Han ser kun på telefonen og jeg rakner snart

[Anonym bruker]

Til hans forsvar er han sliten, jeg var gravid-monster i fjor og var nye urimelig (bedt om unnskyldning 100 ganger og tilbudt familievernkontoret etc., men han vil ikke). Baby er nå 6 mnd. Og i 6 mnd har han sett på telefonen sin kronisk under samvær med meg. Har prøvd å være raus og la ham ha sin sone. Det er snakk om ekstrem bruk av mobilspill og hva annet aner jeg ikke. Jeg har sett baksiden av telefonen i 6 mnd i strekk. Har vi besøk eller er med andre er han imøtekommende og behandler dem med respekt. Ingen telefon. I går kranglet vi om noe helt annet og han sa at «vi MÅ kommunisere bedre». Ja, sa jeg. Jeg snakker og jeg får ingen ting tilbake. 

 

Kanskje er jeg ikke hardhudet nok. Men jeg har latt meg krenke og bli såret og følt meg liten så lenge at i dag sa jeg fra. Rettere sagt skrev et kort. Skrev at mitt metningspunkt for å se på at han ser på telefonen 100% av tiden vi er sammen, i sofaen, senga, over alt.  Er nådd. At han må bruke sin tid som han vil men at jeg heretter ikke vil bruke min tid på å se på at han er kronisk oppslukt i det som skjer på telefonen. Og at det ikke er noen grunn til å lure på hvorfor vi ikke snakker bra sammen. 

Innafor? 

Og ja, selvsagt gjør han det fordi det er vanskelig mellom oss for tiden. Jeg tenker likevel at det er OK å si fra om hvor skoen trykker for min del. For det har bygget seg opp sårhet og irritasjon. Og ting blir ikke bedre av at dette er samværsformen vår.

 

Han responderte ikke, gikk på kveldsvakt og sa ha det fint. Jeg sa det samme. 

 

Og NEI, vi skal ikke skilles. Vi er innforstått med at vi har en vanskelig fase og at den går over. 

Anonymkode: 7015d...277

[Anonym bruker]

Familievernkontoret og parterapi. 

Funket veldig godt her. Vi lærte masse om oss selv og hverandre, og 8år og et barn til senere så fungerer det fortsatt supert. 

Anonymkode: e8914...f95