Jeg er psykisk nedbrutt

[Anonym bruker]

Og skal feire jul hos svigerfamilien. Ungene er DRITVANSKELIGE. Svigers hjelper ikke til når vi er der, ektemannen min har blitt sjuk, og føler alt faller på meg (tro meg, svigermor har allerede bestemt at jeg er den store, stygge ulven, så hvis jeg lar mannen hjelpe til med barna så er det ringerunde 1.juledag med sladder om hvor jævlig jeg oppfører meg og hvor dårlig menneske jeg er). 

Jeg foreslo for mannen: "Kan vi ikke bli hjemme? Du er syk". 

Nei, det tør han ikke, han har sagt at vi kommer. De vet at han er syk. Jaja. Min oppgave er å ikke få panikkangst, men jeg sitter på do og gråter fordi jeg er fullstendig nedbrutt. Jeg er fysisk syk og (ikke smittsomt, kronisk) det tærer sånn på meg å holde maska. Ungene er lei av hverandre etter tidlig juleferie og bare krangler hele tiden, kommer og maser på meg og forventer at jeg skal mekle mellom dem. "Mamma, Jørgen sa at jeg er en bæsj", "Mamma, Kjersti slo meg". HELE DAGEN, da mener jeg HELE dagen. Det er det eneste de greier å finne på med unntak av hvis jeg organiserer lek, da kan det gå en halvtime før det er igang igjen. De er sjalu på hverandre, men samtidig så glade i hverandre at de ønsker å leke sammen.Noen ganger leker de kjempefint sammen, men særlig yngste egger opp til krangling og er midt i trassalderen. Jeg har prøvd å skille dem, tro meg. Jeg har prøvd alt. Og etter ukevis med dette orker jeg ikke mer. Jeg har fått tilnærmet NULL egentid i det siste! Og jeg sliter med angst så det kjenner jeg ikke er sunt i det hele tatt. 

Mitt håp er at det går bedre enn forventet og at de ikke tør å holde på sånn hos besteforeldrene sine. Å bli hjemme er ikke et alternativ, tydeligvis. 

Noen som sliter med angst som HAR tips? Er det krise kan jeg ta en sobril for å sovne (hentet ut en pakke i 2016, har tatt kanskje 4 stk og 0 i år).

Anonymkode: 532f3...a56

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

For Guds skyld; bli hjemme! Du er jo syk!!!! Er ikke angst en sykdom? Forstår ikke mannen dette? Dere får lyve på deg en somatisk sykdom overfor svigermor og prøv å kose deg med barna på julaften. Skikkelig avslappet familiejul. Det fortjener du! 

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Merethe ♂ ♀ ♂ ♀ skrev:

For Guds skyld; bli hjemme! Du er jo syk!!!! Er ikke angst en sykdom? Forstår ikke mannen dette? Dere får lyve på deg en somatisk sykdom overfor svigermor og prøv å kose deg med barna på julaften. Skikkelig avslappet familiejul. Det fortjener du! 

Dette !

Anonymkode: 2a532...f8e

[Anonym bruker]

Her har du en klem ! 💛 Eneste tipset jeg kan gi, og jeg håper du tar det.. 

Mindfullness. Ja, jeg vet..  

Jeg var helt nede. Helt ute. Kom meg ikke opp igjen. Dypt deprimert. Vanskelig å leve.  Hos legen fikk jeg høre på mindfullness greier på øretelefoner.  Det hjalp faktisk! Jeg fikk nullstilt meg . Jeg klarte å komme meg opp på hesten igjen. Gi det en sjanse. 

Anonymkode: eb21d...951

[Anonym bruker]

Hadde ringt svigermor og løyet om at dere hadde fått spysyken og blitt hjemme.

Anonymkode: a7e8c...a8f

[Anonym bruker]

Men, kjære deg, ta Sobril da! Det er ikke verdens undergang om du tar litt av det altså.

Anonymkode: 12919...68d

[Love my kidz]

Kjære deg, dette var grusomt å lese. Dere kan jo bare ikke dra til svigers slik som ståa er. Aller først, det er helt stuerent å ta medisin som kan hjelpe deg. Vet ikke så mye om Sobril jeg da, men hjelper det så er det bra. 

Det er galskap å dra bort nå som dere er syke. Jeg ville vært veldig bestemt overfor mannen om at dere blir hjemme pga sykdom. Sånt skjer! 

Bor svigers langt unna? Kan mann og barn kjøre seg en tur til dem 1 juledag som et lite kompromiss? Mens du slapper av hjemme. 

God bedring og lykke til, samt god jul 🎄

[Anonym bruker]

Jeg tenkte faktisk helt motsatt. Jeg hadde heller datt til svigers for å få fred fra kranglesyke unger! Sånt sliter mer på nervene enn noe annet. Drar dere til svigers så slipper du vel unna en del organisering, og har ikke hovedansvaret for all matlaging og rydding? Kanskje du rett og slett kan få litt fri når du er der? Ungene krangler mindre og du kan trekke deg tilbake tidlig på kvelden? 

Blir dere hjemme så faller vel ALT på deg? Sammen m kranglesyke unger hengende rundt deg? Jeg vet hva jeg hadde valgt.

Og ta sobril hvis du kjenner at du trenger det! 

Anonymkode: 62c98...88a

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hadde ringt svigermor og løyet om at dere hadde fått spysyken og blitt hjemme.

Anonymkode: a7e8c...a8f

Denne! Du kan også si til mannen at du har fått spysyke, legg deg i senga og bli hjemme! 

Anonymkode: a3b1d...83b

[Anonym bruker]

53 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Denne! Du kan også si til mannen at du har fått spysyke, legg deg i senga og bli hjemme! 

Anonymkode: a3b1d...83b

Du tror ikke at mannen ikke merker at hun ikke har spysyka?

Anonymkode: 70521...bd1

[Anonym bruker]

7 hours ago, Anonym bruker said:

Og skal feire jul hos svigerfamilien. Ungene er DRITVANSKELIGE. Svigers hjelper ikke til når vi er der, ektemannen min har blitt sjuk, og føler alt faller på meg (tro meg, svigermor har allerede bestemt at jeg er den store, stygge ulven, så hvis jeg lar mannen hjelpe til med barna så er det ringerunde 1.juledag med sladder om hvor jævlig jeg oppfører meg og hvor dårlig menneske jeg er). 

Jeg foreslo for mannen: "Kan vi ikke bli hjemme? Du er syk". 

Nei, det tør han ikke, han har sagt at vi kommer. De vet at han er syk. Jaja. Min oppgave er å ikke få panikkangst, men jeg sitter på do og gråter fordi jeg er fullstendig nedbrutt. Jeg er fysisk syk og (ikke smittsomt, kronisk) det tærer sånn på meg å holde maska. Ungene er lei av hverandre etter tidlig juleferie og bare krangler hele tiden, kommer og maser på meg og forventer at jeg skal mekle mellom dem. "Mamma, Jørgen sa at jeg er en bæsj", "Mamma, Kjersti slo meg". HELE DAGEN, da mener jeg HELE dagen. Det er det eneste de greier å finne på med unntak av hvis jeg organiserer lek, da kan det gå en halvtime før det er igang igjen. De er sjalu på hverandre, men samtidig så glade i hverandre at de ønsker å leke sammen.Noen ganger leker de kjempefint sammen, men særlig yngste egger opp til krangling og er midt i trassalderen. Jeg har prøvd å skille dem, tro meg. Jeg har prøvd alt. Og etter ukevis med dette orker jeg ikke mer. Jeg har fått tilnærmet NULL egentid i det siste! Og jeg sliter med angst så det kjenner jeg ikke er sunt i det hele tatt. 

Mitt håp er at det går bedre enn forventet og at de ikke tør å holde på sånn hos besteforeldrene sine. Å bli hjemme er ikke et alternativ, tydeligvis. 

Noen som sliter med angst som HAR tips? Er det krise kan jeg ta en sobril for å sovne (hentet ut en pakke i 2016, har tatt kanskje 4 stk og 0 i år).

Anonymkode: 532f3...a56

her sutrer vi fælt

Anonymkode: 8d9cc...704