Grenser og barn

[Anonym bruker]

Jeg har to barn fra før som er hos pappaen annenhver helg. Samme har jeg og samboer ett barn på 1 år. De to eldste er 8 og 6. Vi er mye uenige om grenser og det sliter på oss. At det ikke er biologiske felles barn er dessverre en ulempe 😕 Han syns jeg er for lite streng. Hvis vi feks sier god natt, sov fint og ikke kom ut av sengen. Har snakket om dette på forhånd og i mange mnd. Så kommer de ut. En gang. For klem, vann, glemte seg osv. Jeg tenker det er innafor, det må man regne med med barn. Han blir veldig trekt og irritert. Så krangler vi etterpå 😭 Det tærer på oss at vi ikke er felles rygg og ikke har samme forventninger. Vi ønske å ha det. Han mener eldstemann manipulerer meg og tøyer grenser og ikke har autoritetsrespekt. Jeg tenker han er vel streng. Gutten klarer seg utmerket i verden og får de beste skussmål på skole etc. Men selvsagt vil jeg ha en felles konsensus med samboer. 

 

Hvordan gjør dere dette? Hvor skal man legge forventningene med barn og grenser osv? Har strammet veldig opp i høst og føler alt blir negativt hvis alt skal være grenser og grenser og nei nei nei. Vil samtidig at samboer skal stå likt med meg ihht å kunne mene og sette grenser osv.

Hvordan blir dere enige? 

Anonymkode: e82a0...1a9

[Nyttårs barn]

Venninnen min er veldig opptatt av dette med grenser/konsekvenser og mener at dette er oppskriften på trygge barn. Jeg er ikke så opptatt av det, men så klart har mine barn også grenser. Jeg har bare ikke den samme tiltroen til at dette er så utrolig viktig for normalt fungerende barn. 

Og så tror jeg at det du forteller er så utrolig typisk for bonus mor og far. De er vel nesten alltid strengere enn de biologiske foreldrene og mener stort sett at bonusbarna har det for fritt, for lite rammer osv. 

Personlig ville jeg ikke vært bekymret om barna tøyer leggetider og andre grenser hjemme, så lange de oppfører seg bra ute har de egentlig skjønt det. 

[Anonym bruker]

Jeg prøver å lytte til det mannen min mener, selv om jeg er noe uenig flere ganger. Prøver å ikke gå i forsvar med en gang. Men det er ganger hvor jeg er helt uenig og ikke tøyer mine grenser omkring et tema. Da hører barnet at vi er uenige. Far er ofte strengere enn meg. Sånn er det, barnet får høre to ulike meninger omkring reaksjonen på en atferd, og må velge selv hva han/hun velger å ta til seg. Det blir folk av barna, men det tærer på forholdet ja. Tror ikke det finnes noen oppskrift på hvordan bli helt enige. Ingen er det til enhver tid. Det ville vært rart. 

Anonymkode: d76cb...39b

[Anonym bruker]

Eg tenker at den som er bonusfar/mor ofte er strengere enn mor/far. Ein tåler meir frå eigne barn nettopp fordi dei er våre. Fordi vi er sååå glad i dei.Utruleg vanskeleg situasjon du står i. Veit ikj om dere har soverom på loft. Men om legging er eit stort problem kanskje du skal ta legging/ vere på loftet til dei sovner.( ta med arbeid opp, brette klær OL.) Synest at å kommet av rommet ein el to gonger er heilt innafor.Dei er barn.

Anonymkode: 36fcc...936