Be meg ta meg sammen

[Anonym bruker]

Hjemlengsel gnager. Jeg er på ferie hos min familie og jeg savner hjemstedet mitt mer og mer. Vennlig og hjelpsom familie, lite og oversiktelige by, enkelt liv. Og kan ikke flytte, har et barn på 9 med en pappa som bor der vi bor nå og ny samboer med jobb han elsker der vi bor, 12 t unna mitt hjemsted. Jeg trives ikke sørlig der men er der fordi de andre i min familie har sin tilhørighet der. Dermed er det min oppgave å sørge for å trives der. Det er mao ikke et alternativ. Spark i meg damer, jeg er 32 år, må ta meg sammen. Eventuelt flytte når barna er store. 

Anonymkode: 4f922...9bd

[Banderas]

Så andres lykke er viktigere enn din?

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Mrs. Meisebolle skrev:

Så andres lykke er viktigere enn din?

Tja, barnets lykke vil jeg faktisk påstå er viktigere enn mors. Dersom barnet og far har et godt forhold og han har normalt samvær eller mer vil jeg påstå det er egoistisk å ta med seg en 9åring 12 timer unna, så fremst hun trives og har venner der hun bor. 

Er hun dermed et offer for mobbing kan flytting være mulighet for en ny start, men det er i så fall et annet spørsmål. 

Anonymkode: 8e758...d5d

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Mrs. Meisebolle skrev:

Så andres lykke er viktigere enn din?

Selvsagt er barnets lykke og kontakt med både far og mor viktigere enn den voksnes trivsel. 

Sånn er det å være foreldre. 

Anonymkode: d1d06...8ac

[Banderas]

Far kan flytte etter.

[Anonym bruker]

Han har ungen annenhver helg. Hatt hele tiden. 

Anonymkode: 4f922...9bd

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Mrs. Meisebolle skrev:

Far kan flytte etter.

Så hi sin lykke er viktigere enn fars? 

Anonymkode: d1d06...8ac

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Mrs. Meisebolle skrev:

Far kan flytte etter.

Nå tuller du vel?

Syns jeg ser det. Mor river 9åringen ut av den kjente og trygge skolen hvor hun har vennene sine for å flytte 12 timer unna. Far må si opp jobben og flytte etter. Samboeren til far må også si opp jobben sin og flytte til fars ekskjæreste sitt hjemsted. Eventuelt må far og ny samboer gå i fra hverandre. 

HI, jeg skjønner deg. Men jeg tror du egentlig vet selv at du ikke kan gjøre flytte enda. 

 

Anonymkode: 8e758...d5d

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå tuller du vel?

Syns jeg ser det. Mor river 9åringen ut av den kjente og trygge skolen hvor hun har vennene sine for å flytte 12 timer unna. Far må si opp jobben og flytte etter. Samboeren til far må også si opp jobben sin og flytte til fars ekskjæreste sitt hjemsted. Eventuelt må far og ny samboer gå i fra hverandre. 

HI, jeg skjønner deg. Men jeg tror du egentlig vet selv at du ikke kan gjøre flytte enda. 

 

Anonymkode: 8e758...d5d

Ja, jeg ser flytting som umulig men sørger litt over det. Tenkte tråden skulle kjefte på meg så jeg innså hvilket i-landsproblem jeg sysler med. 

 

På den andre siden må jeg innrømme at jeg som alenemor, før nåværende samboer, forstå de som flytter. Har man ikke jobb og barnet er hos far hver helg og man er totalt strupet økonomisk og nettverksmulighetene. Så er det etter min mening barnets beste å flytte med hovedforsørger på bekostning av samværsfrekvens med samværsforelder. Hadde et annet standpunkt før jeg kjente det på kroppen selv. 

 

Hi

Anonymkode: 4f922...9bd

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Mrs. Meisebolle skrev:

Far kan flytte etter.

Super ide!

9 åringen må slutte på skolen og flytte fra vennene sine, far må si opp jobb, finne seg ny, selge hus og kjøpe seg nytt, fars ev samboer må også bytte jobb eller gjøre det slutt, hi sin samboer likeså... alt fordi hi har hjemlengsel  

Det ER lov å tenke før man skriver. 

Anonymkode: d1d06...8ac

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Super ide!

9 åringen må slutte på skolen og flytte fra vennene sine, far må si opp jobb, finne seg ny, selge hus og kjøpe seg nytt, fars ev samboer må også bytte jobb eller gjøre det slutt, hi sin samboer likeså... alt fordi hi har hjemlengsel  

Det ER lov å tenke før man skriver. 

Anonymkode: d1d06...8ac

Altså, far hadde ikke flytta etter. Han er mer opptatt av seg selv, fasaden og det gigantiske huset sitt. Problemstillingen er ikke der lengre da jeg HAR en samboer og et for stort barn. Bare lengta hjem! Noen andre kan vel relatere seg til det uten at det skal diskuteres hvorvidt fars samboer skal si opp jobben eller skulle seg. Det ville aldri vært et alternativ uansett utfall 🙈

Anonymkode: 4f922...9bd

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg ser flytting som umulig men sørger litt over det. Tenkte tråden skulle kjefte på meg så jeg innså hvilket i-landsproblem jeg sysler med. 

 

På den andre siden må jeg innrømme at jeg som alenemor, før nåværende samboer, forstå de som flytter. Har man ikke jobb og barnet er hos far hver helg og man er totalt strupet økonomisk og nettverksmulighetene. Så er det etter min mening barnets beste å flytte med hovedforsørger på bekostning av samværsfrekvens med samværsforelder. Hadde et annet standpunkt før jeg kjente det på kroppen selv. 

 

Hi

Anonymkode: 4f922...9bd

Jeg skjønner deg, altså. Virkelig, jeg skjønner at du gjerne vil flytte og at det er vanskelig å bo et sted hvor man ikke trives. Og det er godt at du også skjønner selv at du ikke kan gjøre det. Jeg tror ikke du er egoistisk bare fordi du leker med tanken, fordi det virker som du allikevel skjønner at det bare blir med tanken. Hun som foreslo at far kunne flytte etter burde derimot tenke litt før hun skriver. 

Anonymkode: 8e758...d5d

[Yellow Brick Road]

Min løsning på lignende tilfeller, ikke bare flytting, men andre ting jeg sørger over av en eller andre grunn, er at jeg gir meg selv lov til å sørge, være lei med, sint, deppe hva som helst (uten at det går utover andre, selvfølgelig) en gitt stund, og så må jeg legge en plan for hvordan jeg skal gå framover og rett og slett gi slipp på sorgen og lengselen og gå 100% inn for at "her skal jeg bo og leve og det skal jeg gjøre på best mulig måte." Og etter det er det rett og slett ikke lov å sørge lenger.  Da er det tid for å se det som er bra med å bo der du bor nå og gjøre gode ting ut av det. 

Den type sorg og lengsel har nemlig tendenser til å bygge seg opp når man først lar den få lov til det, så det må ofte litt hard skyts til. Og så er det også lett å glorifisere og kanskje lengter du etter noe som egentlig ikke finnes. Husk at det er stor forskjell på å være på ferie og å flytte tilbake til plassen. Det er langt fra sikkert at det ville ha blitt så bra som drømmen din sier. 

Brutalt? Ja, kanskje. Men ofte er det best å rive plasteret av fort og greitt og ikke sette på nytt.

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Altså, far hadde ikke flytta etter. Han er mer opptatt av seg selv, fasaden og det gigantiske huset sitt. Problemstillingen er ikke der lengre da jeg HAR en samboer og et for stort barn. Bare lengta hjem! Noen andre kan vel relatere seg til det uten at det skal diskuteres hvorvidt fars samboer skal si opp jobben eller skulle seg. Det ville aldri vært et alternativ uansett utfall 🙈

Anonymkode: 4f922...9bd

Det skjønner jeg godt, jeg blir bare litt matt av dem som kaster ut 'forslsg' som er fullstendig urealistiske. 

Følelsene dine er veldig forståelige, det samme er argumentene dine for at du ikke kan følge drømmen din nå. 

Livet blir sjelden helt slik vi ønsker det, så da får man bare gjøre det beste ut av det. Og så har du jo muligheten til å gjøre noe med drømmen din om ikke altfor mange år. 

Anonymkode: d1d06...8ac

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg godt, men slike innlegg er viktige.

For det er et viktig valg man tar når man velger å få barn med en mann som er fra et sted langt fra ditt eget hjemsted. Der man slår seg ned og får barn blir man boende, for det blir barnets hjemsted.

Jeg tenkte meg veldig godt om, og hadde flere runder hvor jeg bestemte og ombestemte meg før valget ble tatt. Jeg visste at mannen vanskelig kunne flytte på seg pga jobb (han jobber med båt og jeg kommer fra midt inni landet), mens jeg med min utdanning (sykepleier) kan bo nærmest hvor som helst. Derfor ble det hans hjemsted som ble vårt hjemsted og dermed barnas hjemsted.

Jeg visste da at jeg måtte bli boende uansett hva som skjedde med forholdet vårt, for barna våre vokser opp her. Nå har ikke vi blitt skilt da, vi er sammen på 22. året, men det var ikke alltid lett å bli her. I perioden før jeg slo skikkelig rot og fikk mitt eget nettverk her savnet jeg hjemstedet mitt mer enn jeg gjør i dag.

Det er viktig å tenke gjennom disse tingene nøye før man setter barn til verden.

Anonymkode: 0b28e...f8f

[Anonym bruker]

her var det mye meg meg meg. Sett ungen før dine egene behov

Anonymkode: 72465...b69

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

her var det mye meg meg meg. Sett ungen før dine egene behov

Anonymkode: 72465...b69

Er det ikke det hun gjør da? 

Er det ikke lov å ha hjemlengsel og få sånne tanker ut? Mye mulig disse kommentarene hun får hjelper hun litt på veien videre også. Kanskje hun bare måtte få det ut og lese at andre kanskje hadde samme "problem/tanker" som hun selv. Noe som faktisk kan hjelpe. 

Jeg har lest tråden og alle kommentarene her og kan ikke akkurat se at hun tenker kun på seg selv. 

Anonymkode: 7758d...e3e

[Yellow Brick Road]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

her var det mye meg meg meg. Sett ungen før dine egene behov

Anonymkode: 72465...b69

Helt uenig. Tvert i mot, vil jeg heller si. HI sier klart i fra at hun ikke kan / kommer til å flytte, hun ber om råd for å håndtere det. Og det må hun få lov til!