Unger med diagnoser...

[Anonym bruker]

Lurer på hva dere synes om dette?

Skoleunger som knuser ting på skolen og ødelegger skolen sine ting, er det OK at de kan gjør det for de har en diagnose?

Jeg mener mange foreldre speler på at barna har en diagnose, og at ting ikke ligger til oppdragelsen..  Selv om det er diagnoser i bildet, er det og viktig med god oppdragelse, dvs forstå at det ikke er greit å ødelegge andre sine ting, og at det må få konsekvenser!

Mitt barn har diagnoser, men vet at en ikke skal slå,  ødelegger ting osv.

Leser mye nå at barn kaster iPad en til skolen i gulvet og hopper på den 😳 , og foreldre ikke forstår at de er erstatningspliktige når barna ldelegger... og bare sier, barnet mitt har diagnose, så jeg trenger ikke erstatte dette.

Anonymkode: bf7dd...565

[Anonym bruker]

Det kommer vel an på diagnosen?

Jeg synes selvsagt ikke det er ok å ødelegge ting og deretter trekke på skuldrene over det. Men. Som mor til et barn med "diagnose" kan jeg fortelle deg at én ting er å fortelle og vite at det ikke er ok å slå og ødelegge, og å "gi konsekvenser". Men i kampens hete er det lite jeg som forelder får gjort, om ikke skolen tilrettelegger og passer tilstrekkelig på. Jeg kan faktisk ikke overvåke mitt barns aktiviteter på skolen. Det er fortvilende, og vanskelig, og det hjelper ikke særlig med folk som fordømmer og tror vi som foreldre tar lett på ting.

 

Anonymkode: a9229...980

[Anonym bruker]

Det finnes mange forskjellige diagnoser. Ikke tro at du sitter med fasiten.  Jeg velger å tro at de aller fleste foreldre ikke tar lett på om barnet deres ødelegger ting. Dessuten synes jeg at det er mellom skole og det barnet/foreldrene. Skjønner ikke hvorfor folk skal legge seg oppi ting de ikke har noe med. 

Anonymkode: f8411...230

[Anonym bruker]

Du høres ganske enkel ut hi. Jeg har barn med diagnose, og en mer høffelig og veloppdragen unge skal du lete lenge etter. Tar meg ikke nær av innlegget ditt personlig, men du har ikke tenkt tanken at enkelte barn med diagnoser ikke klarer å «ta seg sammen» når det står på? Virkelig? Og når de som er ansatt for å ivareta barnet ikke klarer å forhindre at ulykker skjer og ting knuses, skal foreldrene betale for skadene som har skjedd når de ikke har vært til stedet engang? Mitt barn er høffelig og veloppdragen fordi jeg som mor har jobbet meg omtrent i hjel for at det skulle bli sånn. Vi har god økonomi, slik at jeg er hjemme når barnet kommer hjem, vi følger med/korrigerer/veileder/roser døgnet rundt og det har gitt resultater. Vi passer på at barnet får nok utfordringer, opplever mestring, legger inn hvilepauser, skjermer, god oppfølging hos spesialiteter, følger med på aktiviteter og samvær med venner og er tilstedet og i forkant hele tiden, alltid. 24/7. Kostholdet er nøye vurdert og leksemengden er tilpasset. Vi har tett dialog og samarbeid med skole, bupa, ppt osv. Vi er ressurssterke og kjenner våre rettigheter. Vi krever tiltak og blir hørt. Ingen ser eller merker at barnet har diagnose. Han får alltid skryt for sin ekspemplariske oppførsel. Jeg klarer likevel og forstå at ikke alle kan holde på som vi gjør. Kanskje det heller ikke fungerer på akkurat deres barn. Kanskje man er alene om omsorgen eller ikke kan jobbe redusert. Kanskje, kanskje, kanskje. I en helt annen setting kunne barnet mitt vært en som knuste skolens PC (ADHD). Det er så sabla lett å dømme. 

Anonymkode: 71143...748

[Anonym bruker]

Det er aldri greit med den slags oppførsel. Diagnosen er en forklaring på hvorfor dette skjer i, men ikke en unnskyldning. 

Diagnosen kan og bør hjelpe omgivelsene til å følge opp barnet på riktig måte. 

Anonymkode: 13540...f07

[Anonym bruker]

Du vet at det er flere forskjellige diagnoser, og diagnoser kommer i forskjellige grader. 

Og ofte har jo de med flere eller kraftig diagnose, en personlig assistent på seg, for å hindre sånn ting. Og da er det vel skolen sitt ansvar, når da det barnet ikke har den personlige assistenten. 

Jeg har barn med både diagnose, og syndrom. Men det barnet gjør aldri noe galt, oppfører seg helt eksemplarisk. Men det betyr jo ikke at andre barn med samme diagnose, eller syndrom er like. 

Anonymkode: 394dc...0f4

[Anonym bruker]

Jeg tror at det ofte kan være en uoversiktlig og vanskelig skoledag som opprører barn med diagnoser. Jeg har selv et barn med diagnose. Han har alltid vært veldig redd for å få kjeft, så gjennom skoledagen har han aldri gjort en flue fortred. Men, jeg har merket en enorm forskjell på ham hjemme, når han har gått på en skole som ikke har klart å ivareta ham kontra en skole som klarte å gi ham trygghet. Gutten var som natt og dag. Hadde han ikke vært så redd for kjeft, så hadde han garantert vært et barn som både slo og ødela ting på den dårlige skolen. Mens den gode skolen aldri hadde fått sett de sidene ved ham. Jeg synes det blir alt for enkelt å skylde både på diagnose og foreldre. Skolene må ta mye større ansvar. Det er ingen hemmelighet at mange skoler er helt elendige i å ivareta elever med feks autisme. 

Anonymkode: 03be8...b74

[Anonym bruker]

Min har autisme, vi har ersattet allerede 2 ipad, så nå har vi kjøpt en han kan ha på skolen som vi har betalt for

Anonymkode: 0c120...11b

[Anonym bruker]

Min har adhd og får ikke lov å ødelegge ting eller oppføre seg dårlig av den grunn. All dårlig oppførsel får konsekvenser og de er ikke dumme folk, så de lærer om enn litt tregere. Man kan gjerne være litt annerledes i oppførsel fordi man har en diagnose, men det betyr ikke at man skal tillate å være slem med unnskyldning i diagnosen. De aller fleste med diagnose klarer å oppføre seg.

Anonymkode: e842f...956