Forlate mannen pga svigers

[Anonym bruker]

Svigerfamilien min er helt grusomme. De har aldri godtatt meg fra dag en. Og sier dritt om meg så fort jeg har snudd ryggen. De har prøvd lenge å skille meg og mannen. Vi har to barn. Svigermor har gått så langt som å kalle meg for en hore foran mitt første barn, som heldigvis ikke forsto noe. 

Idag hadde vi et bursdags selskap for et av barna og jeg ønsket ikke å ha dem her. De kom allikevel, selv om mannen skrev at de ikke skulle komme. 

Jeg føldte meg tvunget til å være høflig med dem pga mannen min, og andre gjester. De drakk en kopp kaffe spiste kake og dro med en gang. Vi har ikke pratet med dem på 3 mnd fordi de ikke skjerper seg. Men nå sitter det å irriterer meg noe helt for jævlig. 

Jeg nekter å dra til dem noe mer og barna mine får ikke dra dit lenger, pga masse annet som jeg ikke kan si. 

Jeg er så lei dem at jeg har slått meg til ro med tanken om å gå ifra mannen min pga det. Han sier han støtter meg osv, men jeg takler virkelig ikke de folkene lenger. Jeg orker ikke ha dem i mitt hjem engang. Men føler meg tvunget til det siden det er hans familie.

noen kloke sjeler der ute som har noen råd?

Anonymkode: 11c8e...a28

[Anonym bruker]

Vel, mannen må være tydeligere med foreldrene da, om han virkelig støtter deg og er enig med deg? Du kan også selv være helt tydelig med dem, fortelle dem at de ikke er ønsket/invitert, at de må oppføre seg normalt og høflige om de skal treffe dere/barnebarna, du har lov å bruke stemmen din.

Anonymkode: 12973...130

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vel, mannen må være tydeligere med foreldrene da, om han virkelig støtter deg og er enig med deg? Du kan også selv være helt tydelig med dem, fortelle dem at de ikke er ønsket/invitert, at de må oppføre seg normalt og høflige om de skal treffe dere/barnebarna, du har lov å bruke stemmen din.

Anonymkode: 12973...130

Jeg har sagt ifra gjentatte ganger. Men det skjer ingen bedring, derfor er kontakten helt borte med dem nå, siden de aldri gir seg.

Mannen min er svak ovenfor dem, og tror de har skjerpet seg fordi de gjør en god ting. Han sier han støtter meg og forstår meg, men lar vær med å si noe til dem. Og gjør han det så blåser de blank i hva han sier.  Det virker som om han ikke tørr si for mye til dem. Og det er jeg så lei av! Det går på bekostning av meg. 

Jeg er bare utslitt og utmatta av å konstant si ifra om at det ikke er greit. Trodde ikke folk kunne være i stand til å behandle andre sånn. 

De er derimot ikke invitert på julaften heller. Har sørget for å reise bort i tilfelle det samme skjer igjen.

Anonymkode: 11c8e...a28