Jo bedre vi har det, jo dårligere er psyken?

[Nyttårs barn]

Er det psykiske helsen dårlig i dag, tåler vi for lite? 

Tenker også på ungdom, det virker som det er inflasjon i psykiske problemer, de er utbrente, driver med selvskading og har prestasjonsangst.

Det virker som om det før var sykdom som tok knekken på oss, nå er det psyken.

[Anonym bruker]

Det er nok heller prestasjonssamfunnet vi har skapt. 

Anonymkode: 16090...b7f

[Anonym bruker]

Det er nok heller presset fra samfunnet som er for ille. Før hadde vi kanskje en hobby som unge, to om du hadde veldig god tid og var enebarn. Vi var fornøyde om vi fikk 3-4 på skolen og greide oss OK på yrkesfag.

Nå driver barna gjerne med en kreativhobby som teater, de skal minst drive med to forskjellige sporter, gjerne ski og orientering i området rundt her. Deretter skal de kun få 5-6. Helst 6, alt mindre er dårlig. De skal kle seg skikkelig, de skal ha det nyeste utstyret som de gjerne skal skaffe selv, så en jobb oppå dette må man gjerne ha. I tillegg burde man ha jobb og familie innen man er 15, men helst en mastergrad eller to oppi det hele. Jeg alene får helt angst av å tenke på hva barna må gjennom nå om dagen. Det var langt mindre press for ti-år tilbake og de har det absolutt ikke bedre enn det vi hadde det. Fritid er ett fremmedord og prestasjoner er det eneste som tels. Og det hjelper lite at noen få av oss prøver å forklare at det ikke er slik, når resten av samfunnet legger opp til det.

Anonymkode: f9032...120

[Anonym bruker]

5 minutes ago, Anonym bruker said:

Det er nok heller presset fra samfunnet som er for ille. Før hadde vi kanskje en hobby som unge, to om du hadde veldig god tid og var enebarn. Vi var fornøyde om vi fikk 3-4 på skolen og greide oss OK på yrkesfag.

Nå driver barna gjerne med en kreativhobby som teater, de skal minst drive med to forskjellige sporter, gjerne ski og orientering i området rundt her. Deretter skal de kun få 5-6. Helst 6, alt mindre er dårlig. De skal kle seg skikkelig, de skal ha det nyeste utstyret som de gjerne skal skaffe selv, så en jobb oppå dette må man gjerne ha. I tillegg burde man ha jobb og familie innen man er 15, men helst en mastergrad eller to oppi det hele. Jeg alene får helt angst av å tenke på hva barna må gjennom nå om dagen. Det var langt mindre press for ti-år tilbake og de har det absolutt ikke bedre enn det vi hadde det. Fritid er ett fremmedord og prestasjoner er det eneste som tels. Og det hjelper lite at noen få av oss prøver å forklare at det ikke er slik, når resten av samfunnet legger opp til det.

Anonymkode: f9032...120

Jobb og familie innen de er 15. Det får en si.

Anonymkode: e9d0b...a13

[prekæs]

Tenker at i dag møter mange barn liten motstand og få utfordringer. De får det de trenger, når de trenger det, har det tvers igjennom veldig bra og blir ikke så veldig utfordret på hjemmebane. Vi som foreldre kan tenke den tanken når vi drar bankkortet uten noe som helst krav til sparing, eller klipper plen selv, uten å spørre husets 12 åring. Stille litt krav når ungen vil ha den grisedyre jakka, ikke nødvendigvis fordi man ikke har råd, men for å lære bort at penger er noe man jobber for og ikke bare kan hentes ut av foreldrenes "utømmelige" konto. De kan gå på trening, ikke fordi du ikke kan kjøre, men fordi de trenger å løse problemet med transport selv. Listen her kunne vært lang, helt uten et snev av barnemishandling.

Så litt motstand, nei innimellom, spar og bidra kan gjøre ungdomslivet litt enklere, selv om foreldrene kan få en liten utfordring der og da.

[Søtnosa]

3 timer siden, Nyttårs barn skrev:

Er det psykiske helsen dårlig i dag, tåler vi for lite? 

Tenker også på ungdom, det virker som det er inflasjon i psykiske problemer, de er utbrente, driver med selvskading og har prestasjonsangst.

Det virker som om det før var sykdom som tok knekken på oss, nå er det psyken.

Sånn satt på spissen har du nok rett. Vi kan skylde så mye vi vil på samfunnet rundt oss, men vi må ikke glemme at vi som foreldre er en del av samfunnet og oppdrar våre barn selv med de holdningene og verdiene vi har.

Det er ikke flere som sliter psykisk enn mennesker i den vestlige delen av verden, så ja, du kan ha rett i at man har det litt for godt, og det er litt for enkelt å ikke føle seg bra nok. Og fordi vi som foreldre ikke setter krav til dem, men syr puter under armene på barna. Men også på grunn av hvordan vi som voksne oppfører oss mot andre mennesker på internett. Vi er flinke til å kritisere, å tråkke ned og sammenligne oss med hverandre, og sette urealistiske forventninger til oss selv. Fordi VI ikke er bra nok. Hvordan kan da barn være bra nok da?

Det har vel også blitt litt for enkelt å klage, uten at jeg skal generalisere, så er det veldig mange som også utnytter systemet for hva det er verdt. Det er litt enklere å skylder på det psykiske, og vite at staten dekker utgiftene dine slik at du slipper å kjempe.

Den perioden da man brettet opp ermene og sa til oss selv at "Dette skal jeg klare" eller "jeg skal ikke la meg knekke" er nok forbi.

Ja, jeg ønsker meg det til jul: Jeg ønsker meg medmennesker som tenker seg om før de snakker, og som kan med hånden på hjertet si at i dag så har ikke jeg vært slem med noen andre hverken på nett eller IRL. Jeg ønsker at folk skal begynne å tenke på hvordan vi er mot hverandre, og hva det er vi ikke ønsker menneskene rundt oss.

[Anonym bruker]

Maslows behovspyramide.

Når alle behov automatisk blir dekket så har man bare seg selv og sine tanker igjen å konsentrere/bekymre seg over. Ego’et blir alt! 

 

Anonymkode: f76f5...282

[Nyttårs barn]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Maslows behovspyramide.

Når alle behov automatisk blir dekket så har man bare seg selv og sine tanker igjen å konsentrere/bekymre seg over. Ego’et blir alt! 

 

Anonymkode: f76f5...282

Det er det jeg også tror. Vi har det så godt at selvrealisering er det eneste som står igjen for mange.

[~Kiwi~]

Tror også at vi er mye mer "isolerte" enn før. F.eks. lillesøsteren min facetimer heller med venninne sine fremfor å ha de over på besøk. På bussen sitter alle med blikket festet på tlf. Smalltalk er kleint. Sosiale medier gjør det mulig å sammenligne hvordan man føler seg innvendig med det glansbildet andre publiserer. Kan vi rett og slett ha blitt litt usosiale?

[Anonym bruker]

I dagens sekulære samfunn savner folk en dypere mening med livet. Tanken om at dette livet er alt, og alle skal dø en gang er jo ikke særlig oppløftende. Heldigvis stemmer det ikke, men det er jo mange som tror det...

Anonymkode: 9950f...cc7

[Anonym bruker]

Narsissistisk kultur med selvdyrkelse og selvfremhevdelse står sterkt og mestrer du ikke å være «noen» har du mislyktes. En ensom individualist og narsissist har det som kjent egentlig ikke såg teit innvendig.

Anonymkode: b79c1...449

[Anonym bruker]

5 minutes ago, ~Kiwi~ said:

Tror også at vi er mye mer "isolerte" enn før. F.eks. lillesøsteren min facetimer heller med venninne sine fremfor å ha de over på besøk. På bussen sitter alle med blikket festet på tlf. Smalltalk er kleint. Sosiale medier gjør det mulig å sammenligne hvordan man føler seg innvendig med det glansbildet andre publiserer. Kan vi rett og slett ha blitt litt usosiale?

Ja, og dette har skjedd fort. Smarttelefonen er ikke mer enn 10 år gammel. Hvor er vi om ti år?

Anonymkode: e9d0b...a13

[Anonym bruker]

3 minutes ago, Anonym bruker said:

I dagens sekulære samfunn savner folk en dypere mening med livet. Tanken om at dette livet er alt, og alle skal dø en gang er jo ikke særlig oppløftende. Heldigvis stemmer det ikke, men det er jo mange som tror det...

Anonymkode: 9950f...cc7

Et sekulært samfunn er bedre for de fleste.

Anonymkode: e9d0b...a13

[Anonym bruker]

https://www.dagbladet.no/kultur/denne-boka-om-unges-psyke-bor---nei-ma---du-lese/70457434

det handler mye om sykeliggjøring av helt normale følelser... på tide at vi lærer barna våre at livet ofte er ganske ubehagelig og det er faktisk helt normalt.

Anonymkode: 8b9a6...67f

[sug lut]

Enig med anonym 67f. Mange har dessverre bidratt til å gi de unge en vulgærversjon av en diagnosediskurs, og i stedet skapt et sykeliggjøringsvokabular som gjør at normal motgang er "å slite psykisk".

[Anonym bruker]

Jeg slet psykisk for 27 år siden, med spiseforstyrrelse, selvskading og PTSD. Men det var en stor skam på den tiden, så det var ikke en levende sjel som var klar over det. Jeg brukte trening for å overleve.

Har og som voksen fått høre om flere av de jeg var venner med, som slet, men det fortalte man jo ikke til noen. Så kanskje det ikke er så mange flere som sliter. Det har bare blitt akseptert å slite, og mye større fokus på psykisk helse.

Så er det et annet press på de unge i dag. Da jeg gikk på videregående, så var det helt greit å gå ut med 3 i snitt, for det var mange studier man kunne ta da. Og de fleste skulle uansett starte å jobbe etter videregående. Jeg fikk 100% fast stilling i barnehage som 18 åring. Fikk første jobb da jeg var 13 år. Jeg er mor til en 17 åring, på skolen prater jo lærerne om at de må få 5-6 i snitt, for å komme inn på studier, og at de må ta høyere utdannelse for å få jobb. 17 åringen min har søkt på flere jobber, men får ikke svar engang. Så skal de trene, se perfekte ut, og være sosiale. Skulle så gjerne ønske at mine barn vokste opp, da jeg vokste opp istedenfor. 

Anonymkode: 3a4c9...87e

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Maslows behovspyramide.

Når alle behov automatisk blir dekket så har man bare seg selv og sine tanker igjen å konsentrere/bekymre seg over. Ego’et blir alt! 

 

Anonymkode: f76f5...282

Helt enig 👆

Anonymkode: 8340d...9f8

[sug lut]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg slet psykisk for 27 år siden, med spiseforstyrrelse, selvskading og PTSD. Men det var en stor skam på den tiden, så det var ikke en levende sjel som var klar over det. Jeg brukte trening for å overleve.

Har og som voksen fått høre om flere av de jeg var venner med, som slet, men det fortalte man jo ikke til noen. Så kanskje det ikke er så mange flere som sliter. Det har bare blitt akseptert å slite, og mye større fokus på psykisk helse.

Så er det et annet press på de unge i dag. Da jeg gikk på videregående, så var det helt greit å gå ut med 3 i snitt, for det var mange studier man kunne ta da. Og de fleste skulle uansett starte å jobbe etter videregående. Jeg fikk 100% fast stilling i barnehage som 18 åring. Fikk første jobb da jeg var 13 år. Jeg er mor til en 17 åring, på skolen prater jo lærerne om at de må få 5-6 i snitt, for å komme inn på studier, og at de må ta høyere utdannelse for å få jobb. 17 åringen min har søkt på flere jobber, men får ikke svar engang. Så skal de trene, se perfekte ut, og være sosiale. Skulle så gjerne ønske at mine barn vokste opp, da jeg vokste opp istedenfor. 

Anonymkode: 3a4c9...87e

Det har virkelig aldri vært greit å få tre i snitt.

[Anonym bruker]

7 timer siden, prekæs skrev:

Tenker at i dag møter mange barn liten motstand og få utfordringer. De får det de trenger, når de trenger det, har det tvers igjennom veldig bra og blir ikke så veldig utfordret på hjemmebane. Vi som foreldre kan tenke den tanken når vi drar bankkortet uten noe som helst krav til sparing, eller klipper plen selv, uten å spørre husets 12 åring. Stille litt krav når ungen vil ha den grisedyre jakka, ikke nødvendigvis fordi man ikke har råd, men for å lære bort at penger er noe man jobber for og ikke bare kan hentes ut av foreldrenes "utømmelige" konto. De kan gå på trening, ikke fordi du ikke kan kjøre, men fordi de trenger å løse problemet med transport selv. Listen her kunne vært lang, helt uten et snev av barnemishandling.

Så litt motstand, nei innimellom, spar og bidra kan gjøre ungdomslivet litt enklere, selv om foreldrene kan få en liten utfordring der og da.

Problemet er jo at om man ikke kjører barna fra dør til dør, smører en 4 stjernes nistepakke til de, ringer rundt til alle foreldre i fylket for å fikse hver minste lille bagatell av en konflikt gullungen har havnet i, snakker med læreren hver dag for å sørge at barnet har riktig yttertøy, nok skiftetøy, drikkeflaske, får med seg riktig nok hjem osv så blir man jo nesten meldt til barnevernet. Ingen ringte mamma når jeg glemte gymbagen min hjemme. Da måtte jeg bare delta i det jeg hadde på meg og løpe rundt barbeint. Glemte jeg jakka på en kald dag så lærte jeg fort at det ikke var lurt. Barna får ikke blitt selvstendige når det blir satt krav om at vi foreldre skal fikse absolutt alt for de hele tiden, og løpe fra jobben for å kjøre til skolen med hva nå enn ungen har glemt igjen denne gangen. 

Anonymkode: 8e8f4...0d3

[Anonym bruker]

22 minutes ago, sug lut said:

Det har virkelig aldri vært greit å få tre i snitt.

Det var ikke verdens undergang heller. Og ligger ikke snittet på rundt tre?

Anonymkode: e9d0b...a13