Anonym bruker Skrevet 29. desember 2018 #1 Skrevet 29. desember 2018 hvordan forholde seg til det? Det sårer. F.eks. kan jeg kun komme på overnattingsbesøk dersom mine søsken ikke skal være der. For da er det ikke plass til meg. Jeg og mitt søsken var/er begge nylig i en boligkrise. Jeg skulle få leie hos foreldrene mine dersom søskenet mitt takket nei. Det var aldri snakk om at vi satte oss ned og pratet om det eller fant en løsning sammen. Det var liksom helt naturlig at søskenet mitt hadde førsteretten. Et annet søsken av meg fikk ferie til 50 000, jeg fikk ingenting annet enn historier om ferien gnidd inn i ansiktet. Jeg hadde forresten vært døden nær en måned før så hadde trengt en ferie. Hvis man først skal dele ut ferier til voksne mennesker, mener jeg. Det var bare noen eksempler. Men nå i jula har jeg følt at jeg ikke er velkommen. Anonymkode: 3cfc9...216
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2018 #2 Skrevet 29. desember 2018 Forstår det er leit, men tenker du får best ut av livet ditt med å la være med å tenke på det. Fyll livet ditt med egne ferieturer og innhold ut fra hva du kan og vil. Anonymkode: ca4b2...89c
Anonym bruker Skrevet 30. desember 2018 #4 Skrevet 30. desember 2018 8 timer siden, Anonym bruker skrev: Forstår det er leit, men tenker du får best ut av livet ditt med å la være med å tenke på det. Fyll livet ditt med egne ferieturer og innhold ut fra hva du kan og vil. Anonymkode: ca4b2...89c Ja.. og stort sett gjør eg ikkje det heller. Anonymkode: 3cfc9...216
Anonym bruker Skrevet 30. desember 2018 #5 Skrevet 30. desember 2018 5 timer siden, Fru Ugle skrev: Konfrontert dem? Litt skummelt. Eg har ikkje lyst til å skape krangling Anonymkode: 3cfc9...216
Anonym bruker Skrevet 30. desember 2018 #6 Skrevet 30. desember 2018 Det er sårt! Føler litt på det samme her. Mitt eneste råd er å ikke gi mer tilbake enn du får, for da blir du bare skuffet. Min mor har alltid favorisert mine søsken, jeg har vært den "trygge" havnen som hun har tatt for gitt, mens hun har jobbet for å få oppmerksomheten til de andre, ved å gi oftere og dyrere gaver, alltid være blid og hyggelig til dem for så å hyle og skrike til meg om alt hun er misfornøyd med i livet sitt. Jeg har rett og slett sluttet å prioritere henne. I år satt hun alene på julaften fordi jeg nå har bestemt meg for å gjøre det JEG vil og det som gjør meg og min familie godt. Vi besøker henne sjelden og inviterer henne sjelden til oss. Jeg prioriterer resten av familien og nå har jeg endelig klart å få "fred" fra følelsen av å være mindre verdt enn mine søsken. Anonymkode: cf882...b7e
Anonym bruker Skrevet 30. desember 2018 #7 Skrevet 30. desember 2018 hadde tatt dette opp,ikke greit i det hele tatt Anonymkode: e9404...76a
Fru Ugle Skrevet 30. desember 2018 #8 Skrevet 30. desember 2018 4 timer siden, Anonym bruker skrev: Litt skummelt. Eg har ikkje lyst til å skape krangling Anonymkode: 3cfc9...216 Er det ikke bedre det, å få ut det du har hatt på hjertet ditt så lenge?
Anonym bruker Skrevet 30. desember 2018 #9 Skrevet 30. desember 2018 Prøv å få snakke med de, eller rett og slett kutt kontakten!! Anonymkode: ae5c3...02c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå