Anonym bruker Skrevet 13. desember 2018 #1 Skrevet 13. desember 2018 Liten frustrasjonsutblåsning... Jeg har en master, familie, hus og alt jeg trenger. Alt jeg har ønsket meg. Riktig utdanning også. Likevel er jeg rastløs. Jeg ønsker noe mer.. En master til eller kanskje en helt annen utdanning, et barn til og større hus. Det er ikke et jag etter penger, men ønske om å hjelpe mer. Gjøre en større forskjell i jobben eller privat. Hvorfor er jeg ikke fornøyd med det jeg har oppnådd? Anonymkode: 3e3ce...a92
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2018 #2 Skrevet 13. desember 2018 Kanskje du gir for lite til veldedighet? Kanskje du har feil holdninger i livet? Kanskje du er for lite med barna? Kanskje du skulle blitt vegetarianer? Det behøver ikke å ligge i større hus og en annen utdanning. Det kan være at du misforstår kroppens signaler. Anonymkode: 99824...c23
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2018 #3 Skrevet 13. desember 2018 Hva med å engasjere deg frivillig i noe du har tro på? Anonymkode: 40a06...f92
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2018 #4 Skrevet 13. desember 2018 14 minutter siden, Anonym bruker skrev: Liten frustrasjonsutblåsning... Jeg har en master, familie, hus og alt jeg trenger. Alt jeg har ønsket meg. Riktig utdanning også. Likevel er jeg rastløs. Jeg ønsker noe mer.. En master til eller kanskje en helt annen utdanning, et barn til og større hus. Det er ikke et jag etter penger, men ønske om å hjelpe mer. Gjøre en større forskjell i jobben eller privat. Hvorfor er jeg ikke fornøyd med det jeg har oppnådd? Anonymkode: 3e3ce...a92 Fordi du er selvsentrert. Ikke bli fornærmet, det er ganske typisk i vår generasjon. Vi er mer narsisistiske, og opplever aldri å være godt nok. Foreldre og besteforeldrene, som hadde det vanskelig nok med å brøfø familien. Var godt fornøyd med nok mat, tak over hodet og fastjobb. Til gjengjeld var de også mer opptatt av hverandre, og mindre egosentriske. Nei, ikke på et "jeg gir 1000kr til redd barna hver jul, assa" måten som de fleste nå klapper seg på skuldra over. Men på en måte som handlet mer om å gi av sin tid til andre, uten å få annet en god følelse igjen. Det var en selvfølge som få føler nå. Så det å være fornøyd med "godt nok" er en glemt kunst. Vi har for mange valg og muligheter 😉 Anonymkode: d5a4f...bb6
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2018 #5 Skrevet 13. desember 2018 Sånn følte jeg det og, rett før jeg «møtte veggen». På evig jakt etter noe mer, et driv som holdt meg gående. Alltid større, bedre. Gikk på en slags smell, ikke så alvorlig med sykemelding osv, men nok til å få meg til å tenke over livet, hva som er viktig og hva som gir energi. Lære å puste med magen, sette pris på de små tingene og være tilstedet. Tidligere så jeg bare framover. Til neste sommer, hvor ungene var litt større, til neste prosjekt på jobben, til neste rom jeg skulle pusse opp, hytte jeg skulle kjøpe og ferie jeg skulle planlegge. 1000 prosjekter og planer, uten egentlig ikke å kjenne på lykkefølelse. Nå har jeg det så mye bedre med meg selv. Vi har heldigvis god økonomi slik at jeg kunne unngå sykemelding men heller trappe ned på jobb og andre aktiviteter for en periode. Ta en liten pause og tenk over hva du egentlig vil. Hvorfor jager du etter mer? Hva skjer om du tar det litt rolig en periode? Anonymkode: f59fa...8fd
Nyttårs barn Skrevet 13. desember 2018 #6 Skrevet 13. desember 2018 Det er ikke sikkert at løsningen ligger i flere barn eller ny master, på den andre siden hva vet vi her inne? Føler du at du mangler faglig dybde, er du i riktig jobb eller hadde du fått brukt evnene dine bedre i en annen? Når du sier at du vil hjelpe så kan det hende at du kunne bidra med noe på fritiden. Bli aktiv i noe du har interesse og tro på. Hva driver barna dine med, kan du engasjere deg i det? Hva med FAU eller andre organisasjoner som jobber mot noe positivt.
Lektor Doppler med tillegg Skrevet 13. desember 2018 #7 Skrevet 13. desember 2018 Engasjer deg i en sak du tror på. Det er berikende, og utrolig nyttig. Det er uendelig med saker å ta av. Jeg tenker at du mangler litt mellommenneskelighet i livet ditt, du har det materielle på stell, men nå trenger du å bruke andre sider av deg selv.
Den 3. lektor Skrevet 13. desember 2018 #8 Skrevet 13. desember 2018 (endret) Mennesker trenger ofte noe å jobbe for, så det er ikke rart du føler det sånn når alt er på plass. Jeg støtter det de andre her sier, finn deg et prosjekt. Det er mange veldighetsorganisasjoner som trenger flere frivillige. Det er ikke vanskelig å finne noe å engasjere seg i. Hva synes du er viktig? Barns rettigheter? Leger uten grenser? Dyrevelferd? Miljø? Hadde vært gøy å høre hva du finner på tilslutt! Endret 13. desember 2018 av Den 3. lektor
Optatium Skrevet 13. desember 2018 #9 Skrevet 13. desember 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: Fordi du er selvsentrert. Ikke bli fornærmet, det er ganske typisk i vår generasjon. Vi er mer narsisistiske, og opplever aldri å være godt nok. Foreldre og besteforeldrene, som hadde det vanskelig nok med å brøfø familien. Var godt fornøyd med nok mat, tak over hodet og fastjobb. Til gjengjeld var de også mer opptatt av hverandre, og mindre egosentriske. Nei, ikke på et "jeg gir 1000kr til redd barna hver jul, assa" måten som de fleste nå klapper seg på skuldra over. Men på en måte som handlet mer om å gi av sin tid til andre, uten å få annet en god følelse igjen. Det var en selvfølge som få føler nå. Så det å være fornøyd med "godt nok" er en glemt kunst. Vi har for mange valg og muligheter 😉 Anonymkode: d5a4f...bb6 Dette er et utrolig godt poeng. Har man mer å gi er det flust med organisasjoner som trenger styremedlemmer, frivillige, korps/fotball/turning som trenger trenere og instruktører osv. Gi av seg selv, vær fornøyd, nyt livet.
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2018 #10 Skrevet 13. desember 2018 Kanskje du egentlig savner enn dypere mening med livet? Kanskje du egentlig lengter etter Gud ❤️ Anonymkode: 7d276...b98
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2018 #11 Skrevet 13. desember 2018 Jeg vet ikke hva du trenger, det må du finne ut av selv. Men jeg kan garantere deg at ny jobb, nytt hus, ny baby etc IKKE kommer til å hjelpe deg. Hvis du har alt nå, hvorfor skulle du bli lykkeligere av mer av alt? Løft blikket fra egne behov og se på hva dine nærmeste trenger. Du er er levende på at et liv uten motgang ikke fører til mer lykke.. Anonymkode: 55784...191
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2018 #12 Skrevet 13. desember 2018 Det spørs hvor gammel du er. Helt til nå har jeg også vært rastløs. Har riktig utdannelse,god jobb, familie alt jeg planla. For to år siden fikk jeg også tredjemann, også planlagt og i riktig alder (36 år). Nå er jeg 38 ogveldig fornøyd,opptatt ev andre ting enn før. Før ønsket jeg mer utdannelse, mer å gjøre nye erfaringer. Nå ønsker jeg å bruke den erfaringen, å kapitalisere på en måte. Selv om jeg elsker ålære (jeg elsket skolen og universitetet), kan jeg ikke se for meg en helt ny utdannelse men å lære på andre måter, gjennom forskning feks. Anonymkode: 2bf20...3a7
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2018 #13 Skrevet 13. desember 2018 Dette er helt utrolig! Takk for fantastiske svar og gode råd. Var litt redd for å bli høvlet ned nå. Jeg har en jobb jeg trives godt i, kunne tenke meg litt større utfordringer i jobben. Jeg har levd et liv med mye motgang og det kan kanskje være noe av grunnen til rastløsheten. Det går bra nå, og har gått bra lenge. Jeg bruker mye tid på å hjelpe familiemedlemmer som trenger det og er aldri vanskelig å be om tjenester eller hjelp. Melder meg alltid frivillig til å bidra med ting når barna skal noe/trenger noe. Anonymkode: 3e3ce...a92
sug lut Skrevet 13. desember 2018 #14 Skrevet 13. desember 2018 15 minutter siden, Anonym bruker skrev: Dette er helt utrolig! Takk for fantastiske svar og gode råd. Var litt redd for å bli høvlet ned nå. Jeg har en jobb jeg trives godt i, kunne tenke meg litt større utfordringer i jobben. Jeg har levd et liv med mye motgang og det kan kanskje være noe av grunnen til rastløsheten. Det går bra nå, og har gått bra lenge. Jeg bruker mye tid på å hjelpe familiemedlemmer som trenger det og er aldri vanskelig å be om tjenester eller hjelp. Melder meg alltid frivillig til å bidra med ting når barna skal noe/trenger noe. Anonymkode: 3e3ce...a92 Men da har du fram til nå vært reaktiv i det du har engasjert deg i. Kanskje det du trenger er å være proaktiv - gå inn prdentlig i noe med hud og hår og engasjement utfra dine egne valg og prioriteringer? Det er bra du ikke er "ferdig". Det hadde gjort deg kjedeligere.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå