liten hviletid mellom vakter, samt at man gjerne starter vesentlig mye tidligere på jobb om morran enn andre utdanningsgrupper det er naturlig å sammenligne seg med. Det samme gjelder i høy grad helsefagarbeidere. Satt sammen med at man gjerne er direkte ansvarlig for syke menneskers liv og velbefinnende, kan dette bli en tøff påkjenning for en gravid kvinne.

 

Uten å si for mye Hjertefru, så har jeg en jobb som kan skade fosteret. Riktig nok så rullerer vi mellom ulike poster, men i min jobb er det kun et få tall som kan være på alle postene. Rett og slett fordi arbeidsgiver tillater ansatte å slippe den og den posten fordi de ikke trives der, eller ikke føler de mestrer de arbeidsoppgavene som er i de postene, selv om vi alle har samme utdannelse og en alle postene er en viktig og stor del av vår utdannelse. Det fører da til at vi få som kan være på alle poster får flere arbeidsoppgaver og blir «kasteball» mellom postene ved sykdom.

Det er generelt svært høyt tempo på alle poster og alle krever mer eller mindre pasientkontakt. Der jeg er nå sitter vi mye, men må være 100% mentalt til stede da all planlegging av pasienters behandling foregår der. Dvs at jeg må ha hodet på rett plass og tunga rett i munnen, hvis ikke kan det få fatale konsekvenser for pasienten. Slik jeg har det nå er dette ekstremt vanskelig for meg. Jeg føler ikke at jeg klarer å gjøre en god nok jobb og jeg er livredd for å gjøre feil da jeg er ordentlig søvnig og ikke føler meg 100% til stede mentalt. 

I min jobb har jeg andres liv i mine hender og det siste jeg ønsker er at pasientene min ikke skal være trygge.

Det er et evig mas om graviditet på jobb og jeg er utrolig lei av det. Jeg får spørsmål omtrent annenhver dag om jeg er gravid og akkurat nå orker jeg nesten ikke å ha med kollegene mine å gjøre. Jeg vil bare være i fred! For en liten stund siden var jeg til legen å tok celleprøve. Da jeg kom tilbake på jobb lurte alle på om alt var bra og om jeg var dårlig siden jeg var hos legen. Jeg sa da at alt var fint og at jeg hadde vært å tatt celleprøve. Å? Vi trodde du var gravid for du er jo aldri hos legen, sier de. Forrige gang jeg var gravid dro jeg på jobb selv om jeg spontanaborterte. Jeg var på jobb og blødde i 4 dager og måtte høre på dette gravidhysteriet og spørsmål om jeg er gravid og når vi har planer om å få barn. Jeg gråt når jeg kom hjem!

Når det kommer til arbeidsgivere er hun dessverre svært løsmunnet. Etter 3 tidligere forsøk der hun ikke fikk jobben pga egnethet, ble hun først enhetsleder i vår da hun var eneste søker. For en liten periode siden var en av mine kolleger sykmeldt pga faren hennes hadde fått kreft med spredning. Dette kom enhetsleder å fortalte på alle poster, uten at vedkommende hadde samtykket til det. Det samme har skjedd flere ganger ved andre tilfeller. Jeg har derfor litt vanskelig for å stole på henne. Dessverre! Men om ca 4 uker er jeg ikke lenger i den største faresonen for spontanabort, og da er jeg klar for å fortelle det til både henne og de andre.

Anonymkode: 5833f...b8e

[Hjertefru]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Uten å si for mye Hjertefru, så har jeg en jobb som kan skade fosteret. Riktig nok så rullerer vi mellom ulike poster, men i min jobb er det kun et få tall som kan være på alle postene. Rett og slett fordi arbeidsgiver tillater ansatte å slippe den og den posten fordi de ikke trives der, eller ikke føler de mestrer de arbeidsoppgavene som er i de postene, selv om vi alle har samme utdannelse og en alle postene er en viktig og stor del av vår utdannelse. Det fører da til at vi få som kan være på alle poster får flere arbeidsoppgaver og blir «kasteball» mellom postene ved sykdom.

Det er generelt svært høyt tempo på alle poster og alle krever mer eller mindre pasientkontakt. Der jeg er nå sitter vi mye, men må være 100% mentalt til stede da all planlegging av pasienters behandling foregår der. Dvs at jeg må ha hodet på rett plass og tunga rett i munnen, hvis ikke kan det få fatale konsekvenser for pasienten. Slik jeg har det nå er dette ekstremt vanskelig for meg. Jeg føler ikke at jeg klarer å gjøre en god nok jobb og jeg er livredd for å gjøre feil da jeg er ordentlig søvnig og ikke føler meg 100% til stede mentalt. 

I min jobb har jeg andres liv i mine hender og det siste jeg ønsker er at pasientene min ikke skal være trygge.

Det er et evig mas om graviditet på jobb og jeg er utrolig lei av det. Jeg får spørsmål omtrent annenhver dag om jeg er gravid og akkurat nå orker jeg nesten ikke å ha med kollegene mine å gjøre. Jeg vil bare være i fred! For en liten stund siden var jeg til legen å tok celleprøve. Da jeg kom tilbake på jobb lurte alle på om alt var bra og om jeg var dårlig siden jeg var hos legen. Jeg sa da at alt var fint og at jeg hadde vært å tatt celleprøve. Å? Vi trodde du var gravid for du er jo aldri hos legen, sier de. Forrige gang jeg var gravid dro jeg på jobb selv om jeg spontanaborterte. Jeg var på jobb og blødde i 4 dager og måtte høre på dette gravidhysteriet og spørsmål om jeg er gravid og når vi har planer om å få barn. Jeg gråt når jeg kom hjem!

Når det kommer til arbeidsgivere er hun dessverre svært løsmunnet. Etter 3 tidligere forsøk der hun ikke fikk jobben pga egnethet, ble hun først enhetsleder i vår da hun var eneste søker. For en liten periode siden var en av mine kolleger sykmeldt pga faren hennes hadde fått kreft med spredning. Dette kom enhetsleder å fortalte på alle poster, uten at vedkommende hadde samtykket til det. Det samme har skjedd flere ganger ved andre tilfeller. Jeg har derfor litt vanskelig for å stole på henne. Dessverre! Men om ca 4 uker er jeg ikke lenger i den største faresonen for spontanabort, og da er jeg klar for å fortelle det til både henne og de andre.

Anonymkode: 5833f...b8e

Jeg skjønner. Høres ut som en dårlig leder på flere punkter dette. 

Har heldigvis hatt greie ledere stort sett i alle år, så i ditt tilfelle vet jeg ikke hva jeg ville ha gjort. Vanskelig med tilrettelegging når man ikke kan være åpen. Du kan jo legge frem problemstillingen til legen, kan hende han foreslår en sykemelding uten så mye møter og styr. Mulig gradert. Alternativt kan du selvfølgelig bruke egenmeldingsdager hvis du føler deg for dårlig til å greie jobben.

Men, sånn som du beskriver arbeidsplassen din, med et enormt fokus på dette med graviditet samt at du ikke tidligere har vært særlig borte fra jobb.... tror du ikke kollegaene dine uansett lukter lunta? Mitt poeng er om det egentlig har noen hensikt å ikke være åpen om situasjonen...

[Anonym bruker]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Uten å si for mye Hjertefru, så har jeg en jobb som kan skade fosteret. Riktig nok så rullerer vi mellom ulike poster, men i min jobb er det kun et få tall som kan være på alle postene. Rett og slett fordi arbeidsgiver tillater ansatte å slippe den og den posten fordi de ikke trives der, eller ikke føler de mestrer de arbeidsoppgavene som er i de postene, selv om vi alle har samme utdannelse og en alle postene er en viktig og stor del av vår utdannelse. Det fører da til at vi få som kan være på alle poster får flere arbeidsoppgaver og blir «kasteball» mellom postene ved sykdom.

Det er generelt svært høyt tempo på alle poster og alle krever mer eller mindre pasientkontakt. Der jeg er nå sitter vi mye, men må være 100% mentalt til stede da all planlegging av pasienters behandling foregår der. Dvs at jeg må ha hodet på rett plass og tunga rett i munnen, hvis ikke kan det få fatale konsekvenser for pasienten. Slik jeg har det nå er dette ekstremt vanskelig for meg. Jeg føler ikke at jeg klarer å gjøre en god nok jobb og jeg er livredd for å gjøre feil da jeg er ordentlig søvnig og ikke føler meg 100% til stede mentalt. 

I min jobb har jeg andres liv i mine hender og det siste jeg ønsker er at pasientene min ikke skal være trygge.

Det er et evig mas om graviditet på jobb og jeg er utrolig lei av det. Jeg får spørsmål omtrent annenhver dag om jeg er gravid og akkurat nå orker jeg nesten ikke å ha med kollegene mine å gjøre. Jeg vil bare være i fred! For en liten stund siden var jeg til legen å tok celleprøve. Da jeg kom tilbake på jobb lurte alle på om alt var bra og om jeg var dårlig siden jeg var hos legen. Jeg sa da at alt var fint og at jeg hadde vært å tatt celleprøve. Å? Vi trodde du var gravid for du er jo aldri hos legen, sier de. Forrige gang jeg var gravid dro jeg på jobb selv om jeg spontanaborterte. Jeg var på jobb og blødde i 4 dager og måtte høre på dette gravidhysteriet og spørsmål om jeg er gravid og når vi har planer om å få barn. Jeg gråt når jeg kom hjem!

Når det kommer til arbeidsgivere er hun dessverre svært løsmunnet. Etter 3 tidligere forsøk der hun ikke fikk jobben pga egnethet, ble hun først enhetsleder i vår da hun var eneste søker. For en liten periode siden var en av mine kolleger sykmeldt pga faren hennes hadde fått kreft med spredning. Dette kom enhetsleder å fortalte på alle poster, uten at vedkommende hadde samtykket til det. Det samme har skjedd flere ganger ved andre tilfeller. Jeg har derfor litt vanskelig for å stole på henne. Dessverre! Men om ca 4 uker er jeg ikke lenger i den største faresonen for spontanabort, og da er jeg klar for å fortelle det til både henne og de andre.

Anonymkode: 5833f...b8e

Dette er det du kaller "uten å si for mye"? Nå vet jeg hvor du jobber.

Anonymkode: 6eaa9...350

[Anonym bruker]

Selvfølgelig får du sykemelding hos legen!!

Ikke hør på hva alle sier her, her inne er alle superkvinner som jobber seg igjennom både det ene og det andre...

Anonymkode: ce6cf...483