Anonym bruker Skrevet 1. januar 2019 #1 Skrevet 1. januar 2019 Hatt besøk av 2 åring i jula som dirigerer hele huset... «Sitt der, gå dit, nei vil ikke sitte ved siden av den, men den, flytt deg, nei...» Hyl og skrik... Foreldrene følger etter og følger unges hvert minste lille vink. Så får det barnet være med i leken, men ikke det barnet, i neste sekund snur det... Alle andre må forstå dette stakkars barnet som er så lite stakkars. Midt under middagen etter å ha bestemt hvor alle skal sitte, glasset kastes og alle må bytte plasser på nytt for barnet har ombestemt seg. Jeg har ærlig talt blitt steril i jula! Det er vel ikke slik det skal være å ha unger? Kan ikke huske å ha opplevd lignende med andre unger i slekta 😩 Kan ikke toåringer snakkes til? Anonymkode: e5673...efd
Superdolly Skrevet 1. januar 2019 #2 Skrevet 1. januar 2019 Disse foreldrene oppdrar en tyrann. Klart toåringer kan snakkes til! Og jeg hadde aldri i verden latt en toåring styre at jeg skulle bytte plass midt under en middag, altså. Stakkars barn som får lov å styre alt etter innfallsmetoden. Han/hun kommer til å bli et barn ingen vil like, hverken voksne eller andre barn. Her i huset har barna, når de var så små som to år, hatt egne stoler (tripptrapp) for å komme i passe høyde til et vanlig spisebord. Der stolen deres sto, var der de satt. Og hvor de voksne satt, kunne de ikke bestemme. Klart, av og til kunne de spørre pent om Bestemor kunne sitte ved siden av dem for eksempel, men ingen av dem hadde kommet på å rase og skrike og tvinge alle til å flytte på seg under et måltid. Barn liker å ha faste grenser, da vet de hva som gjelder og hvordan de skal oppføre seg. Å nekte ungene det er å gjøre dem en enorm bjørnetjeneste. Jeg hadde ikke orket å finne meg i slikt som du beskriver, og foreldrene hadde fått klar beskjed av meg.
Himmel og hav Skrevet 1. januar 2019 #3 Skrevet 1. januar 2019 Det er ikke rart at dette barnet er vanskelig. Foreldrene gir det jo stadig ansvar for å avgjøre og bestemme ting det ikke har forutsetninger til. F.eks. hvem som skal sitte hvor. Det er ikke en toårings jobb, men foreldrene gjør det til en. Det er ikke bare dårlig barneoppdragelse, det er nesten omsorgssvikt. Ikke rart at barnet er frustrert og stadig pusher etter hvor grensene går. Om det hadde skjedd i mitt hus, så hadde jeg satt grensene og sagt at "Her i huset er det jeg som bestemmer hvor alle skal sitte, og sånn er det", "Nei, ingen skal flytte seg nå." Da gjør du ungen en tjeneste, selv om foreldrene sikkert blir sure.
Fru Ugle Skrevet 1. januar 2019 #4 Skrevet 1. januar 2019 Disse foreldrene kommer til å få store problemer med dette barnet om ingen sier ifra at de må sette grenser for barnet. Og ikke minst kommer barnet til å slite.
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2019 #5 Skrevet 1. januar 2019 Her har våre barn egne stoler som de sitter på. Får vi besøk av barn yngre enn Min minste(2 år), får de stolen til 2 åringen og 2 åringen flyttes til tripp trapp stolen, største får da sitte på voksenstol. Vi skal nå ta bort minste sin stol, slik at han får tripp trappen og eldste voksenstol. Og begge faste plasser. Anonymkode: fae43...bce
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2019 #6 Skrevet 1. januar 2019 Hvorfor var det ingen som sa at dette ikke er OK? Noen må jo vekke disse foreldrene.. Anonymkode: a8ed3...1e4
Væpnet dame Skrevet 1. januar 2019 #7 Skrevet 1. januar 2019 Hvis du blir steril av at andre ikke kan oppdra barnet sitt, bør du revurdere selvtilliten din
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2019 #8 Skrevet 1. januar 2019 Jeg jobber med 16 stykk 1- og 2-åringer hver dag og dette er ikke normal oppførsel. Det er en alder hvor de vil bestemme mye og er opptatt av seg og sitt men de trenger voksne som gir mye omsorg og har faste grenser og rammer, hit men ikke lenger. De blir usikre av å få så mye makt og foreldre som ikke veileder. https://www.klikk.no/foreldre/disse-foreldrene-far-de-lykkeligste-barna-2348242 Anonymkode: 8d2ca...531
sug lut Skrevet 1. januar 2019 #9 Skrevet 1. januar 2019 Jøss. Hvorfor sa du ingenting i ditt eget hus?
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2019 #10 Skrevet 1. januar 2019 Jeg sa ikke noe direkte denne gang, men ga noen hint. Grunnen; jeg har null greie på unger og føler ikke jeg kan si noe til de to pedagogene med lang og bred erfaring 😔 Ser nå at jeg kanskje skal være litt mer direkte, om jeg opplever det samme en gang til. Kan ikke annet enn å se på det med humor nå som det er over (for denne gang), men det er ubeskrivelig mens det står på 😩 hi Anonymkode: e5673...efd
Fru Ugle Skrevet 1. januar 2019 #11 Skrevet 1. januar 2019 Jeg hadde aldri i livet latt denne 2- åringen holde på slik i mitt eget hus. Sier foreldrene ikke ifra om helt elementære ting, så gjør jeg det.
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2019 #12 Skrevet 1. januar 2019 36 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg sa ikke noe direkte denne gang, men ga noen hint. Grunnen; jeg har null greie på unger og føler ikke jeg kan si noe til de to pedagogene med lang og bred erfaring 😔 Ser nå at jeg kanskje skal være litt mer direkte, om jeg opplever det samme en gang til. Kan ikke annet enn å se på det med humor nå som det er over (for denne gang), men det er ubeskrivelig mens det står på 😩 hi Anonymkode: e5673...efd Forstår at det kan være vanskelig å si noe når begge foreldrene er tilstede og tydeligvis ikke tar tak i sitt barns oppførsel i andres hjem. Som foreldre kan det være vanskelig å vite hva som er viktigst å ta tak i når barnets vilje er sterk men må jo forvente normal oppførsel og i det minste ta tak i det helt åpenbare. Neste gang kan du si til barnet hva du ønsker i ditt hjem. Virker som det kan være enklere å adressere barnet direkte enn via foreldrene. Anonymkode: 8d2ca...531
Optatium Skrevet 1. januar 2019 #13 Skrevet 1. januar 2019 4 timer siden, sug lut skrev: Jøss. Hvorfor sa du ingenting i ditt eget hus? Basert på reaksjonen til de som svarer i tråden om den smattende treåringen skjønner jeg hvorfor folk kvier seg for å si noe, selv i eget hus. Til HI; min nå fire år gammel datter har aldri fått styre sånn. Noen ganger har hun fått bestemme hvem som sitter ved siden av henne, fordi det har vært en enkel måte å få henne fredfullt til bordet. Men, bare med nærmeste familie og kun den ene ved siden av. Slike tyranner som du beskriver her blir bare verre og verre med årene, og foreldrene vil få sitt svare strev med å temme henne/han.
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2019 #14 Skrevet 1. januar 2019 Min niese på 11 var slik som toåring. Og er sånn fremdeles. Problemet nå er at hun er lei seg, venneløs, ensom og frustrert, og foreldrene forstår ikke hvorfor.. Anonymkode: a9ad7...360
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2019 #15 Skrevet 1. januar 2019 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Min niese på 11 var slik som toåring. Og er sånn fremdeles. Problemet nå er at hun er lei seg, venneløs, ensom og frustrert, og foreldrene forstår ikke hvorfor.. Anonymkode: a9ad7...360 Min nevø på 12 og. Det er fremdeles hyl og skrik hvis ikke alle danser etter han sin pipe Anonymkode: 33860...43f
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2019 #16 Skrevet 1. januar 2019 Mine nieser og nevø har alle mange ganger insistert på å sitte ved siden av tante/onkel/fetter.. Det er en fase. 13-åringen sitter ikke klistret på meg mer ) I min erfaring er det sjeldent et problem å la de bestemme akkurat dette. Men jeg skjønner at hi snakker om et mønster her Anonymkode: c1999...f30
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2019 #17 Skrevet 1. januar 2019 Ingen som tenker at foreldrene bare lot barnet på vilja si fordi de var gjester hos noen andre. Det er sikkert en helt annen tone hjemme hos dem selv, jeg har selv erfart at foreldre gjør alt barnet vil bare for å roe det ned når de er på besøk hos noen (meg selv inkludert) Det er generelt mye stress for foreldre med «problembarn» rundt juletider og andre høytider. Slutt å vær så dømmende. Anonymkode: 60d25...01d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå