Grenser og barn

[Anonym bruker]

Jeg har to barn fra før som er hos pappaen annenhver helg. Samme har jeg og samboer ett barn på 1 år. De to eldste er 8 og 6. Vi er mye uenige om grenser og det sliter på oss. At det ikke er biologiske felles barn er dessverre en ulempe 😕 Han syns jeg er for lite streng. Hvis vi feks sier god natt, sov fint og ikke kom ut av sengen. Har snakket om dette på forhånd og i mange mnd. Så kommer de ut. En gang. For klem, vann, glemte seg osv. Jeg tenker det er innafor, det må man regne med med barn. Han blir veldig trekt og irritert. Så krangler vi etterpå 😭 Det tærer på oss at vi ikke er felles rygg og ikke har samme forventninger. Vi ønske å ha det. Han mener eldstemann manipulerer meg og tøyer grenser og ikke har autoritetsrespekt. Jeg tenker han er vel streng. Gutten klarer seg utmerket i verden og får de beste skussmål på skole etc. Men selvsagt vil jeg ha en felles konsensus med samboer. 

 

Hvordan gjør dere dette? Hvor skal man legge forventningene med barn og grenser osv? Har strammet veldig opp i høst og føler alt blir negativt hvis alt skal være grenser og grenser og nei nei nei. Vil samtidig at samboer skal stå likt med meg ihht å kunne mene og sette grenser osv.

Hvordan blir dere enige? 

 

Altså- hvordan finne balansen mellom å ha det hyggelig, impulsiv latter, trygge barn som føler seg elsket og grenser, at de skal ha respekt for beskjeder de får? Hvordan ha det bra og oppdra uten at det blir surt, krsnglete og grining mellom barn og voksne og voksne og voksne? Vi er inne i en formgivning sirkel og må ut 🙂

Anonymkode: b547a...40d

[pele]

Korleis meiner biologisk far at ungene respekterer grenser. Er det ikkje noko problem hjå pappaen kan det vere at din nye mann irriterer seg over oppførsel som er innafor/ naturleg for barn. Isåfall må dere få hjelp Fvk.

[Anonym bruker]

Dere er blitt oppdratt av to vidt forskjellige par. 

Hos oss så hjalp det å gi slipp på en ting for å få en annen. At mannen min sa greit til en ting jeg virkelig sto for og jeg sa greit til noe han sto for. 

Dere kan la det gå de første 2 gangene barna står opp men etter det er det stopp. Bare prat når dere ikke er sinte  

Anonymkode: 7fcd6...dcc

[Mostly Harmless]

Jeg tenker dere må ha et nøkternt syn på hva som egentlig er et problem så det ikke blir unødvendige kamper, men samtidig ikke gi uttrykk for å ha grenser dere ikke har planer om å håndheve. 

Hvis dere for eksempel bestemmer dere for å godta at de står opp denne ene gangen som en del av godnattrutinen, bør dere også slutte å si «ikke stå opp av sengen». For da blir det plutselig en problemstilling at de ikke tar dere på alvor og gir blanke i hva dere sier, og kanskje er det det som provoserer mannen din mer enn det halve minuttet det tar med et glass vann eller en klem? 

Endret 26. desember 2018 av Mostly Harmless