Anonym bruker Skrevet 31. desember 2018 #1 Skrevet 31. desember 2018 Kan dere si noe om tiden som ledet opp til at dere tok ut separasjon? Hvordan var forholdet? Her kan vi ha dager som er fantastiske, der jeg overhodet ikke skjønner hva jeg har tenkt på når jeg har vurdert skilsmisse. Men så snur alt like fort igjen, og så kan vi gå flere dager der vi omtrent ikke snakker til hverandre. Når jeg ser tilbake, innser jeg at jeg flere ganger det siste året har prøvd å innstille meg på at det går mot brudd. Jeg har lagd en plan for hvordan jeg skal klare meg økonomisk, har til og med sett meg ut et hus som kunne være aktuelt. Men så prøver jeg litt til. Vi har gått i terapi, bare så det er nevnt. Nå er jeg derimot redd jeg er i ferd med å miste alle følelser og all respekt for mannen min. Etter at noe fryktelig vanskelig hendte meg for en tid tilbake, har han flere ganger gjort et nummer ut av hvor vanskelig det har vært for han. Han har derimot ikke gitt uttrykk for noen medlidenhet med meg. Han er bare lei og sur. Jeg har prøvd å være støttende og holde spiriten oppe, men må innrømme at denne selvsentrerte siden av han har vært drepen for forholdet. Jeg vil nok sikkert fortsette å prøve, men er nysgjerrig på dere som faktisk har blitt skilte. Hvordan var tiden før bruddet? Hvordan visste dere at det var på tide å gå hvert til sitt? Anonymkode: 87849...e12
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2018 #2 Skrevet 31. desember 2018 Jeg ble skilt for 7 år siden. Kom hjem fra sommerferien med barna da han måtte jobbe den sommeren. Dvs han hadde beilet ei dame hele sommeren. Tiden før var fylt av barn, husarbeid og jobb for min del. Jeg gjorde alt. Prøvde alt for at vi skulle ha det fint, kjæreste kvelder osv. Han var kun på jobb, les venner i smug og hu dama. Jeg skjønte det med en gang jeg landet på flyplassen at noe var galt. Han brukte 3 dager på å si det. Jeg tok ut separasjon dagen etter da han faktisk bare meg vente så han kunne finne ut av ting med denne dama. Egoisten selv! Men vi er i dag de beste venner vi kan bli og samarbeider veldig godt om barna. Han fant ut med en gang at det var dumt å drite på draget med ei anna dame. Kutta ut alt og vært singel i vent på meg siden. Jeg selv har hatt samboer i 5 år og 2 nye barn. Det er nå slutt og hele familien håper på at jeg går tilbake til eksmannen. Men det er ingen følelser der. Anonymkode: 4b801...3fd
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2018 #3 Skrevet 31. desember 2018 Vi ble skilt for 10 år siden. Han er alkoholiker. Gikk ikke i terapi for han ville ikke..han var også kontrollerende, skulle ha kontroll på meg både økonomisk og sosialt. Det siste året brukte jeg på å finne ut løsninger for økonomi og bosted. Jeg var uten jobb og inntekt så ble mye styr. Da jeg gjorde det slutt nektet han å flytte ut fra felles leide bolig, ble 4 mnd med et rent helvete før jeg endelig fikk han ut! Mitt råd: tenk på deg og barna, lag en plan ❤️ Anonymkode: f7d60...3a9
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2018 #4 Skrevet 31. desember 2018 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: Vi ble skilt for 10 år siden. Han er alkoholiker. Gikk ikke i terapi for han ville ikke..han var også kontrollerende, skulle ha kontroll på meg både økonomisk og sosialt. Det siste året brukte jeg på å finne ut løsninger for økonomi og bosted. Jeg var uten jobb og inntekt så ble mye styr. Da jeg gjorde det slutt nektet han å flytte ut fra felles leide bolig, ble 4 mnd med et rent helvete før jeg endelig fikk han ut! Mitt råd: tenk på deg og barna, lag en plan ❤️ Anonymkode: f7d60...3a9 Hva slag plan lagde du ihht økonomi? Hvordan gikk det med samvær? Anonymkode: 11e69...349
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2018 #5 Skrevet 31. desember 2018 Takk for svar, begge to! Setter pris på det. Vil gjerne høre fra enda flere. Hater å gå kranglende inn i et nytt år. Det er ikke første gang heller. Hi Anonymkode: 87849...e12
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2018 #6 Skrevet 31. desember 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: Jeg ble skilt for 7 år siden. Kom hjem fra sommerferien med barna da han måtte jobbe den sommeren. Dvs han hadde beilet ei dame hele sommeren. Tiden før var fylt av barn, husarbeid og jobb for min del. Jeg gjorde alt. Prøvde alt for at vi skulle ha det fint, kjæreste kvelder osv. Han var kun på jobb, les venner i smug og hu dama. Jeg skjønte det med en gang jeg landet på flyplassen at noe var galt. Han brukte 3 dager på å si det. Jeg tok ut separasjon dagen etter da han faktisk bare meg vente så han kunne finne ut av ting med denne dama. Egoisten selv! Men vi er i dag de beste venner vi kan bli og samarbeider veldig godt om barna. Han fant ut med en gang at det var dumt å drite på draget med ei anna dame. Kutta ut alt og vært singel i vent på meg siden. Jeg selv har hatt samboer i 5 år og 2 nye barn. Det er nå slutt og hele familien håper på at jeg går tilbake til eksmannen. Men det er ingen følelser der. Anonymkode: 4b801...3fd Stakkars barn, for et kaos! Anonymkode: 20927...e2b
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2018 #7 Skrevet 31. desember 2018 12 minutter siden, Anonym bruker skrev: Stakkars barn, for et kaos! Anonymkode: 20927...e2b Hvilke kaos? Hadde det vært bedre å bli i et ekteskap hvor mannen er utro og ønsker at jeg finner meg i det? Hadde det vært bedre å bli med siste mannen som nå plutselig smugler og selger dop? Eller er det bedre at de to eldste har helger hos pappa. De to minste besøker annen familie med meg de helgene. De 4 har en mor som gjør alt for dem. De har et ryddig hjem. Hjemmelaget mat så godt som hver eneste dag. De har mye familie rundt seg. De har ingen materielle mangler. De er beskyttet fra det som er feil i livet. Så hvilket kaos ser du her? Anonymkode: 4b801...3fd
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2018 #8 Skrevet 31. desember 2018 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Hvilke kaos? Hadde det vært bedre å bli i et ekteskap hvor mannen er utro og ønsker at jeg finner meg i det? Hadde det vært bedre å bli med siste mannen som nå plutselig smugler og selger dop? Eller er det bedre at de to eldste har helger hos pappa. De to minste besøker annen familie med meg de helgene. De 4 har en mor som gjør alt for dem. De har et ryddig hjem. Hjemmelaget mat så godt som hver eneste dag. De har mye familie rundt seg. De har ingen materielle mangler. De er beskyttet fra det som er feil i livet. Så hvilket kaos ser du her? Anonymkode: 4b801...3fd En far som prioriterer kuken foran familien og bryter opp familien. En mor som "finner kjærligheten" på nytt og må få unger med han også, før det forholdet også rakner og ungene kastes ut i kaos igjen. En familie som står og ivrer etter at mor skal bli sammen med den utro drittsekken igjen, slik at det på nytt kan bli brudd når han fremdeles ikke klarer å holde kuken i buksa. En god mor, ryddig hjem og hjemmelaget mat er fint altså, men det veier ikke opp for tap av kjernefamilien. Og nei, jeg sier ikke at du skulle blitt hos din første ektemann. Men det ER faktisk lov å synes synd på unger som ikke er så heldige å vokse opp i et hjem med begge foreldre, der foreldrene elsker og respekterer hverandre, og der det ikke finnes eksmann, ekskone, stemor, stefar, halvsøsken, stesøsken og fandens oldemor. Anonymkode: 20927...e2b
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2018 #9 Skrevet 31. desember 2018 39 minutter siden, Anonym bruker skrev: En far som prioriterer kuken foran familien og bryter opp familien. En mor som "finner kjærligheten" på nytt og må få unger med han også, før det forholdet også rakner og ungene kastes ut i kaos igjen. En familie som står og ivrer etter at mor skal bli sammen med den utro drittsekken igjen, slik at det på nytt kan bli brudd når han fremdeles ikke klarer å holde kuken i buksa. En god mor, ryddig hjem og hjemmelaget mat er fint altså, men det veier ikke opp for tap av kjernefamilien. Og nei, jeg sier ikke at du skulle blitt hos din første ektemann. Men det ER faktisk lov å synes synd på unger som ikke er så heldige å vokse opp i et hjem med begge foreldre, der foreldrene elsker og respekterer hverandre, og der det ikke finnes eksmann, ekskone, stemor, stefar, halvsøsken, stesøsken og fandens oldemor. Anonymkode: 20927...e2b Ungene ønsker ikke far og mor sammen igjen. Mødre og søsken av foreldrene på hver side ja. Barna er elsket av mor og far. Men mor og far elsker ikke hverandre. Bedre å være elsket og ha ro i livet enn kaos sammen. Og jeg måtte ikke få barn med mann nummer to. Jeg fant ut at jeg var svanger 5 mnd på vei begge gangene. På spiral første gang. På p-piller andre gang. Med mensen begge gangene og under hele svangerskapet. Barna bor fast hos meg. Ikke noe eks her og der å forholde seg til. Anonymkode: 4b801...3fd
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2018 #10 Skrevet 31. desember 2018 Hi her. Jeg tenker at folk som føler seg så mye bedre enn alle andre kan opprette en egen tråd og lufte tankene sine der, ikke avspore denne. Anonymkode: 87849...e12
MollyOdd Skrevet 31. desember 2018 #11 Skrevet 31. desember 2018 Slutt for to år siden. Er naboer og veldig gode venner. Feirer alle høytider sammen og spiser middag flere ganger i uka. Ingen har ny partner enda.
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2019 #12 Skrevet 1. januar 2019 Jeg gikk fordi jeg var lei av å være mammaen og hushjelpen hans. Jeg jobbet, tok meg av babyen, gjorde husarbeidet, lagde middag, betalte regninger... Han gjorde litt av dette, av og til. Han brukte dagene i sofaen, med playstation og filmer. Når jeg gikk, fikk jeg bedre økonomi, siden pengene ikke ble brukt på tull og jeg var ikke lenger hushjelp og mamma til en voksen mann. Vi var kun samboere, ikke gift, men prinsippet er jo det samme. Anonymkode: 26180...17f
Anonym bruker Skrevet 2. januar 2019 #13 Skrevet 2. januar 2019 På 31.12.2018 den 18.04, Anonym bruker skrev: Hva slag plan lagde du ihht økonomi? Hvordan gikk det med samvær? Anonymkode: 11e69...349 Lagde meg oversikt, hadde møter med NAV, advokat og lege slik at jeg fikk best mulig løsning. Jeg begynte på skole også slik at jeg også fikk studiestøtte. Så kom jeg meg ut i jobb etterpå ang samvær så hadde han kun samvær på dagtid første halve året. De neste 10 årene har vært litt så som så, barna er der svært lite nå, de er lei. Anonymkode: f7d60...3a9
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2019 #14 Skrevet 3. januar 2019 Jeg hadde det som du med noen dager som var strålende, men de fleste dager var bånn i bøtta. Det var en sakte nedadgående spiral kan man si. De gode dagene kompliserte avgjørelse slik at jeg følte meg aldri helt sikker på at det å gå var riktig før jeg faktisk gjorde det. For meg og barna viste det seg å være veldig riktig. Selv om vi hadde gode dager også den siste tiden i forholdet så var mine følelser gått så langt at jeg hadde mistet respekten for han og følte forakt. Det var mildt sagt ikke bra for noen av oss. Dette og grunnleggende forskjellig verdisyn og mere til gjorde at det til slutt gikk utover helsen vår, både psykisk og fysisk (vondt i mage, hode, nakke, rygg og hjerteflimmer). Ungene var utagerende og hadde søvnforstyrrelser. Vi forsøkte å få hjelp, men når bare en åpner seg og er villig til å se seg selv i kortene er det klart det blir vanskelig å jobbe med. Vi ble sammen enig om å avslutte forholdet for ett år siden. Ungene og jeg har fått det mye bedre etter skilsmissen. Vi har ikke helseproblemer lenger og har det generelt mye bedre. Økonomisk er det klart trangere, men ikke mer enn at man tilpasser seg. Dessverre så sliter han mer psykisk etter bruddet noe som også påvirker meg. Det er ikke så greit å vite at jeg har fått det kjempe bra, når han har det så tungt. Men han må bare jobbe seg gjennom det. Akkurat nå håper jeg mest at han kan finne seg ei søt og snill jente som kan bli kjæresten hans. Anonymkode: 30881...3f7
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå