Oppdragelse fireåring

[Anonym bruker]

Hei! Hva er deres beste oppdragelsestips ?

Typ hvilke konsekvenser gir dere for dårlig oppførsel? Har en fireåring som er en utfordring for tiden. Ler når jeg irettesetter dårlig oppførsel, bryr seg ikke om noe som helst. Roser masse på god oppførsel og viser masse kjærlighet døgnet rundt, men når det kommer til dårlig oppførsel og irettesettelse av dette, sliter jeg virkelig. Og det går utover humør og overskudd. Det er så mye uttesting om dagen at jeg blir gal. Og uansett hva jeg sier føler jeg, så går det ikke «inn» ... blir så frustrert. Hva kan en gjøre? Har prøvd time out på en stol, pause på rommet, ta vekk goder (eksempel ikke utføre en aktivitet vi har avtalt hvis ikke hen slutter med den oppførselen). Men dette er kanskje helt feil ? Har lest at man skal dulle og dalle også, og snakke om følelser osv. Men det nytter jo ikke når hen ikke er mottakelig. Bare himler med øynene og ler osv. 

Anonymkode: aa1d6...eb4

[Arb.ledig husmor]

Hos oss funka timeout. De måtte sitte i trappa i 4 min. Bevegde de seg ett hakk ned, begynte klokka på nytt. Det lengste de måtte sitte, trur eg var rundt 8 min, for de tullet sånn. Og trappa var et ekstremt kjedelig sted å sitte! 

Men en 4 åring er jo fortsatt i trassalderen. Pause på rommet er kanskje ikke lurt, for der har hen vel leker og kan kose seg?!?

Gi veldig MYE oppmerksomhet når hen gjør noe bra, og ingenting ved dårlig. Har hørt/lest at det kan være en ting å gjøre også. For ved oppmerksomhet ved dårlig oppførsel, har hen kanskje opplevd å bære bli sett og oppnådd det hen ønskte?

[Anonym bruker]

Hva er dårlig oppførsel da? 

Her tester selvsagt fireåringen grenser. Når vi skal spise middag nekter hun feks å komme å sette seg. Da setter vi andre oss og ignorerer. Forsøker hun å snakke med oss så sier vi at vi bare snakker med de som sitter ved bordet. Hun kommer alltid ganske raskt. 

Hun nekter selvsagt ofte å legge seg, her begynner jeg å forberede femten minutter før. Gir beskjed om at hun skal snart legge seg. Med forberedelser og tre påminnelser går hun på bade ni av ti ganger. Time-out bruker jeg ikke. Er hun umulig, så går jeg unna til et annet rom, kommer hun etter sier jeg at jeg ikke vil være med henne når hun er slik. 

Datteren min vil helst være stor og velge selv hva hun gjør, noe som selvsagt ikke alltid er fornuftig med en fireåring.

Påkledning om morgenen så passer jeg på at klær jeg vil hun skal bruke ligger lengst frem i skuffer og skap, da føler hun at hun selv får velge og er fornøyd. Det krever selvsagt å være i forkant ganske ofte da.

Hun kan få meltdown av å få feil tallerken til middagen 🙄 her ber jeg henne selv bli med å dekke bordet og velge tallerken. 

Det er potensielt mange feller å gå i med datteren min, men ved å tilrettelegge på en usynlig måte så går det veldig greit å samarbeide med henne. For hun vil jo samarbeide.

Hun er aldri voldelig da, om det er dét du mener med dårlig oppførsel. Hun kan si at jeg ikke er bestevennen hennes, og det må hun jo få lov å føle. Jeg svarer da at det er helt OK og går unna. Hvis hun fem minutter senere vil leke så spør jeg om vi er bestevenner igjen. Jeg prøver å gjøre henne oppmerksom på at man ikke kan støte vekk mennesker det ene minutter for så å ville være med de det neste. 

Anonymkode: 591a4...239

[Anonym bruker]

Jeg diskuterer ikke med en fireåring. Jeg gir beskjed og de hadde aldri vågd å himle med øynene til meg  

Om man mangler autoritet nok til å få en fireåring til å høre etter vil man slite max videre i oppveksten. Timeout og 'konsekvenser' er tull. Dårlig oppførsel fører til dårlig stemning og det liker de fleste barn dårlig. 

Autoritet betyr ikke frykt, før noen beskylder meg for å skremme ungene mine, men er en naturlig konsekvens av å vite at det er de voksne som bestemmer. 

Noen ting kan diskuteres og noen ting må jeg som mor rett og slett bare bestemme. 

Anonymkode: 5bf28...00e

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg diskuterer ikke med en fireåring. Jeg gir beskjed og de hadde aldri vågd å himle med øynene til meg  

Om man mangler autoritet nok til å få en fireåring til å høre etter vil man slite max videre i oppveksten. Timeout og 'konsekvenser' er tull. Dårlig oppførsel fører til dårlig stemning og det liker de fleste barn dårlig. 

Autoritet betyr ikke frykt, før noen beskylder meg for å skremme ungene mine, men er en naturlig konsekvens av å vite at det er de voksne som bestemmer. 

Noen ting kan diskuteres og noen ting må jeg som mor rett og slett bare bestemme. 

Anonymkode: 5bf28...00e

Glad jeg ikke er ditt barn. Hva skjer med å behandle et barn med like stor respekt som man ville behandlet et hvilket som helst annet menneske?

bare fordi du er voksen og mor, gir det deg ingen rett til å bestemme over et barns følelser. Følelser utfører handlinger = man må gi og ta, og behandle og bestemme med respekt.

slikt ovenfra-og-ned syn gjør meg kvalm. Håper ikke du jobber med barn.

Og nei - jeg sier ikke at den voksne ikke bestemmer, men man behøver faktisk ikke være så autoritær at det ikke er rom for diskusjon, for å gi barn god oppdragelse. 

Anonymkode: 03174...703

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg diskuterer ikke med en fireåring. Jeg gir beskjed og de hadde aldri vågd å himle med øynene til meg  

Om man mangler autoritet nok til å få en fireåring til å høre etter vil man slite max videre i oppveksten. Timeout og 'konsekvenser' er tull. Dårlig oppførsel fører til dårlig stemning og det liker de fleste barn dårlig. 

Autoritet betyr ikke frykt, før noen beskylder meg for å skremme ungene mine, men er en naturlig konsekvens av å vite at det er de voksne som bestemmer. 

Noen ting kan diskuteres og noen ting må jeg som mor rett og slett bare bestemme. 

Anonymkode: 5bf28...00e

Så du legger ikke til rette for at ditt barn skal føle mestring og lykkes da? Du lar ikke barna erfare og finne ut at det mamma sa faktisk stemmer? Målet mitt er å oppdra mest mulig uten å være autoritær. Ikke fordi jeg har problemer med å være det, men fordi jeg ønsker barna mine skal forstå hvorfor vi gjør visse ting og tar visse valg, og selv ta disse valgene fordi det er fornuftig. 

Hvis et barn aldri opplever at sandaler på vinteren blir kaldt, eller spise suppe med gaffel tar lang tid, hvordan skal de gjøre erfaringer på hva som er lurt å gjøre?

Jeg vil ha unger som kan tenke selv og bli selvstendige basert på erfaring. Ikke fordi de har en autoritær mamma i ryggen. Jeg tør også påstå at unger som blindt lystrer er kuede barn. 

Anonymkode: 591a4...239

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg diskuterer ikke med en fireåring. Jeg gir beskjed og de hadde aldri vågd å himle med øynene til meg  

Om man mangler autoritet nok til å få en fireåring til å høre etter vil man slite max videre i oppveksten. Timeout og 'konsekvenser' er tull. Dårlig oppførsel fører til dårlig stemning og det liker de fleste barn dårlig. 

Autoritet betyr ikke frykt, før noen beskylder meg for å skremme ungene mine, men er en naturlig konsekvens av å vite at det er de voksne som bestemmer. 

Noen ting kan diskuteres og noen ting må jeg som mor rett og slett bare bestemme. 

Anonymkode: 5bf28...00e

Enig. 

Tuller og tøyser mye med ungene mine, men de ler aldri av beskjeder, snakker aldri stygt til meg og himler ikke med øynene. De har stor respekt for meg, og jeg har respekt for de.

Det eneste som hjelper er naturlige konsekvenser. Lettere å forklare om jeg får noen eksempler.

Time-out er tull! 

Anonymkode: 92bdc...5e7

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Så du legger ikke til rette for at ditt barn skal føle mestring og lykkes da? Du lar ikke barna erfare og finne ut at det mamma sa faktisk stemmer? Målet mitt er å oppdra mest mulig uten å være autoritær. Ikke fordi jeg har problemer med å være det, men fordi jeg ønsker barna mine skal forstå hvorfor vi gjør visse ting og tar visse valg, og selv ta disse valgene fordi det er fornuftig. 

Hvis et barn aldri opplever at sandaler på vinteren blir kaldt, eller spise suppe med gaffel tar lang tid, hvordan skal de gjøre erfaringer på hva som er lurt å gjøre?

Jeg vil ha unger som kan tenke selv og bli selvstendige basert på erfaring. Ikke fordi de har en autoritær mamma i ryggen. Jeg tør også påstå at unger som blindt lystrer er kuede barn. 

Anonymkode: 591a4...239

 

Å være autoritær er ikke det samme som å gå å kommandere ungene og forvente at de skal lystre blindt altså. Det er å kunne gi de en skikkelig beskjed om feks nå er det middag og barna kommer, eller si på kvelden at i morgen må dere ha ull på skolen fordi det er meldt minusgrader og de faktisk gjør det osv. Noen ting må man som voksen bestemme og man må kunne være autoritær nok til at ungene gjør det de får beskjed om.

Jeg har aldri latt ungene mine gå med sandaler på vinteren, de vet da godt at det er lurt å ha vintersko på for det! Noen ting kan selvfølgelig diskuteres og prøves ut, men man lar ikke barn gå ut i kulda med sandaler for at de skal erfare at det er kaldt! Å spise suppe med gaffel har mine selfølgelig fått prøve ut flere ganger, det er en av de tingene som er ok å la de prøve. 

 

Anonymkode: 92bdc...5e7

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Enig. 

Tuller og tøyser mye med ungene mine, men de ler aldri av beskjeder, snakker aldri stygt til meg og himler ikke med øynene. De har stor respekt for meg, og jeg har respekt for de.

Det eneste som hjelper er naturlige konsekvenser. Lettere å forklare om jeg får noen eksempler.

Time-out er tull! 

Anonymkode: 92bdc...5e7

Du skjønner hva jeg mener 👏🏻Jeg visste jo at kritikken over kom, men de har faktisk ikke skjønt bæret av hva jeg mener. 

Å ha autoritet betyr ikke at man ikke respekterer barnet eller er åpen for deres mening. Men å lokke og lirke med en fireåring for at han skal ta på pysjamas, for eksempel, det skjer ikke. Men om han vil ha en annen pysjamas enn jeg har lagt frem er selvsagt greit, osv. 

Anonymkode: 5bf28...00e

[Yellow Brick Road]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

Å være autoritær er ikke det samme som å gå å kommandere ungene og forvente at de skal lystre blindt altså. Det er å kunne gi de en skikkelig beskjed om feks nå er det middag og barna kommer, eller si på kvelden at i morgen må dere ha ull på skolen fordi det er meldt minusgrader og de faktisk gjør det osv. Noen ting må man som voksen bestemme og man må kunne være autoritær nok til at ungene gjør det de får beskjed om.

Jeg har aldri latt ungene mine gå med sandaler på vinteren, de vet da godt at det er lurt å ha vintersko på for det! Noen ting kan selvfølgelig diskuteres og prøves ut, men man lar ikke barn gå ut i kulda med sandaler for at de skal erfare at det er kaldt! Å spise suppe med gaffel har mine selfølgelig fått prøve ut flere ganger, det er en av de tingene som er ok å la de prøve. 

 

Anonymkode: 92bdc...5e7

Helt enig. Det gjelder å bestemme hva som er ok å erfare selv og hva som ikke er ok. Sandaler i barnehagen en ukedag hadde vært uaktuelt, men om barnet hadde insistert på å gå ut i sandaler (bare for å ta et eksempel) rett utenfor huset og leke en snøfylt søndag, kunne jeg nok latt han gjøre det, etter en advarsel om at det ikke er lurt). Foreldre må tørre å ta ansvar, og ta bestemmelser og å være autoritære når det trengs. Har sett unger komme på skolen så og si uten klær en kald vinterdag eller en regnfull dag, bare fordi "de ville ikke ha klær på".  Uhørt med foreldre som ikke tør å ta det ansvaret det har.

Når det gjelder timeout som noen er inne på her, har jeg liten tro på det, men jeg kunne godt si til mine unger at "Nå bråker du så fælt at nå får du enten roe deg ned eller sette deg i trappa / gå ned på rommet eller i "sinnakroken din" (min ene hadde nemlig en selvutnevnt sinnakrok) og så kommer du tilbake når du ikke er så sint lenger / når du klarer å høre etter / eller hva det nå var som var problemet. 

Jeg har sett nok unger, spesielt jenter, som er så vant med å bli dulla og dalla med og fylt med så mye følelseprat at de blir noen persilleblad som bryter sammen bare noen ser på dem. Alt har en mellomting, og unger trenger begge deler, både å bli lyttet til og å bli gitt klare beskjeder. Og å få lov til å oppleve konsekvenser når det er ok, men ikke alltid. 

[Anonym bruker]

han er liten og skal kun snakkes til tenker jeg, ikke noe straff

Anonymkode: a0fef...e2c

[Arb.ledig husmor]

Ang. timeout el.l, så er der veldig viktig med en GOD samtale med barnet etterpå om hvorfor barnet fikk timeout, og hva du følte da barnet gjorde sånn og sånn mot deg. For får barnet kun irettesettelse uten en grunn, vil det fortsette og fortsette i det uendelige!

Mine barn sluttet med timeout etter kort stund grunnet at de skjønte hvorfor de ble satt der. 

Og selv om jeg sier til mine barn i dag at de må ta på regnbukse fordi det regne, så er det ikke alltid det skjer. Iallfall ikke med største (Er nå 12, men hun har vært egenrådig siden 1.klasse.. Tok på regnbukse, men tok den av når hun var kommet litt vekk fra huset på vei til skolen). Hun ble både våt og kald, men var sånn ho lærte at det var lurt å av og til høre på mamma :-). 

Jeg har latt mine barn teste ut forskjellige ting, selv om jeg har sagt at det og det ikke er lurt/det beste i dette været. Eldste kan gjerne kle på seg motsatt av det som været tilsier, men jeg lever for lykkelige barn. For blir barnet sint fordi det ikke vil høre på mor/far, så får de heller finne ut selv at det mor/far sier kanskje ikke var så dumt allikevel :-).