Utredning fødselsskade.

[Anonym bruker]

Jeg skal i dag på gyn avd for første us i forbindelse med en fødselsskade. 

For 7år siden revnet jeg en grad 3, fikk ingen oppfølging av sykehuset, og har slitt med avføringslekasje etterpå. Det tok meg 5år før jeg "turte" å si noe/spørre om hjelp, men nå er vi i gang. 

Noen som vet ca hva jeg kan forvente av undersøkelse første turen? 

Er mentalt forberedt på fingre både her og der, men vet jo ikke hva de vil gjøre. 

Dette er så nedrig, og er kjempe flau, men det er flauere å bæsje på seg i butikken derfor prøver jeg så godt jeg kan å være tøff i dag 🙈

Anonymkode: c389d...ceb

[Anonym bruker]

Hvorfor er du flau? Det er jo ingenting du kan noe for? Det er bare kjempefint at du har tatt kontakt når du har et slikt problem - og hvertfall når det er noe man kan få gjort noe med. Skjønner at det er intimt altså, men flaut og nedrig er følelser jeg synes du skal legge vekk 🙂 og de du møter har sett plager tilsvarende dine og verre mange, mange ganger. Det er jobben deres, og de er bare opptatt av å gjøre en så god jobb som mulig og at du skal få god livskvalitet igjen 🙂

Lykke til! Og god jul! 

Anonymkode: a2179...84e

[Anonym bruker]

Du vil få en del spørsmål først, så vil de gjøre en undersøkelse av deg. Du vil nok bli undersøkt i vagina og mest trolig vil de også kjenne i endetarmen. I vaginal vil de nok sette inn et slik spekter eller hva det heter, slik at de får sett gordentøig inni der. Endetarmen kjenner de nok bare etter med en finger eller to. 

Jeg har vært på utallige underlivsundersøkelser, og det er så absolutt verdt det for å få hjelp med problemene dine. Du vil mest sannsynlig bli satt opp på operasjon og ble veldig bra igjen👍 

veldig bra du får fikset dette nå, synes det er grusomt at du har gått med det i så mange år😕 Men trøsten er at nå kan du endelig få ordnet det, og da er en underlivsundersøkelse eller fem verdt det👍🙂 

Masse lykke til💜

Anonymkode: c0cfb...406

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar, begge to 😊💜

Ja, det er sånt jeg kan si til andre "det går bra" "dette er jobben deres" "så bra at du sier ifra" osv, det er bare så rart at det skal være så flaut når det gjelder en selv 😅

Har hatt så mye angst de siste årene, at dere aner ikke. Ved hver minste rumling i magen eller mageknip så går hodet rett i "panikk". Det å alltid ha stålkontroll på hvor toaletter er, og kjenne på stresset hvis man er i situasjoner man ikke plutselig kan gå ut av (fly, bilkø osv) Nei fyttirakkeren, dette unner jeg ingen Fant ut at det var på tide å ta tak nå, det gikk jo utover barna (og at jeg unngikk å finne på ting) tilslutt - og der går grensen for meg.

Faktisk så var det etter å ha hørt på podcasten Tussvik og Tønne, hvor de er helt åpne om det - og følger Sigrid etter hennes fødselsskade, at jeg følte at dette kan jeg prøve å gjøre noe med. 

Igjen, takk for svar. Da er jeg litt mer forberedt til etterpå 😊 

Anonymkode: c389d...ceb