Gå til innhold

Dilemma


Anbefalte innlegg

Skrevet

I det siste har jeg så ofte tenkt at jeg vil gå fra mannen min. Det har vært så mye krangling og vi er så forskjellige. Har jobb og bra inntekt. Men ingen familie i Norge som kan støtte meg og hjelpe. Vi har to barn. Dilemma er stor.

Anonymkode: c3b09...f6a

Videoannonse
Annonse
Skrevet
22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

I det siste har jeg så ofte tenkt at jeg vil gå fra mannen min. Det har vært så mye krangling og vi er så forskjellige. Har jobb og bra inntekt. Men ingen familie i Norge som kan støtte meg og hjelpe. Vi har to barn. Dilemma er stor.

Anonymkode: c3b09...f6a

Gå fra hverandre. 

Anonymkode: 6d6a9...a6b

Skrevet

Gå fra hverandre, gjør det på en ordentlig måte for barna sin skyld :) 

Anonymkode: 50ebf...f9f

Skrevet

Parterapi eller familievernkontoret. 

Enkelt å bare gå men jeg tenker at disse tankene har vel kommet pga all kranglingen. 

Vi krangla mye en periode og jeg hadde kofferten klar. Men er glad jeg ble igjen, for det endret seg til det bedre med litt arbeid. 

Gresset er nødvendigvis ikke grønnere på den andre siden, det vil alltid være diskusjoner og man er aldri 100% i lengden. 

Anonymkode: c0015...ad8

Skrevet
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Parterapi eller familievernkontoret. 

Enkelt å bare gå men jeg tenker at disse tankene har vel kommet pga all kranglingen. 

Vi krangla mye en periode og jeg hadde kofferten klar. Men er glad jeg ble igjen, for det endret seg til det bedre med litt arbeid. 

Gresset er nødvendigvis ikke grønnere på den andre siden, det vil alltid være diskusjoner og man er aldri 100% i lengden. 

Anonymkode: c0015...ad8

100% fornøyd  skulle det stå :)

Anonymkode: c0015...ad8

Skrevet

gå fra hverandre,men ikke nekt far samvær eller røm til hjemlandet med dem

Anonymkode: 243de...82d

Skrevet

Takk for svar! Å nekte samvær eller rømme har aldri vært alternativ. Ungene er glad i faren, har familie og venner her og jeg har god jobb og venner. Har prøvd å snakke med mannen om parterapi, men det virker som om han ikke vil forstå at jeg mener seriøst. Av og til skulle jeg ønske at han tar det første skrittet fordi jeg ikke får det til. Som sagt, føler jeg at det å ikke ha noen i nærheten som kan stille opp og støtte meg når det trenges, er det som hindrer meg til å ta avgjørelsen.

Anonymkode: c3b09...f6a

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...