Tåler dere at andre snakker til barna?

[Anonym bruker]

Det gjør visst ikke jeg.

 

Seksåringen er inne i en krevende fase vi ikke helt har funnet ut av. Rullegardina har gått ned to-tre ganger i løpet av jula. Nå er besteforeldrene snurte for at de ikke har fått bestemme hvordan jeg skal håndtere det.

De kommer inn og blander seg mens jeg snakker med han, og mener jeg ikke tåler at andre snakker til han og undergraver dem når jeg ikke følger deres innspill.

Jeg opplever at han bare går enda mer i lås når de skal «hjelpe».

 

Tar jeg feil? 

Anonymkode: 5ffc8...e35

[HeiteH]

Ja, det tåler jeg, men ikke dersom jeg allerede er i gang med å snakke til dem- da vil jeg ikke ha innblanding. Kan fint tåler en tilbakemelding etterpå om hva jeg eventuelt kunne gjort annerledes. 

[Anonym bruker]

Ja, men har såpass oppegående familie som ikke blander seg om jeg allerede snakker til de. Jeg kan fint snakke til andre sine barn også. Iallfall om foreldrene ikke klarer det selv. Tenker det er helt greit å gjøre. Altfor mange "slappe" foreldre der ute. 

Anonymkode: e91c6...2ea

[Polly-Esther]

Jeg tåler det, hvis jeg er enig, hehe.. Men hvis jeg blir avbrutt (slik du beskriver) eller jeg mener noen er urimelige, da tåler jeg det dårlig. Generelt syne jeg det er dårlig stil å blande seg når noen alt står i en slik situasjon. Min mor har en tendens til å gjøre det samme 😤

[frk Nilsen]

Ja, jeg regner med at andre voksne snakker til barna mine om jeg ikke er der eller ikke gjør det, men å bli avbrutt midt i situasjonen der jeg snakker liker jeg dårlig. Det er ganske uhøflig, og om man er uenig er det bedre å ta det med vedkommende i etterkant, ikke midt i kampens hete. 

[Anonym bruker]

Jeg tåler at andre prater til barna mine, men ikke når jeg allerede før det selv. Hadde mine foreldre begynt sånn skoln dine, hadde jeg forklart dem, uten barna til stede, at det ikke er jeg som undergraver dem, men de som undergraver meg når de bryter inn. 

Anonymkode: 0fb9e...5a7

[Anonym bruker]

Helt enig med andre her - snakker jeg allerede med barnet så la meg ta meg av det. Er de uenig i måten kan man ta det opp etterpå, uten barna tilstede. 

Hvis jeg ikke er der så håper jeg andre snakker til barna, det skal ikke være "feitt vilt" selv om jeg ikke er tilstede. 

Anonymkode: 6d29a...8cb

[Valkyriemamma]

Innblanding i situasjonen er ikkje greit, med mindre det er ein liten kommentar som t.d. "No må du gjera som mor di seier". Det viser berre støtte! Det kan sjølvsagt gjera vondt værre, men det er i det minste godt meint!

Ein skal aldri vise at ein er uenig i ei situasjonshåndtering forran barnet! Uansett kor uenig du er, skal du "nikke og smile", og ta det opp med vedkommande etterpå! Sjølv når det er bestemor som håndterer situasjonen med ditt barn, på ein måte du ikkje liker, skal du ta det opp med ho etterpå! 

Men det at andre snakker til barnet, når eg ikkje er der, er absolutt heilt i orden! Det er ikkje berre foreldre som har oppdragarrollen i barna sine liv! Skule, trenar, dirigent, familie o.l. er alle med på denne jobben!

[Anonym bruker]

39 minutter siden, frk Nilsen skrev:

Ja, jeg regner med at andre voksne snakker til barna mine om jeg ikke er der eller ikke gjør det, men å bli avbrutt midt i situasjonen der jeg snakker liker jeg dårlig. Det er ganske uhøflig, og om man er uenig er det bedre å ta det med vedkommende i etterkant, ikke midt i kampens hete. 

Men man har da ingenting med å komme og si at man er uenig. Foreldrene har noe med barnas oppdragelse å gjøre, ingen andre. 

Dvs besteforeldre osv. kan ha regler hjemme hos seg selv. De kan ha forventninger om oppførsel. 

Men hvis noen hadde kommet og sagt at de var uenige i min oppdragelse, tatt meg til siden og sagt det, hadde jeg ikke orket dem noe mer. 

Anonymkode: 6923e...7ea

[Anonym bruker]

Tåler det generelt ja, men hadde nok ikke blitt blid i den situasjonen du beskriver. Det tror jeg heldigvis ikke jeg har opplevd.

Anonymkode: f4e02...8ed

[Anonym bruker]

Det kommer helt Ann på, hvis det er en situasjon hvor jeg kanskje ikke har fått med meg at noe skjer/har skjedd så absolutt. Men synes generelt at man ikke skal blande seg inn i hvordan andre oppdrar barna sine. Jeg kjenner mine barn best, og hvet bedre hvordan jeg kan snakke til barna. Eksempelvis har jeg en som er veldig pliktoppfyllende, og blir fort lei seg når hen skjønner at hen har gjort noe dumt. Mens den andre er litt mindre moden og trenger tilsnakk på en annen måte. Opplever også at mange ikke ser hele situasjonen og brøler fra seg, uten å tenke seg om en gang eller to.

Anonymkode: 2f193...be4

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det kommer helt Ann på, hvis det er en situasjon hvor jeg kanskje ikke har fått med meg at noe skjer/har skjedd så absolutt. Men synes generelt at man ikke skal blande seg inn i hvordan andre oppdrar barna sine. Jeg kjenner mine barn best, og hvet bedre hvordan jeg kan snakke til barna. Eksempelvis har jeg en som er veldig pliktoppfyllende, og blir fort lei seg når hen skjønner at hen har gjort noe dumt. Mens den andre er litt mindre moden og trenger tilsnakk på en annen måte. Opplever også at mange ikke ser hele situasjonen og brøler fra seg, uten å tenke seg om en gang eller to.

Anonymkode: 2f193...be4

Før noen påpeker det så gjør jeg det selv: vet! Skrivefeil er jo helt krise her inne😱😱😱

Anonymkode: 2f193...be4

[Anonym bruker]

De må gjerne snakke til barna hvis jeg ikke er til stede eller hvis ungene mine gjør noe ufint hjemme hos folk som jeg ikke legger merke til, men jeg blir råforbanna når noen kommer å skal blande seg inn å "hjelpe" meg å snakke til barna når jeg allerede gjør det. Det virker helt i mot sin hensikt, ungene går i lås sånn som din, og det er jammen ikke rart heller. Å stå å bli irettesatt av to voksne som er dobbel deres størrelse kan ikke være noe greit for dem. Det holder at én snakker til dem. 

Anonymkode: 91929...431

[Anonym bruker]

Jeg tåler at andre snakker til mine barn, det syns jeg igrunn bare er bra. Ungene har godt av å lære at vi reagerer på ulike ting, ulike konsekvenser osv. Men jeg liker ikke at noen blander seg inn når jeg snakker til barna eller de omgjør konsekvenser jeg har gitt. Heldigvis er min familie like på det området, er vi uenige tar vi det evt siden uten barn. Nå er vist jeg og min far strengest sier ungene, men de som finner på mest rampestreker. 

 

Anonymkode: f1e3d...325

[Anonym bruker]

Jeg gjør, men naboene gjør tydeligvis ikke... 🤦‍♀️

Anonymkode: e622a...fa1

[Anonym bruker]

Jeg har en sensitiv gutt så når jeg er der er det ikke nødvendig at andre snakker til han,det klarer jeg helt fint selv. 

Anonymkode: c15e7...4f1

[Anonym bruker]

-Ikke når jeg alledere snakker til barnet. Uting at flere voksne snakker til et barn samtidig.

- voksne må forstå at familieselskaper gjør barn ekstra gira, og at det også kan være fordi man er mye inne. Barn må lære seg å tilpasse seg, og tåle å bli snakket til når det blir for voldsomt.

- barnløse familiemedlemmer, eller de med store/voksne barn må tåle litt og forstå at kjeft fra onkelen man møter en gang i mnd setter dypere spor, og ødelegger relasjonen.

Anonymkode: 4f95e...12e

[Anonym bruker]

Har ingenting i mot at noen snakker til barna mine om det gjør noe de ikke har lov til, og evt backer meg opp når jeg snakker til de. Men innblanding som du beskriver irriterer meg...

Anonymkode: d1a1b...e9b

[Anonym bruker]

Tåler så klart det.. men ingen skal overprøve meg foran mine barn. Det finner jeg meg ikke i. Hvis min mor blander seg på måten jeg korrigerer mine barn, når jeg gjør det... Det er ikke greit. 

Det at andre korrigerer/snakker til mine barn ser jeg på som positivt dersom det er berettiget   Det hjelper nok mine barn å forstå de sosiale kodene/ reglene. 

Anonymkode: 3e886...7b1

[Anonym bruker]

Ja hvis det er riktig så er det helt greit, ellers ikke

Anonymkode: 963f4...f1f

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det gjør visst ikke jeg.

 

Seksåringen er inne i en krevende fase vi ikke helt har funnet ut av. Rullegardina har gått ned to-tre ganger i løpet av jula. Nå er besteforeldrene snurte for at de ikke har fått bestemme hvordan jeg skal håndtere det.

De kommer inn og blander seg mens jeg snakker med han, og mener jeg ikke tåler at andre snakker til han og undergraver dem når jeg ikke følger deres innspill.

Jeg opplever at han bare går enda mer i lås når de skal «hjelpe».

 

Tar jeg feil? 

Anonymkode: 5ffc8...e35

Hvis ikke jeg er der når det skjer noe tåler jeg det, men når jeg er der er det min jobb. 

Men ingen får kjefte og brøle til mine barn. 

Anonymkode: 6d96e...f95

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men man har da ingenting med å komme og si at man er uenig. Foreldrene har noe med barnas oppdragelse å gjøre, ingen andre. 

Dvs besteforeldre osv. kan ha regler hjemme hos seg selv. De kan ha forventninger om oppførsel. 

Men hvis noen hadde kommet og sagt at de var uenige i min oppdragelse, tatt meg til siden og sagt det, hadde jeg ikke orket dem noe mer. 

Anonymkode: 6923e...7ea

Enig med deg. 😊

Hele min familie er i mot min oppdrager stil. Jeg snakker med barna mine, i motsetning til dem. De mener at barn  skal trues og kjeftes på. De voksne har alltid rett, og barn skal bare sees ikke høres. Jeg er så dritt lei deres stil, har aldri kommentert deres stil, men de kan komme med råd i hytt og pine til meg.

Og nå er jeg visst fæl som ikke vil ha deres råd. Jeg trenger ingen råd. Barna mine gjør sjeldent noe galt. De hører på meg . Alle andre syns barna mine er gode unger. 

Men familien min vil at jeg skal være som dem . Men vi får se da.. om mine barn prøver å ta selvmord, må gå til psykolog store deler av barndom og ungdomsårene, gå på antidepressiva, ha store utfordringer med angst og depresjoner , spiseforstyrrelser og for ikke å snakke om å være helt tullete sosialt. Alle 6 barna sliter i dag. 

Det er en grunn til at jeg gjør det motsatte. 

Jeg tåler , og syns det er fint at andre voksne snakker til mine barn hvis de gjør noe galt. Men at de får gå fra bordet etter 45 min i selskap, syns jeg er helt greit. Men jeg er visst en ræva mor for det. 

Anonymkode: de99d...e63

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke vært mye på besøk der. Folk må gjerne snakke til meg og mitt barn, men de får høre det om de er helt urimelige. Jeg har en far som ikke tåler barn som gråter uten stopp (uansett årsak) og som foretrekker disiplin fremfor trøst. Han får pent beskjed om å holde kjeft hvis han blander seg i min oppdragelse. Andre må gjerne blande seg, men jeg tolerer ikke folk av typen: nå må du slutte å grine. 

Anonymkode: fec46...9e4