Behandle dyr som mennesker

[Anonym bruker]

Jeg er i en litt kinkig situasjon, jeg trenger råd om hvordan jeg bør opptre.

Min aller beste venninne siden barnbens av har ikke barn, men tre hunder. Dessverre etter mange forsøk klaffet det ikke å få barn. Hundene er nok en slags erstatning for barna de aldri fikk. 

Hun behandler hundene på en måte som rett og slett gjør det vanskelig å forholde meg til henne lenger på en normal måte. 

De kjører hundene 5 mil hver dag for å gå i «barnehage» for hunder, hundene har klær som er spesialsydd i utlandet, og egne senger. 

Før var hun en morsom og sprudlende jente, men nå tar det hund/barn opplegget helt av. Hun ringer meg for hun er sint på vår tredje venninne fordi hun ikke hadde kjøpt julegave for like mye som hun hadde gitt til deres unger. De forventer altså julegave til dyrene sine. Og nå står begi midten. Forstår jo vår andre venninne godt, men vil ikke si noe..

I starten hørte jeg på mye om hundene og la god-viljen til, men det her har gått for langt! Hun forteller i det kjedsommelige om hvordan hundene ligger, spiser, koser etc etc. Og kaller de for barn, ikke hunder. 

Jeg synes selvsagt synd på de, men samtidig isoleres de mer og mer og lever mer og mer i en boble hvor de behandler dyr som barna dems.

Hva ville dere gjort? Jattet med galskapen?

Anonymkode: e636a...595

[Anonym bruker]

Jeg ville jattet med galskapen, så lenge det ikke er min diskusjon så driter jeg i å blande meg. 

Anonymkode: 95202...f40

[Anonym bruker]

Jeg hadde sagt noe den dagen de hadde spurt om min mening. Inntil da hadde jeg vært taus. Jeg blander meg minst mulig i andre sine krangler. 

Anonymkode: c7a13...964

[Anonym bruker]

Dette høres dessverre sykt ut. Men det spørs om du oppnår noe ved å ta det opp 🤔 

Anonymkode: 9ef0f...993

[Anonym bruker]

Au... 

Den dama trenger hjelp, dette er helt klart langt fra sunt. Men... Er det din oppgave å ta denne kampen? 

 

Anonymkode: 6c8a8...dc1

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er i en litt kinkig situasjon, jeg trenger råd om hvordan jeg bør opptre.

Min aller beste venninne siden barnbens av har ikke barn, men tre hunder. Dessverre etter mange forsøk klaffet det ikke å få barn. Hundene er nok en slags erstatning for barna de aldri fikk. 

Hun behandler hundene på en måte som rett og slett gjør det vanskelig å forholde meg til henne lenger på en normal måte. 

De kjører hundene 5 mil hver dag for å gå i «barnehage» for hunder, hundene har klær som er spesialsydd i utlandet, og egne senger. 

Før var hun en morsom og sprudlende jente, men nå tar det hund/barn opplegget helt av. Hun ringer meg for hun er sint på vår tredje venninne fordi hun ikke hadde kjøpt julegave for like mye som hun hadde gitt til deres unger. De forventer altså julegave til dyrene sine. Og nå står begi midten. Forstår jo vår andre venninne godt, men vil ikke si noe..

I starten hørte jeg på mye om hundene og la god-viljen til, men det her har gått for langt! Hun forteller i det kjedsommelige om hvordan hundene ligger, spiser, koser etc etc. Og kaller de for barn, ikke hunder. 

Jeg synes selvsagt synd på de, men samtidig isoleres de mer og mer og lever mer og mer i en boble hvor de behandler dyr som barna dems.

Hva ville dere gjort? Jattet med galskapen?

Anonymkode: e636a...595

Veeel.. ville sagt at hunder ikke er barn. Ville faktisk tatt side i julegavekrangelen. NOEN må sette grenser for henne. 

Anonymkode: a8a30...d4e

[Banderas]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Veeel.. ville sagt at hunder ikke er barn. Ville faktisk tatt side i julegavekrangelen. NOEN må sette grenser for henne. 

Anonymkode: a8a30...d4e

Det ville jeg og - jeg ville sagt at jeg forstår hun som ikke kjøpte julegave til hundene.
Du trenger ikke være hverken spydig eller si noe sårende, men det blir feil å jatte med også, for de kommer jo til å miste alle etterhvert hvis de fortsetter sånn her.

[Anonym bruker]

Hjelpes! Hun er ikke helt frisk. Noen må jo fortelle henne at det hun driver med ikke er innenfor normalen. 

Anonymkode: 6d1d6...4d7