Ville du ringt å sagt unnskyld?🙈

[Anonym bruker]

Min mor er sprø i toppen noe alle vet. Noen diagnose har hun ikke men hun er ikke A4. For noen mnd siden hadde vi satt av en helg hvor vi (jeg og mannen) skulle hjelpe henne. Vi leide utstyr og var klare til å reise til henne dagen etterpå, som avtalt tre uker i forveien. Jeg ringer da min mor dagen før hvor hun forteller at ting ikke blir noe av. Det hadde hun vist i over en uke. Jeg ble da irritert å sa at det er dårlig gjort at du ikke informerer meg at ting er avlyst. Det gjorde min mor rasende, siden har vi ikke snakket.

 

slike hendelser har det vært mange av. Hun blir sur og kutter kontakten. Så ringer hun til slutt å later som ingenting. Vi har ett skikkelig dårlig forhold, men hun har ingen andre. Hun oppfører seg dårlig så venner har hun ikke. Familie har kuttet kontakten med henne pga dårlig oppførsel. Da mammaen til tanta mi døde sa ikke mamma «så trist/kondolerer» som ett normalt menneske. Mamma flirte å sa at «nå må du klare deg selv», hvor hun hintet til at det var slutt på økonomisk hjelp. 

 

Dette er ett av mange eksempler. Hun sier stygge ting uten å forstå det selv. Hun forstår ikke hvorfor andre blir irriterte på henne, hun har ikke gjort noe galt. Det er alltid alle andre sin feil. Hun kan kalle folk feite, men forstår ikke at det sårer. «De er jo feite, hvorfor bli såret over sannheten», sier hun. 

Denne gangen har jeg ventet på at min mor skal unnskylde seg. Nå som det straks er julaften ser jeg at det trolig ikke er tilfelle. Er det jeg som skal unnskylde meg? Eller bare drite i det å la henne ta kontakt?

 

misunner alle med normale mammaer, ta godt vare på de.

Anonymkode: e0e6f...e1c

[Banderas]

Du skal ikke unnskylde deg, for du har ikke gjort noe galt (slik du legger det frem).

Det du kan gjøre, derimot, er å godta henne om hun tar kontakt igjen. Det er jul, du er den eneste hun har, og noe er tydeligvis galt.

[Anonym bruker]

Du bør selvsagt ikke si unnskyld dersom du ikke har noe å unnskylde. Regner med at moren din tar kontakt etterhvert i og med hun ikke har noen andre. Dersom du ikke absolutt vil ha kontakt med henne hadde jeg bare ventet til hun tar kontakt igjen.

Anonymkode: 81bfd...5d8

[Anonym bruker]

Jeg hadde ventet, du har ingenting å unnskylde deg for. 

Anonymkode: 2527f...a91

[Anonym bruker]

Jeg har en pappa som er sånn, jeg regner med det ligger noe psykisk der, men siden har totalt mangler selvinnsikt vil han nok aldri innrømme det... 

Jeg bare tenker for meg selv av det er synd på han, og spiller med (dvs later som ingenting) når han tar kontakt, men jeg unnskylder meg aldri når jeg ikke har gjort noe galt. 

Så jeg ville bare ventet, hun tar nok kontakt med deg når hun blir ensom eller trenger deg til et eller annet 

Anonymkode: 02910...e6c

[Heihånåerdetjuligjen]

Hun har ikke aspergers?? 

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Min mor er sprø i toppen noe alle vet. Noen diagnose har hun ikke men hun er ikke A4. For noen mnd siden hadde vi satt av en helg hvor vi (jeg og mannen) skulle hjelpe henne. Vi leide utstyr og var klare til å reise til henne dagen etterpå, som avtalt tre uker i forveien. Jeg ringer da min mor dagen før hvor hun forteller at ting ikke blir noe av. Det hadde hun vist i over en uke. Jeg ble da irritert å sa at det er dårlig gjort at du ikke informerer meg at ting er avlyst. Det gjorde min mor rasende, siden har vi ikke snakket.

 

slike hendelser har det vært mange av. Hun blir sur og kutter kontakten. Så ringer hun til slutt å later som ingenting. Vi har ett skikkelig dårlig forhold, men hun har ingen andre. Hun oppfører seg dårlig så venner har hun ikke. Familie har kuttet kontakten med henne pga dårlig oppførsel. Da mammaen til tanta mi døde sa ikke mamma «så trist/kondolerer» som ett normalt menneske. Mamma flirte å sa at «nå må du klare deg selv», hvor hun hintet til at det var slutt på økonomisk hjelp. 

 

Dette er ett av mange eksempler. Hun sier stygge ting uten å forstå det selv. Hun forstår ikke hvorfor andre blir irriterte på henne, hun har ikke gjort noe galt. Det er alltid alle andre sin feil. Hun kan kalle folk feite, men forstår ikke at det sårer. «De er jo feite, hvorfor bli såret over sannheten», sier hun. 

Denne gangen har jeg ventet på at min mor skal unnskylde seg. Nå som det straks er julaften ser jeg at det trolig ikke er tilfelle. Er det jeg som skal unnskylde meg? Eller bare drite i det å la henne ta kontakt?

 

misunner alle med normale mammaer, ta godt vare på de.

Anonymkode: e0e6f...e1c

Har ei som er ganske lik din. Jeg ville ikke sagt unnskyld, nei. Du har jo absolutt ikke noe å si unnskyld for. Om hun ringer å later som ingenting ville jeg sagt at "vi kan gjerne slå strek over hele greia, men du skal vite at jeg syns det er veldig irriterende når du oppfører seg sånn og neste gang er det ikke sikkert jeg er like tålmodig med deg". 

Jeg tenker litt når det gjelder min mor at enten så skaffer hun seg hjelp til problemene sine, ellers får hun godta at jeg behandler henne som et "normalt" menneske og jeg tar ikke i mot dritt fra normale mennesker. 

Anonymkode: d5b4e...1ac

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har ei som er ganske lik din. Jeg ville ikke sagt unnskyld, nei. Du har jo absolutt ikke noe å si unnskyld for. Om hun ringer å later som ingenting ville jeg sagt at "vi kan gjerne slå strek over hele greia, men du skal vite at jeg syns det er veldig irriterende når du oppfører seg sånn og neste gang er det ikke sikkert jeg er like tålmodig med deg". 

Jeg tenker litt når det gjelder min mor at enten så skaffer hun seg hjelp til problemene sine, ellers får hun godta at jeg behandler henne som et "normalt" menneske og jeg tar ikke i mot dritt fra normale mennesker. 

Anonymkode: d5b4e...1ac

Litt sånn jeg tenker også. Hun nekter for å være syk, nekter å oppsøke hjelp og har derfor ingen disgnoser. Hun har vært syk i minst 40år. Frustrerende å å forholde seg til slike folk.

 

hi

Anonymkode: e0e6f...e1c

[Anonym bruker]

3 timer siden, Heihånåerdetjuligjen skrev:

Hun har ikke aspergers?? 

Nei, endel andre ting som ikke passer med Asperger .

 

hi

Anonymkode: e0e6f...e1c

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg kjenner til en dame som er helt lik som du beskriver moren din. Enten er du datteren hennes, eller så lider de av samme psykisk sykdom. Jeg klarer ikke annet enn å synes synd på henne, for hun er bare en ensom dame uten sosiale antenner og selvinnsikt. 

 

Du har ikke noe å unnskylde, du må egentlig bare ta et valg.

1:Akseptere moren din som hun er, og heller ta alle forbehold

2: prøve å forandre moren din, sannsynligvis uten å få det til

3: fortsette som nå, og bli like skuffet hver gang hun gjør «rare» ting

 

ved å akseptere trenger du ikke å unnskylde, og jeg mener heller ikke at du ikke skal fortelle henne hvordan du oppfatter henne. Det du må endre er dine forventninger til henne, slik at du slipper å bli skuffet. 

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Min mor er sprø i toppen noe alle vet. Noen diagnose har hun ikke men hun er ikke A4. For noen mnd siden hadde vi satt av en helg hvor vi (jeg og mannen) skulle hjelpe henne. Vi leide utstyr og var klare til å reise til henne dagen etterpå, som avtalt tre uker i forveien. Jeg ringer da min mor dagen før hvor hun forteller at ting ikke blir noe av. Det hadde hun vist i over en uke. Jeg ble da irritert å sa at det er dårlig gjort at du ikke informerer meg at ting er avlyst. Det gjorde min mor rasende, siden har vi ikke snakket.

 

slike hendelser har det vært mange av. Hun blir sur og kutter kontakten. Så ringer hun til slutt å later som ingenting. Vi har ett skikkelig dårlig forhold, men hun har ingen andre. Hun oppfører seg dårlig så venner har hun ikke. Familie har kuttet kontakten med henne pga dårlig oppførsel. Da mammaen til tanta mi døde sa ikke mamma «så trist/kondolerer» som ett normalt menneske. Mamma flirte å sa at «nå må du klare deg selv», hvor hun hintet til at det var slutt på økonomisk hjelp. 

 

Dette er ett av mange eksempler. Hun sier stygge ting uten å forstå det selv. Hun forstår ikke hvorfor andre blir irriterte på henne, hun har ikke gjort noe galt. Det er alltid alle andre sin feil. Hun kan kalle folk feite, men forstår ikke at det sårer. «De er jo feite, hvorfor bli såret over sannheten», sier hun. 

Denne gangen har jeg ventet på at min mor skal unnskylde seg. Nå som det straks er julaften ser jeg at det trolig ikke er tilfelle. Er det jeg som skal unnskylde meg? Eller bare drite i det å la henne ta kontakt?

 

misunner alle med normale mammaer, ta godt vare på de.

Anonymkode: e0e6f...e1c

Gjett om jeg kjenner meg igjen ! ❤ 

Deg eneste som hjalp her, var faktisk å begynne å forvente 0. Da blir man ikke skuffet. Som Dr. Phil sier, denne personen har ikke evner. Selvom vi syns de burde oppføre seg ordentlig , så klarer ikke slike personer det. De kommer aldri til å skjønne eller forandre seg. 

Mamma fortjener ikke at jeg snakker med henne engang, etter alt det stygge hun har gjort.Vi har det beste forholdet nå. Men jeg forventer 0. 

Man skal jo ikke godta at folk er drittsekker. Men jeg hadde sluttet å tenke så mye over dette. Det tar så mye energi. 

Anonymkode: cb5fd...6d4

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Gjett om jeg kjenner meg igjen ! ❤ 

Deg eneste som hjalp her, var faktisk å begynne å forvente 0. Da blir man ikke skuffet. Som Dr. Phil sier, denne personen har ikke evner. Selvom vi syns de burde oppføre seg ordentlig , så klarer ikke slike personer det. De kommer aldri til å skjønne eller forandre seg. 

Mamma fortjener ikke at jeg snakker med henne engang, etter alt det stygge hun har gjort.Vi har det beste forholdet nå. Men jeg forventer 0. 

Man skal jo ikke godta at folk er drittsekker. Men jeg hadde sluttet å tenke så mye over dette. Det tar så mye energi. 

Anonymkode: cb5fd...6d4

Jeg lurer litt på hvordan du klarer å forvente null av din egen mor? 

Jeg sitter å kjenner på sinne og frustrasjon over hvor elendig mor jeg hadde i barndommen og jeg greier ikke å justere forventningene mine idag heller. 

Anonymkode: d5b4e...1ac

[Anonym bruker]

Ta kontroll over ditt eget liv. Lev livet ditt, så får hun være med hvis hun vil, hvis ikke er det også greit. Kjenner meg dessverre veldig godt igjen, og jeg gjør det samme som en over her nevner. Forventer ingenting. Men jeg har blitt flinkere til å sette grenser, føler ikke lenger at jeg må slippe det jeg har når hun har bestemt seg for at hun trenger meg. Det er hun som trenger meg, aldri omvendt. Slik har det vært siden jeg var ganske liten. I blant kommer triste følelser veltet over meg, jeg kan kjenne på bittert og sjalusi. Ser venner har et godt og nært forhold til sine mødre, de kan dra på turer sammen, møtes for en kopp kaffe eller ringe for bare å prate. Ja, det er trist, men jeg prøver å fokusere på det som er bra i livet mitt. Forvent null er mitt råd også. Og selvfølgelig skal du ikke ringe og unnskylde deg. Legg problemet der det hører hjemme, hos henne. 

Anonymkode: 16271...101

[Anonym bruker]

Nei, du sier ikke unnskyld, og du kan godt fortelle henne at hun ikke får fortsette å behandle deg sånn. 

Vent til hun tar kontakt, og still krav til en videre relasjon. Hvis du tror at det kan hjelpe så still krav om at hun oppsøker hjelp også. F.eks. at dere går sammen til hennes fastlege og ber om henvisning til utredning. 

Anonymkode: 8e997...b62

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg lurer litt på hvordan du klarer å forvente null av din egen mor? 

Jeg sitter å kjenner på sinne og frustrasjon over hvor elendig mor jeg hadde i barndommen og jeg greier ikke å justere forventningene mine idag heller. 

Anonymkode: d5b4e...1ac

Fordi jeg vil ha et forhold til min mor. Jeg hadde aldri noensinne trodd at hun og jeg kunne blitt " venner." Men etter at jeg fikk barn har hun blitt bedre. Vi har ikke kranglet på 7 år. Jeg lengtet og lengtet etter unnskyldninger og bekreftelser fra henne. En dag gikk det plutselig opp for meg at jeg er voksen. Jeg får gi meg selv det hun ikke klarer å gi meg. For min egen del orker jeg ikke å være sur, sint og Lei meg. Det gikk ut over  meg selv og min mann. 

Fra mamma kan jeg ikke forvente så mye, nettopp fordi hun aldri kommer til å gi meg det jeg trenger og vil ha. En varm og kjærlig mor . Empati.Hun er god mot barnebarna. Så jeg tar det jeg får. For min egen del. Veldig befriende. Men det har vært en stor sorg å miste det jeg håpte på. Men jeg har på en måte fått en ny mamma. Ved at jeg sluttet å være så såret og sint, har hun kommet til meg. Jeg har grenser for meg selv nå. Jeg står opp for meg selv. Jeg prøver ikke lenger å få henne til å like meg.

Jeg holder på å prøve å " tilgi" min far, som  bare satt der å så på alt det mamma gjorde mot meg. Syns nesten det er vanskeligere. Han forventer jeg mye mye mer av. Nesten et større svik . Jeg jobber mye med meg selv, andre kan jeg ikke forandre på. 

Anonymkode: cb5fd...6d4

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ta kontroll over ditt eget liv. Lev livet ditt, så får hun være med hvis hun vil, hvis ikke er det også greit. Kjenner meg dessverre veldig godt igjen, og jeg gjør det samme som en over her nevner. Forventer ingenting. Men jeg har blitt flinkere til å sette grenser, føler ikke lenger at jeg må slippe det jeg har når hun har bestemt seg for at hun trenger meg. Det er hun som trenger meg, aldri omvendt. Slik har det vært siden jeg var ganske liten. I blant kommer triste følelser veltet over meg, jeg kan kjenne på bittert og sjalusi. Ser venner har et godt og nært forhold til sine mødre, de kan dra på turer sammen, møtes for en kopp kaffe eller ringe for bare å prate. Ja, det er trist, men jeg prøver å fokusere på det som er bra i livet mitt. Forvent null er mitt råd også. Og selvfølgelig skal du ikke ringe og unnskylde deg. Legg problemet der det hører hjemme, hos henne. 

Anonymkode: 16271...101

Enig i alt du skriver ❤ Det er veldig vanskelig. Spesielt mor og datter forhold. Jeg har ei datter selv nå, jeg var livredd for at historien skulle gjenta seg. Men det gjør den ikke. Har du barn, så får du ihvertfall et godt forhold til dine barn. Du gir dem en god mor 😊❤

Anonymkode: cb5fd...6d4