Når mamma svikter voksne barn

[Anonym bruker]

Faren min døde nylig. En stor omveltning i alles liv, da vi sto hverandre nær, og dødsfallet kom brått og plutselig. 

Moren min reagerer med å forandre personlighet totalt. Begynner å feste og drar med seg menn hjem. 

Tar ikke lenger kontakt med barnebarn som hun pleide å treffe på daglig basis.

Både jeg og min bror har prøvd å prate med henne, men hun går rett i forsvar og er helt låst.

Jeg kjenner på en enorm sorg over å først miste min far, og nå også min mor. 

Noen som har erfaringer å dele med meg?

Anonymkode: 3a882...4c2

[Anonym bruker]

Hun er voksen og må stå ansvarlig for egne valg. Moren min var lik da hun skulle skille seg fra faren min. Fremdeles 4 år etterpå oppfører hun seg som en ungdom... Selvrealisering kalles det visstnok. Barnebarna ser hun 1-2 ganger i året og er generelt sett lite interessert. Haster avgårde igjen etter en dag til tross for store geografiske avstander. Ringer kun når hun trenger hjelp til noe over telefonen eller for å si gratulerer med dagen. Hun er og forblir egoistisk. Har avskrevet henne for lenge siden og hunkommer ikke til å bli gammel med noen av oss barna i nærheten. Hennes valg opp gjennom tiden har sørget for det...

Jeg har dessverre ingen trøstende ord til deg annet enn at du ikke er alene. Kondolerer når det gjelder din far!

Anonymkode: 6859e...f83

[Anonym bruker]

Kan være sorgen er stor hos henne også, og dette er hennes måte å takle det på....

Anonymkode: 83ca5...ba2

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Faren min døde nylig. En stor omveltning i alles liv, da vi sto hverandre nær, og dødsfallet kom brått og plutselig. 

Moren min reagerer med å forandre personlighet totalt. Begynner å feste og drar med seg menn hjem. 

Tar ikke lenger kontakt med barnebarn som hun pleide å treffe på daglig basis.

Både jeg og min bror har prøvd å prate med henne, men hun går rett i forsvar og er helt låst.

Jeg kjenner på en enorm sorg over å først miste min far, og nå også min mor. 

Noen som har erfaringer å dele med meg?

Anonymkode: 3a882...4c2

Så mannen hennes er død? Har du tenkt over at hun sørger eller se du ikke lenger enn nesa di? Svikter voksne barn?? i en periode av livet hennes som nok er den værste hun har gått gjennom! 

Anonymkode: 96468...4d3

[Anonym bruker]

Hvor lengd siden er det siden din far døde ?

 

virker som hun har en reaksjon på dødsfallet

Anonymkode: 3074c...a0e

[Anonym bruker]

Svikter voksne barn fordi ho ikke passer barnebarna?

 

hva med at dere nå viser at dere er der for moren deres? Vis omsorg, inviter henne i jula og la ho få sørge, selv om du ikke synes ho gjør det på riktig måte.

Anonymkode: a27cc...791

[Anonym bruker]

En vel dramatisk overskrift som sier noe om det forskrudde og egoistiske synet du har på saken. En annen vinkling kunne vært: hvordan kan jeg støtte min mor som brått mistet sin mann og jeg min pappa?

Hun sørger! Selv om ikke sorgen hennes er korrekt i følge deg vil jeg anbefale deg å snu nesa litt bort fra deg selv om tenke hvordan du kan støtte henne i stedet for å kreve mer. På tide å bli voksen.

Anonymkode: f4bc6...de3

[Anonym bruker]

Det er ikke det at hun ikke passer barnebarn som er problemet. Problemet er jo at de savner henne. De var vant med at hun stakk innom flere ganger i uka, ofte hver dag, men nå ingenting lenger. De har nettopp mistet bestefaren sin, og nå også bestemoren på en måte.

Skjønner jo at hun sørger, men det gjør jo vi andre også. 

Hi

Anonymkode: 3a882...4c2

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke det at hun ikke passer barnebarn som er problemet. Problemet er jo at de savner henne. De var vant med at hun stakk innom flere ganger i uka, ofte hver dag, men nå ingenting lenger. De har nettopp mistet bestefaren sin, og nå også bestemoren på en måte.

Skjønner jo at hun sørger, men det gjør jo vi andre også. 

Hi

Anonymkode: 3a882...4c2

Jeg skjønner at du synes dette er trist, men dere må kunne være i sentrum alle sammen her. Muligens moren din mer enn deg. Hun har mistet livsledsageren sin. Det må være ganske heftig. Jeg regner med at foreldrene hennes også er døde og at nå er hun eldst og alene om det. Det høres tøft ut. Prøv og vis mer forståelse for at hun er sånn en periode nå, samtidig som du kommuniserer at barna synes det er leit at hun trekker seg unna, og at dere gleder dere til hun skulle komme seg igjen. Prøv og støtt henne og vær rause og tålmodige.

Anonymkode: 77aab...a7c

[Anonym bruker]

Det er mange måter å sørge på, eller for den del, holde sorgen på avstand på. Dette er kanskje din mor sin måte å takle sorgen på. Det går seg til etterhvert. Her må du prøve å forklare sorg og at bestemor sørger og derfor har mindre overskudd enn før til å være sammen med dem nå en periode. 

Da min far døde, reagerte min mor med å bli fullstendig shoppinggal. På postordre. Flere pakker i posten hver dag. Noe hun aldri hadde gjort før. Hun er egentlig ikke interessert i klær, men nå hoper det seg opp i skap og skuffer. Jeg var rett og slett bekymret en periode. Men plutselig var hun seg selv igjen.

Naboen ble reisegal, da mannen døde. Var på minst en en-to ukers utenlandstur i måneden. Barn og barnebarn så henne aldri. Var hun hjemme, så planla og pakket hun  til ny tur.Hun som ellers passet barnebarna både sent og tidlig. Dette varte et par år, nå bruker hun tiden på barnebarn igjen.

Ellers må jeg si jeg synes det er drøyt å si at din mor svikter voksne barn. Voksne barn må klare seg selv. Kan forstå at du kan reagere hvis det er veldig kort tid siden din far døde, og du må se henne med nye menn hele tiden. Du kan jo snakke med henne om dette og dine følelser omkring det , men ikke som at hun svikter deg eller barnebarna. For det gjør hun ikke.

Anonymkode: 5126f...21c

[Anonym bruker]

Det er veldig kort tid siden han døde, og det var straks inn med nye menn. Nå har hun visstnok fått kjæreste, og datteren min kom hjem og sa bestemor sier hun skal gifte seg. Så at dama ikke er ved sine fulle fem er jeg ikke i tvil om.

Men ja, jeg er voksen og klarer meg selv. Hun er også voksen og får gjøre som hun vil, men jeg klarer likevel ikke dytte vekk følelsen av å bli totalt sviktet at den som alltid har stått meg nærmest.

Takk for svar alle sammen 

Anonymkode: 3a882...4c2

[gale damen]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er veldig kort tid siden han døde, og det var straks inn med nye menn. Nå har hun visstnok fått kjæreste, og datteren min kom hjem og sa bestemor sier hun skal gifte seg. Så at dama ikke er ved sine fulle fem er jeg ikke i tvil om.

Men ja, jeg er voksen og klarer meg selv. Hun er også voksen og får gjøre som hun vil, men jeg klarer likevel ikke dytte vekk følelsen av å bli totalt sviktet at den som alltid har stått meg nærmest.

Takk for svar alle sammen 

Anonymkode: 3a882...4c2

Jeg forstår at du synes det er ubehagelig, og at du føler at det er upassende at hun er sammen med andre menn. 

Jeg forstår ikke hvordan du kan vri dette til at hun har sviktet deg på noen som helst måte.

Hun er voksen, og styrer sitt eget liv, og det hun gjør er ikke til skade for andre enn ev. henne selv. Sånn hvis vi ser bort fra din følelse av hva som passer seg.
Det er slett ikke unormalt å få en ny kjæreste kort tid etter et tap, og det vitner ikke om tap av åndsevner.

Det var leit at du mistet faren din, men det gir deg overhodet ingen rett til å bli moralsk dommer over din mor.

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke det at hun ikke passer barnebarn som er problemet. Problemet er jo at de savner henne. De var vant med at hun stakk innom flere ganger i uka, ofte hver dag, men nå ingenting lenger. De har nettopp mistet bestefaren sin, og nå også bestemoren på en måte.

Skjønner jo at hun sørger, men det gjør jo vi andre også. 

Hi

Anonymkode: 3a882...4c2

La henne sørge en periode. Fortell barna at hun oppfører seg slik pga dødsfallet. Dere har ikke mistet bestemor.. Hun kommer tilbake til dere 😊❤

Anonymkode: 2a541...1a2

[Anonym bruker]

Som oftest så dør foreldrene først, jeg kondolerer men sånn er det for de fleste. Det er vondt og helt grusomt det kan jeg skjønne.

Men husk at din mor har mistet en hun delte livet med, en hun løste problemer med. Og hadde barn med. Det føler jeg er værre enn å miste foreldre i voksen alder. 

Hver dag så blir hun minnet på at han ikke er der fordi hu var vant til å ha han der hele tiden. 

Hun har sin sorg å styre med, jeg syns at du og broren din ikke bør forvente noe trøst fra henne, da det sikkert er enda vanskeligere å trøste andre når en ikke vet hvordan en skal trøste seg selv. Så du og broren din får hjelpe hverandre. Hva din mor gjør med andre menn osv... får være opp til henne, kan hende at hun føler at hun må finne en hun kan dele livet/hverdagen med igjen.  Aksepter det at din mor er sånn nå, så får dere hjelpe henne når hun har behov for det. 

Anonymkode: dbb47...5ac

[Anonym bruker]

Jeg synes svarene du har fått er helt merkelige! Skjønner godt at du føler deg sviktet! Ærlig talt, det må jo føles som et svik overfor din far også! En slik reaksjon din mor har er det FULLT UT forståelig at du reagerer på!

Det eneste du kan gjøre er å snakke med henne, si hva du savner fra henne og spør hva hun tenker om sin nye livssituasjon. Snakk med henne flere ganger over tid, det er ikke sikkert du får samme svar, kanskje hun ser ting annerledes når hun får ting mer på avstand.

Mek jeg skjønner deg altså veldig godt, du har absolutt lov til å reagere.

Klem til deg.

Anonymkode: 22b32...470

[Anonym bruker]

Noen menesker kan ikke være singel.

Ofte er dette menesker som har vært sammen med en partner nesten fra de flyttet fra sine egne foreldre. Forskning viser at enker og enkemenn som har vært i gode forhold havner tidligere inn i nye forhold. Fordi de rett og slett sldri har tenkt tanken på å være alene.

 

Syns selv det var ekkelt når min bestefar fant seg kjæreste bare måneder etter at bestemor døde, men for noen menesker må de være en vi i stedet for en jeg.

Anonymkode: a886d...53b

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes svarene du har fått er helt merkelige! Skjønner godt at du føler deg sviktet! Ærlig talt, det må jo føles som et svik overfor din far også! En slik reaksjon din mor har er det FULLT UT forståelig at du reagerer på!

Det eneste du kan gjøre er å snakke med henne, si hva du savner fra henne og spør hva hun tenker om sin nye livssituasjon. Snakk med henne flere ganger over tid, det er ikke sikkert du får samme svar, kanskje hun ser ting annerledes når hun får ting mer på avstand.

Mek jeg skjønner deg altså veldig godt, du har absolutt lov til å reagere.

Klem til deg.

Anonymkode: 22b32...470

Tusen takk for forståelse ❤️

Anonymkode: 3a882...4c2

[Anonym bruker]

Hvordan var forholdet mellom dine foreldre?

Jeg tenker at hun kanskje følte seg fanget i ekteskapet, og nå er hun endelig fri og frank. Hun kan gjøre hva hun vil, feste, flørte og ha det gøy! Hun trenger sikkert det nå. Men tipper også at det roer seg etter hvert. 

Anonymkode: ccf42...7d8

[Anonym bruker]

Lurer på om de som forsvarer den helt klart upassende oppførselen til moren din hadde tenkt det samme om det gjaldt deres egen mor? Jeg tviler sterkt! Antagelig har de ikke et godt og nært forhold til sin mor, så de forstår ikke sorgen du føler over dette.

 

Anonymkode: e34af...3e7

[Yellow Brick Road]

Hva har du gjort for moren din, HI? Har du vært der for henne i denne vanskelige tiden? Har dere invitert henne til middag eller med på ting? Har dere besøkt henne og støttet henne? Da min mor døde, falt det ikke meg eller søsknene mine inn at min far skulle være der for oss eller ungene, tvert i mot. Vi håndterte vår egen sorg og sørget for å ta oss av faren vår. Det er vondt å miste foreldre, men vi hadde tross at fremdeles hverandre, vi hadde våre partnere og barn rundt oss. Pappa var plutselig blitt helt alene i huset, helt uten en ektefelle han hadde levd med i mange år. Hadde han plutselig begynt å oppføre seg rart, hadde det vært vår jobb som barn og svigerbarn å undersøke hvorfor han begynte å oppføre seg sånn og finne ut hva vi kunne gjøre med det, om det trengtes. 

Dere er voksne barn, hun trenger ikke å stå tilrette for dere, selv om dere ikke liker det hun gjør. Hun har nok ikke likt alt dere har gjort opp i gjennom årene heller. Og det er helt greitt, men like lite som hun kan (og skal) bestemme over dere, kan dere bestemme over henne.

Jeg hadde nok ikke likt det jeg heller om det var min mor. Men det jeg hadde nektet å la det ødelegge forholdet vårt. 

[Yellow Brick Road]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan var forholdet mellom dine foreldre?

Jeg tenker at hun kanskje følte seg fanget i ekteskapet, og nå er hun endelig fri og frank. Hun kan gjøre hva hun vil, feste, flørte og ha det gøy! Hun trenger sikkert det nå. Men tipper også at det roer seg etter hvert. 

Anonymkode: ccf42...7d8

Eller tvert i mot. Savnet av en kjær partner er så stor at hun ikke klarer tanken på å leve alene. 

[Anonym bruker]

Andre veien er det svært vanlig at menn som blir enkemenn ikke klarer seg alene, og før begravelsen er over, nesten, finner de seg en ny.. Ingen reagerer nevneverdig på det.. 

Skjønner det er kjipt, men mange får panikk av å være «helt alene» og søker trøst i å finne seg en ny. Med en gang. Å bli alene er en enorm omveltning.. 

Anonymkode: 7ad32...cba

[gale damen]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Lurer på om de som forsvarer den helt klart upassende oppførselen til moren din hadde tenkt det samme om det gjaldt deres egen mor? Jeg tviler sterkt! Antagelig har de ikke et godt og nært forhold til sin mor, så de forstår ikke sorgen du føler over dette.

 

Anonymkode: e34af...3e7

Og der setter du fingeren på det. Jeg har et nært forhold til min egen mor, og om min far døde og hun utviste denne formen for oppførsel, så ville jeg ikke ha likt det. Selvsagt ville jeg ikke det. Det kunne likevel ikke falle meg inn at det var noe som helst jeg hadde noe med å gjøre. Eller ideen om at det er et slags svik (som er fullstendig absurd).
At HI finner morens oppførsel upassende, blir støtt og drar krenketkortet er ikke greit.