Dette med eggdonasjon.. Det er så merkelig

[Anonym bruker]

Jeg så et tv-program hvor dette kom opp, også begynte jeg å tenke litt over om jeg kunne donert et av mine egg og jeg ble faktisk litt uggen bare ved tanken. Jeg ser på meg selv som en raus person, men her stopper det visst. Jeg klarer ikke helt å sette ord på hva som føles feil, men det nærmeste jeg kommer er vel at mine egg føles som mine barn og jeg klarer ikke tanken på å sende noen avgårde og ikke kunne forsikre meg om at de har det bra. 

Kunne dere donert egg? Hvorfor/hvorfor ikke? 

 

Anonymkode: 3a975...ae8

[Anonym bruker]

Nei det kunne jeg ikke. Kun hvis det var til en av mine søstre. 

Enig m deg. Ville ikke sendt bort et av "barna mine" til fremmede, uten å vite hvordan de kom til å få det. Og Selv om jeg visste at de kom til å få det bra, er det noe med det å avgi ditt eget DNA til fremmede som ikke føles riktig. 

Anonymkode: 9b5d4...edd

[Anonym bruker]

Nei, jeg kunne ikke donert egg. Mitt egg blir til mitt barn, og mine barn hører til hos meg. Sikkert egoistisk av meg, men jeg hadde ikke klart den psykiske belastningen ved å gi bort det som blir til et barn som er 50% meg, og ikke være en del av hverdagen til barnet. 

Anonymkode: 60e3b...16c

[Anonym bruker]

Det kunne jeg fint gjort. Men kun anonymt

Har selv vært ufrivillig barnløs, og det unner jeg ingen 

Anonymkode: bb6de...cb5

[Anonym bruker]

Jeg sliter med tanken selv, kjenner jeg. 

Er det enklere for menn å donere sæd? Det går jo ut på det samme. Hvorfor tror dere det er slik i såfall? 

Anonymkode: a43ba...580

[Yellow Brick Road]

Det kunne jeg fint ha gjort. Jeg har ikke noe forhold til eggene mine. Det er ikke noe barn for det er befruktet og har begynt å utvikle seg. 

[litekreativtbrukernavn]

Jo, det kunne jeg nok. Som andre sier, det er ikke et barn men bare en bit i "puslespillet". Samme som at jeg tror jeg skulle taklet å være surugat. 

Hadde muligens hatt større problemer med både å destrueres og å donere bort nedfryste embryo feks... 

[Anonym bruker]

Hi, akkurat samme følelse som deg. Nei, hadde aldri klart det 😔😔 Mine egg = mine barn = må være hos meg. 

Anonymkode: e42f6...e74

[Anonym bruker]

57 minutter siden, litekreativtbrukernavn skrev:

Jo, det kunne jeg nok. Som andre sier, det er ikke et barn men bare en bit i "puslespillet". Samme som at jeg tror jeg skulle taklet å være surugat. 

Hadde muligens hatt større problemer med både å destrueres og å donere bort nedfryste embryo feks... 

Hvorfor? Det er jo akkurat det samme. 50% deg...

Anonymkode: e42f6...e74

[Anonym bruker]

Hvis prisen er rett, så null stress. 

Ulempen kunne jo vært at jeg fikk barn på samme tid og det av en eller annen grunn skulle vise seg at mitt donerte egg-barn og barn gifter seg og får barn eller noe slikt. Men sjansen for det er jo så liten at jeg ville tatt sjansen om prisen var rett

Anonymkode: bf353...a00

[litekreativtbrukernavn]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor? Det er jo akkurat det samme. 50% deg...

Anonymkode: e42f6...e74

Ikke for meg.. 

Et ubefruktet egg er for meg (det nærmeste jeg kan sammenligne) vev... Som feks organdonasjon🤷‍♀️ 

Men om min mann og jeg, feks gjennom ivf, hadde befruktet eggene med hans sæd og fryst ned så har vi emotionelt og fysisk vært i prosessen med å "lage de". For meg blir det mer personlig og vondere for å gi bort eller ødelegge. 

Å lage et barn krever minst 3 elementer, egg, sæd, og livmor. Disse tre seperat blir for meg uproblematisk. Men det trenger ikke mer en to i ligningen for at jeg ikke hadde klart det. 

Endret 15. desember 2018 av litekreativtbrukernavn

[Anonym bruker]

2 timer siden, litekreativtbrukernavn skrev:

Ikke for meg.. 

Et ubefruktet egg er for meg (det nærmeste jeg kan sammenligne) vev... Som feks organdonasjon🤷‍♀️ 

Men om min mann og jeg, feks gjennom ivf, hadde befruktet eggene med hans sæd og fryst ned så har vi emotionelt og fysisk vært i prosessen med å "lage de". For meg blir det mer personlig og vondere for å gi bort eller ødelegge. 

Å lage et barn krever minst 3 elementer, egg, sæd, og livmor. Disse tre seperat blir for meg uproblematisk. Men det trenger ikke mer en to i ligningen for at jeg ikke hadde klart det. 

Hmm okei.

Anonymkode: e42f6...e74

[Anonym bruker]

Nei. Ville aldri gjort det. Og det er ikke 50% faktisk. Eggcelle er på en måte en helt selvstendig celle med alle organeller, deriblant mitokondrier (som selv inneholder genetisk materiale). Sædcelle inneholder bare genetisk materiale,uten organeller (uten mitokondrier). Barn arver mer genetisk materiale fra mor enn fra far. 

Anonymkode: 625ae...cec

[Anonym bruker]

Jeg forstår tanken, men samtidig håper jeg det er dem som tenker annerledes om det blir lov i Norge. Jeg kan ikke få egne barn med mine egg, jeg mangler en eggstokk og den andre produserer dårlige egg. Grunnen er komplikasjoner etter ks med mitt første, og eneste barn. Jeg har hatt to exu, og nå blir ikke de få eggene jeg har befruktet. Ivf funker heller ikke pga kvaliteten på dem.. Jeg syns det er forferdelig trist, spesielt for min (nye) mann som ikke har barn og mest sannsynlig aldri kommer til å få barn..

Anonymkode: 4e91d...4db

[Anonym bruker]

Ja, ville helt klart donert egg. Har faktisk hatt lyst til å gjøre det. Er nok veldig egositiske grunner, som i at jeg vet det da blir flere av meg med mine gener der ute. Ikke at jeg er så fantastisk, men tror det er mer evolusjonært at man ønsker å ha mange etter seg. Mange menn som sikkert føler det samme da de donerer sæd. Kunne godt vært kjent donor også, så barna kan ta kontakt når de er 18 år

Anonymkode: de4e8...f7e

[Det var en gang et menneske]

Ja, uten problemer.

For meg er resonnementet enkelt. Hvis jeg er villig til å være mottaker av andres organer og egg, bør jeg være villig til å donere det samme. 

Jeg hadde helt sikkert sagt ja til å motta egg om jeg ikke hadde klart å få barn på egenhånd. Nå er eggene mine utgått på dato, så det vil aldri bli en aktuell problemstilling. Men organene mine kan de fremdeles ta 😉

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Jul herfra og til månen skrev:

Ja, uten problemer.

For meg er resonnementet enkelt. Hvis jeg er villig til å være mottaker av andres organer og egg, bør jeg være villig til å donere det samme. 

Jeg hadde helt sikkert sagt ja til å motta egg om jeg ikke hadde klart å få barn på egenhånd. Nå er eggene mine utgått på dato, så det vil aldri bli en aktuell problemstilling. Men organene mine kan de fremdeles ta 😉

Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg også mener dette for i teorien burde det jo være sånn, men jeg må dessverre innrømme at jeg kunne tatt i mot egg dersom jeg ikke kunne få barn, men å donere egg går ikke. Det ville nok nesten kunne gitt meg psykiske problemer i ettertid å vite at "mine" barn er ett eller annet sted og ikke vite om han/hun har det bra. Derfor er det heldigvis så flott at det finnes mange som ikke tenker som meg.

Jeg er registrert som organdonor, i det minste. Organene mine må gjerne brukes til det de kan. Har ikke samme forhold til dem og behov for kontroll som jeg har til eggene. 

hi

Anonymkode: 3a975...ae8

[Anonym bruker]

Jeg kan donere vekk alt jeg ikke trenger. Blod, organer, egg..you name it.

Jeg har en eldre slektning som jobbet lenge i infertilitetsklinikk. Han fortalte at mange sæddonorer gjorde det fordi de selv hadde opplevd infertilitet. Veldig mange av legene donerte også, mens de enda kunne gjøre det uten at barnet kunne få vite om sæddonoren.  

Han selv hadde donert flere ganger, og at derfor kunne være noen med hans gener der ute. Men som han sa, som mann jan det være egne barn i verden uten du har donert i spermbank.. Det er jo en biologisk forskjell som har vært, vi kvinner føder ikke barn uten å vite om det 

Anonymkode: bb6de...cb5

[Det var en gang et menneske]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg også mener dette for i teorien burde det jo være sånn, men jeg må dessverre innrømme at jeg kunne tatt i mot egg dersom jeg ikke kunne få barn, men å donere egg går ikke. Det ville nok nesten kunne gitt meg psykiske problemer i ettertid å vite at "mine" barn er ett eller annet sted og ikke vite om han/hun har det bra. Derfor er det heldigvis så flott at det finnes mange som ikke tenker som meg.

Jeg er registrert som organdonor, i det minste. Organene mine må gjerne brukes til det de kan. Har ikke samme forhold til dem og behov for kontroll som jeg har til eggene. 

hi

Anonymkode: 3a975...ae8

Der er vi nok ulike, ja. Bøygen for meg hadde vært å forberede meg på hormonbehandlingen som kreves. Sånn sett er jo sæd- og eggdonasjon helt uten sammenligning. Derfor hadde det nok bare vært et engangstilfelle. 

[Love my kidz]

Jeg har ingen betenkeligheter for å donere egg. Ser på de som et verktøy for å lage barn. De blir ikke mine barn selv om eggene blir brukt, akkurat som at hyllen ikke blir min selv om jeg låner ut hammeren min. 

[Optatium]

Kunne fint donert. Eggene går jo til grunne en gang i måneden i kroppen, så kan like så godt gi bort ett par. 

Har også vært ufrivillig barnløs, kanskje det har betydning. 

[Anonym bruker]

Nei. Sitter her med en nyfødt og merker jeg føler det på samme måte som deg, HI. Hadde følt jeg ga bort barna mine på en måte, selv om de eggene jeg har igjen mest sannsynlig aldri kommer til å bli brukt. Vet det sikkert er dårlig gjort. Jeg er organdonor, det føler jeg er veldig annerledes. Jeg tror også jeg fint kunne vært surrogat for et familiemedlem eller nær venninne om jeg ikke hadde noe genetisk forbindelse til babyen. 

Anonymkode: e6caa...0e2

[Plutselig_gravid]

Jeg ville følt det som at jeg ga bort et av mine barn og det blir feil for meg. Det samme gjelder mannen hvis han skulle gitt bort sæd. Ikke til min søster en gang, ville jeg ha gitt bort egg. Jeg ville vært redd for at jeg hadde følt det som at jeg var mammaen, noe jeg biologisk sett hadde vært. Det hadde vært ødeleggende for vår relasjon. Heldigvis tenker mange helt annerledes enn meg  Jeg er for både eggdonasjon og sæddonasjon. Jeg kunne for øvrig vært surrogatmor så lenge det ikke var mitt egg og min manns sæd.