Inspirert... hvorfor skal bonusbarn ha særbehandling?

[Anonym bruker]

Gjentatte ganger blir det nevnt:

- Bidraget må ikke ned når far får flere barn.

- Bonusbarn skal uansett omstendighet ha sitt eget rom både hos mor og far 

- Bonusbarn skal alltid få være med på ferie både hos mor og far 

Osv osv..

Men hva med barna som alltid bor 1 plass..? De må automatisk dele på både rom, tid og penger når de får flere søsken... De har heller ikke flere rom som er sine..

Hvorfor er det sånn? Jeg har selv 1 datter som bor hos faren sin annenhver helg og jeg forstår at hun ikke kan forvente å få særbehandling der i og med at hun har fått 3 yngre søsken der... hun må også lære seg å dele..

Anonymkode: 439d9...bdb

[Anonym bruker]

Alle barn skal ha særbehandling ut fra den de er.

Anonymkode: 876cf...a5b

[skinnfilla]

Min får ikke særbehandlig, men jeg synes ikke vi kan reise på ferie, skape minner og kose oss, og la henne være igjen hjemme? 

Nå er ikke mor så ofte på ferier, så det blir ikke så mye bonusen får bli med på. 

Men hun måtte ( har nå flyttet for seg seg selv,19 år) på lik linje med våre , hjelpe til hjemme og bidra med husarbeid osv. 

Hun får lik sum til bursdag/jul fra oss , skulle bare mangle. Vi spleiser også med mor av og til. Konfirmasjonsum ble 5000 fra oss og 5000 fra mor . Våre får 10000 fra oss. 

Hun får ikke like mye til jul/bursdag fra stebesteforelde som våre gjør, nettopp fordi hun har egne på mors og fars side.  

Om det deles ut penger i forbindelse med ferier /turer har alle fått lik sum. 

[Anonym bruker]

Jeg synes så synd på de barna som har måttet oppleve at de to personene de er mest glade i (foreldrene) skiller lag at jeg synes de skal få litt ekstra "kompensasjon" for tapet de lider daglig stakkars.

Anonymkode: bdc50...63c

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg synes så synd på de barna som har måttet oppleve at de to personene de er mest glade i (foreldrene) skiller lag at jeg synes de skal få litt ekstra "kompensasjon" for tapet de lider daglig stakkars.

Anonymkode: bdc50...63c

I tillegg til det, tenk så grusomt det må være å bo i to hjem og flytte frem og tilbake hele tiden mens de heldige helsøsknene får bo på samme sted alltid.

Anonymkode: bdc50...63c

[Anonym bruker]

Men hvordan føles det for det barnet som kom først, som da skal bli byttet ut med yngre søsken hos mor eller far, nei da mister barnet rommet sitt og alt, fordi far/mor må gå å få flere barn.

Har man ikke kapasitet til flere barn, så får man ikke flere barn. Det gjelder jo alle, samme om man er skilt eller ikke.

Jeg har selv 2 barn, så møtte far en dame med 3 barn, og mine ble byttet ut med de. Skal love deg at det var vondt for barna.

Er ikke det at de må ha spesialbehandling, men de skal bli behandlet likt.

Jeg har selv møtt menn jeg har likt svært godt, og som har likt meg godt. Men siden de vil ha barn, så har jeg måtte avslutte med de. For jeg føler jeg ikke har kapasitet til flere barn, uten at det skal gå utover de jeg har. Og med tanke på hva de har opplevd med far, tror jeg heller ikke de hadde taklet det så bra, om jeg fikk barn med en ny.

Anonymkode: d4164...9b4

[Anonym bruker]

De skal være likeverdige og inkluderte familiemedlemmer i begge familier, så langt det er mulig. De går glipp av halvparten av alt som skjer i begge hjem. De voksne på begge sider må gjøre det de kan for at belastningen de har påført barna sine ved brudd og to hjem blir minst mulig. Det minste de kan gjøre er å sørge for at barnet føler tilhørighet og opplever å være et fullverdig familiemedlem i begge hjem, har sitt eget rom, får være med på ferier osv. 

At barnet da ender opp med to rom, litt flere julegaver og to ferier får være et lite plaster på såret for rastløsheten og rotløsheten en oppvekst med to hjem påfører barnet. 

Anonymkode: 1e148...0db

[Superdolly]

I alle tråder jeg har lest her inne om stebarn, eller "bonusbarn", ropes det opp om dette: Hvorfor skal de få særbehandling? 

Særbehandling? Virkelig? De aller fleste trådene jeg leser her inne går på for eksempel: Hvordan kan vi slippe å måtte ha med stebarnet på ferie? Hvordan kan jeg slippe å ha med stebarnet på familiebilder? Hvordan kan jeg få en slutt på at stebarnet er her i jula? 

Og så kommer det noen - deriblant jeg - som skriver at stebarnet er din partners barn like mye som deres felles barn, og det må du godta. Da hyles det om urettferdighet og særbehandling.

Og jepp, kanskje ender de opp med to ferier. Men helt seriøst, hvordan tror du det er å være den som har to adresser, men ikke et hjem? Den som alltid må savne den ene av sine foreldre? Den som må reise hit og dit, og samtidig se at halvsøsken på to steder får være sammen med begge sine foreldre hver eneste dag, hver uke?

For noen år siden hadde et av mine barn besøk av en venn like etter jul. Vennen har skole foreldre og svært lite samvær med far. Vennen hadde fått dyre, fine julegaver av far. Mitt barn uttrykte misunnelse, vennen bare så lenge på mitt barn og sa: "Du får treffe faren din hver dag du..."

Det er faktisk ikke slik at unger synes det er så himmelropende fantastisk å måtte reise og flytte mellom to foreldre, få nye steforeldre og halvsøsken både her og der og alltid være en gjest. For når de ikke har eget rom, da blir rollen som gjest enda tydeligere. De hører ikke helt til, de er ikke en del av familien, de er på besøk. 

[Anonym bruker]

Det er jo motsatt. Felles barn får eget rom, mens stebarn må dele rom. Da er det felles barn som får særbehandling, mens bonusbarn må ta til takke med det som er til overs!

Anonymkode: 374c7...cfb

[amandine]

Av alle soverommene i huset har alltid stebarnets vært finest. Rett og slett for at vi skulle være helt sikre på at hun følte seg fullt og helt som en del av familien når nye søsken kom til. Det var utrolig viktig å vise henne i praksis at hun har plass og er verdsatt. Jeg forstår ikke at det er mulig å tenke annerledes.

[Anonym bruker]

For meg har det vært helt motsatt. Jeg følte meg litt som Harry Potter da jeg var hos pappa.... Jeg fikk aldri være med på ferieturer, de dro pappa på med stemor og de andre søsknene mine. Eget rom hadde jeg aldri. Jeg hadde ikke min egen seng en gang. Heller ikke egen dyne, hadde en sånn tynn teppepose, det ble kaldt midt på vinteren. De andre søsknene mine hadde selvfølgelig egne rom og sikkelig dyner og ordentlig senger.

Jeg synes det blir helt feil at de bonusbarna skal dulles med herfra til månen, men jeg håper virkelig de slipper å ha det slik som jeg hadde det. 

Anonymkode: 81085...f34

[Fru Banderas]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

For meg har det vært helt motsatt. Jeg følte meg litt som Harry Potter da jeg var hos pappa.... Jeg fikk aldri være med på ferieturer, de dro pappa på med stemor og de andre søsknene mine. Eget rom hadde jeg aldri. Jeg hadde ikke min egen seng en gang. Heller ikke egen dyne, hadde en sånn tynn teppepose, det ble kaldt midt på vinteren. De andre søsknene mine hadde selvfølgelig egne rom og sikkelig dyner og ordentlig senger.

Jeg synes det blir helt feil at de bonusbarna skal dulles med herfra til månen, men jeg håper virkelig de slipper å ha det slik som jeg hadde det. 

Anonymkode: 81085...f34

Hva legger du i "dulles med herfra til månen"? Jeg tenker at bonusbarn bør ha minst det samme som de nye barna som kom etter dem. Minst. Dvs. har de yngre barna eget rom, har bonusbarn(a) det også. Reiser familien på ferie, skal bonusbarnet regnes med som en selvfølgelighet, osv.

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Gjentatte ganger blir det nevnt:

- Bidraget må ikke ned når far får flere barn.

- Bonusbarn skal uansett omstendighet ha sitt eget rom både hos mor og far 

- Bonusbarn skal alltid få være med på ferie både hos mor og far 

Osv osv..

Men hva med barna som alltid bor 1 plass..? De må automatisk dele på både rom, tid og penger når de får flere søsken... De har heller ikke flere rom som er sine..

Hvorfor er det sånn? Jeg har selv 1 datter som bor hos faren sin annenhver helg og jeg forstår at hun ikke kan forvente å få særbehandling der i og med at hun har fått 3 yngre søsken der... hun må også lære seg å dele..

Anonymkode: 439d9...bdb

Er det særbehandling å føle seg velkommen og som en av familien, både hos mamma og pappa altså? Vi har tydeligvis helt forskjellige oppfatninger av hva særbehandling er

Anonymkode: a286d...e9b

[amandine]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

For meg har det vært helt motsatt. Jeg følte meg litt som Harry Potter da jeg var hos pappa.... Jeg fikk aldri være med på ferieturer, de dro pappa på med stemor og de andre søsknene mine. Eget rom hadde jeg aldri. Jeg hadde ikke min egen seng en gang. Heller ikke egen dyne, hadde en sånn tynn teppepose, det ble kaldt midt på vinteren. De andre søsknene mine hadde selvfølgelig egne rom og sikkelig dyner og ordentlig senger.

Jeg synes det blir helt feil at de bonusbarna skal dulles med herfra til månen, men jeg håper virkelig de slipper å ha det slik som jeg hadde det. 

Anonymkode: 81085...f34

Sånn som du beskriver vil jeg tenke er omsorgssvikt, rett og slett. Ingen skal måtte vokse opp sånn.

[Anonym bruker]

Blir litt betenkt når jeg leser her. Jeg har vokst opp som skilsmissebarn (en av få i min vennekrets). Annenhver helg reiste jeg og min bror til pappa, hans nye samboer og hennes sønn. Hennes sønn hadde eget rom (hans far var aldri tilstede). Jeg og bror delte rom. Vi hadde det fint hos pappa. Vi var med på ferier, min stemor - som virkelig var en BONUSmor, tok meg med overalt, jeg fikk alltid være med. Alltid inkludert. Til tross for at jeg kom til pappa m klær i en bag og ikke hadde eget rom. Kan med hånda på hjertet si at jeg aldri savnet å ha et eget soverom der. For velkommen var jeg. Uansett

Anonymkode: cd30e...664

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Blir litt betenkt når jeg leser her. Jeg har vokst opp som skilsmissebarn (en av få i min vennekrets). Annenhver helg reiste jeg og min bror til pappa, hans nye samboer og hennes sønn. Hennes sønn hadde eget rom (hans far var aldri tilstede). Jeg og bror delte rom. Vi hadde det fint hos pappa. Vi var med på ferier, min stemor - som virkelig var en BONUSmor, tok meg med overalt, jeg fikk alltid være med. Alltid inkludert. Til tross for at jeg kom til pappa m klær i en bag og ikke hadde eget rom. Kan med hånda på hjertet si at jeg aldri savnet å ha et eget soverom der. For velkommen var jeg. Uansett

Anonymkode: cd30e...664

Men da ble du og bonusbror behandlet likt. Dere delt rom. 

Poenget i mange diskusjoner her inne har jo vært at kun felles barn får eget rom. Men stebarn må dele eller ta til takke med det som ble til overs, altså særbehandling. Det er ikke ok. 

Anonymkode: 374c7...cfb

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Fru Banderas skrev:

Hva legger du i "dulles med herfra til månen"? Jeg tenker at bonusbarn bør ha minst det samme som de nye barna som kom etter dem. Minst. Dvs. har de yngre barna eget rom, har bonusbarn(a) det også. Reiser familien på ferie, skal bonusbarnet regnes med som en selvfølgelighet, osv.

Dulles med herfra til månen menes med så mangt: at de får dobbelt opp av absolutt alt, slipper å gjøre normal mengde arbeidsoppgaver i huset, slipper unna med dårlig oppførsel fordi det er jo stakkars og masse dyre gaver til jul og bursdag fordi det er jo stakkars siden vedkommende er skilsmissebarn, mens de andre søskna får normale gaver. Kan liste opp så mye mer, men håper jeg dekte nok nå. Har flere venner som hadde det slik og de var så ufordragelige frekke og kjipe å være med, noe en del av de dessverre fortsatt er som voksne. Mener at slik "overdulling" er en bjørnetjenste på lang sikt mot bonusbarna.

Anonymkode: 81085...f34

[Anonym bruker]

27 minutter siden, amandine skrev:

Sånn som du beskriver vil jeg tenke er omsorgssvikt, rett og slett. Ingen skal måtte vokse opp sånn.

Jeg ser det nå i dag som voksen. Jeg følte det ikke slik den gangen, for jeg hadde det heldigvis ikke slik hos mamma, der jeg bodde fast. Men vi dro aldri på ferie siden vi var mange og dårlig økonomi. Mamma visste ikke at det var slike kår for meg hos pappa, jeg sa ikke det til henne. For jeg trudde det var vanlig jeg. 

Anonymkode: 81085...f34

[Iiiiik]

Jeg tror kanskje ikke rommet i seg selv er det avgjørende, kanskje heller ikke om man får akkurat like dyre eller like mange gaver. Men når man tviler på at man er velkommen, eller om pappa/mamma er mer glad i de andre barna sine, da blir rommet, gavene og feriene konkrete uttrykk for dette. Min eldste var aldri med faren og hans familie på ferie, det ble for mange for dem å ha med seg hennes to barn og det ene fellesbarnet. Farens argument var at hun jo alltid var på ferie med oss, og at hun ville bli bortskjemt og få mer enn de andre hvis hun fikk reise på ferie med begge familiene sine. Da hun ble storesøster hos faren, fikk hun ikke komme dit på tre-fire samværshelger etter at broren var født, for det ble for slitsomt for dem. Selv kunne jeg ikke tenkt meg å dra på ferie uten alle barna mine. Da hun ble storesøster her, var det en selvfølge at hun skulle være med på «alt» og sikre at hun visste at hun var like viktig som broren. 

Hadde faren i det andre han gjorde vist henne at han elsker henne, hadde ikke det å bli hjemme når de andre dro på ferie vært så viktig. Hadde han trygget henne på at han tenker på henne like mye som de andre barna, hadde det ikke spilt noen rolle at fellesbarnet hos faren fikk dyrere julegaver enn henne. Nå er jenta 20 år og har helt klart en dårligere relasjon til faren og kona hans enn hun har til meg og mannen min. 

Det er vel flere feller man kan gå i når man har skilsmissebarn, men jeg tenker at det er bedre å gå i fella å legge for mye til rette for barnet enn det motsatte. 

[Nyttårs barn]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Blir litt betenkt når jeg leser her. Jeg har vokst opp som skilsmissebarn (en av få i min vennekrets). Annenhver helg reiste jeg og min bror til pappa, hans nye samboer og hennes sønn. Hennes sønn hadde eget rom (hans far var aldri tilstede). Jeg og bror delte rom. Vi hadde det fint hos pappa. Vi var med på ferier, min stemor - som virkelig var en BONUSmor, tok meg med overalt, jeg fikk alltid være med. Alltid inkludert. Til tross for at jeg kom til pappa m klær i en bag og ikke hadde eget rom. Kan med hånda på hjertet si at jeg aldri savnet å ha et eget soverom der. For velkommen var jeg. Uansett

Anonymkode: cd30e...664

 

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men da ble du og bonusbror behandlet likt. Dere delt rom. 

Poenget i mange diskusjoner her inne har jo vært at kun felles barn får eget rom. Men stebarn må dele eller ta til takke med det som ble til overs, altså særbehandling. Det er ikke ok. 

Anonymkode: 374c7...cfb

Hvis du hadde lest innlegget hennes ordentlig så hadde du sett at hun og hennes bror besøkte pappaen hennes som hadde fått ny kone med en sønn som bodde der hele tiden. Han hadde eget rom mens hun og hennes bror delte rom når de var på besøk. Noe annet hadde da også vært fullstendig idiotisk.

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men da ble du og bonusbror behandlet likt. Dere delt rom. 

Poenget i mange diskusjoner her inne har jo vært at kun felles barn får eget rom. Men stebarn må dele eller ta til takke med det som ble til overs, altså særbehandling. Det er ikke ok. 

Anonymkode: 374c7...cfb

Nei, jeg og bonusbror delte ikke rom, jeg og min bror delte rom.

Anonymkode: cd30e...664

[Nyttårs barn]

Tenker det er lov å bruke hodet også med bonusbarn. Klart at barnet skal inkluderes og behandles likt, men det blir jo feil at det skal forfordeles i forhold til nye søsken.

Så er det også en viss forskjell på det bonusbarnet som har to ressurssterke foreldre og det som har kun en. Om bonusbarnet bor hos mor som har dårlig økonomi og ikke har råd til ferier så er det selvsagt at dem må få være med på feriene som faren og hans familie drar på.

Noe av problemet er at det svært ofte er en grunn til at folk ender opp med å skille seg og de kanskje kan være ganske uenige om ting som rutiner, grenser, pengebruk, ferier, boforhold og lignende. 

[skinnfilla]

2 timer siden, Superdolly skrev:

I alle tråder jeg har lest her inne om stebarn, eller "bonusbarn", ropes det opp om dette: Hvorfor skal de få særbehandling? 

Særbehandling? Virkelig? De aller fleste trådene jeg leser her inne går på for eksempel: Hvordan kan vi slippe å måtte ha med stebarnet på ferie? Hvordan kan jeg slippe å ha med stebarnet på familiebilder? Hvordan kan jeg få en slutt på at stebarnet er her i jula? 

Og så kommer det noen - deriblant jeg - som skriver at stebarnet er din partners barn like mye som deres felles barn, og det må du godta. Da hyles det om urettferdighet og særbehandling.

Og jepp, kanskje ender de opp med to ferier. Men helt seriøst, hvordan tror du det er å være den som har to adresser, men ikke et hjem? Den som alltid må savne den ene av sine foreldre? Den som må reise hit og dit, og samtidig se at halvsøsken på to steder får være sammen med begge sine foreldre hver eneste dag, hver uke?

For noen år siden hadde et av mine barn besøk av en venn like etter jul. Vennen har skole foreldre og svært lite samvær med far. Vennen hadde fått dyre, fine julegaver av far. Mitt barn uttrykte misunnelse, vennen bare så lenge på mitt barn og sa: "Du får treffe faren din hver dag du..."

Det er faktisk ikke slik at unger synes det er så himmelropende fantastisk å måtte reise og flytte mellom to foreldre, få nye steforeldre og halvsøsken både her og der og alltid være en gjest. For når de ikke har eget rom, da blir rollen som gjest enda tydeligere. De hører ikke helt til, de er ikke en del av familien, de er på besøk. 

Jeg får så vondt inni meg av de trådene du nevner! 

Jenta mi, er som en datter for meg, hun har vært i mitt liv siden hun var 3 år, jeg har stelt, trøstet, lagt , lekt og alt som hører med et barn. 

Hun betyr så vanvittig mye for meg! 

Mamman hennes har dessverre ikke vært til stede og passet på henne som en mor bør. Mye alkohol og rus, og hun har derfor bodd hos oss. Vi har vært gjennom sorger og gleder sammen , vi har kranglet, oppmuntret,ledd, grått og kjeftet. Og kommet ut av det med et supert forhold!  

Det var meg hun kom til med problemer, hun kom til meg med gleder, forelskelser og vennskap. Vi har sittet oppe mang en natt , når angsten hennes spiser henne opp. 

Vi har kjempet for hennes selvstendighet , hjelp og trygghet. 

Hun klemte meg hardt og takket meg inderlig for all hjelp , den dagen hun fikk sin leilighet. Vi handlet og fylte skapene med alt som trengtes.   Da hun inviterte meg på kaffe og kake , felte jeg noen tårer for den flotte ,sterke jenta mi. Hun var så stolt! Og det er jammen jeg også. 

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

Jeg har selv møtt menn jeg har likt svært godt, og som har likt meg godt. Men siden de vil ha barn, så har jeg måtte avslutte med de. For jeg føler jeg ikke har kapasitet til flere barn, uten at det skal gå utover de jeg har. Og med tanke på hva de har opplevd med far, tror jeg heller ikke de hadde taklet det så bra, om jeg fikk barn med en ny.

Anonymkode: d4164...9b4

Du har VIRKELIG skjønt det! Så heldige barna dine er som har deg som mor.

Anonymkode: 717db...406

[Anonym bruker]

De skal ikke ha særbehandlig, de skal behandles likt som sine halvsøsken/stesøsken.

Det betyr ofte at de får dobbelt av ting, men det har de jammen fortjent som er skilsmissebarn. Det er det ENESTE positive ved å være skilsmissebarn, at de får dobbelt med ferie, bursdagsgaver osv.

At de skal ha rom og plass er en selvfølge. De har to hjem, og skal være like ønsket og velkommen i de begge.

Anonymkode: 13140...027