Kunne du levd med en mann som løy til deg?

[Anonym bruker]

Mannen min har en lang historie med å lyve til meg. Mest småting. Hvor han er, hvem han er med osv. Ofte lurer jeg på hva som skal være poenget med det i det hele tatt. Kanskje tror han at jeg blir irritert, men jeg gjør jo ikke det heller.

Feks sier han drar for å hjelpe mor si med noe, mens egentlig drar han til kompis for å ta et par øl. Kanskje tenker han at jeg skal se på han som en bedre person om han sier noe som høres bedre ut. Han har også løyet om større ting. Utroskap, økonomi og rusmisbruk. Men dette ligger ganske langt tilbake i tid, og er ting vi har jobbet oss igjennom.

Jeg mener da at det også må bli slutt på lyvingen generelt, for det gjør det vanskelig for meg å ha tillit til han generelt når han innimellom gjør det. Eks har vi slitt en stund fordi han løy om en litt større greie i sommer, noe som betydde noe for meg. Men ikke stor som i utroskap eller noe. Uansett, vi har prøvd å bygge oss opp igjen og han har lovt dyrt og hellig at nå skal alt bli bra. Og jeg VIL virkelig ikke dra, for vi har to barn, og mye med mannen min er bra. Men nå tok jeg han i løgn igjen forrige uke. Ikke noe stort, men jeg føler bare at hele korthuset raser igjen.

Og han forstår ikke det, fordi han har vært så "snill og grei" liksom helt siden sommeren. Og jeg har egentlig ganske tillit til det også, at han ikke har løyet til meg siden da. Og det her var jo en liten løgn. Men det bare viser at han ikke er ferdig med det å lyve til meg. Og nå har det vart så lenge, og vært så mange runder med at han sier at han aldri mer skal lyve. 

Vi har vært sammen i 12 år nå, og det har alltid vært sånn. På og av. Og uansett vet jeg jo ikke egentlig hvor mye han lyver til meg, jeg vet jo bare når jeg tar han i det. 

Som sagt, han er snill og grei og jobber og lager mat og er flink med barna osv. Så kunne du levd med denne mannen, eller ville du revurdert hele forholdet bare fordi han forteller deg at han hjelper mora si med å bære inn ved mens han egentlig drikker øl med kompis?

Anonymkode: 52e8c...6be

[oslofrk]

Jeg kunne aldri overlevd i et sånt forhold, men DU må jo kjenne etter hva som er greit for deg! 

[Anonym bruker]

Jeg ville kutta han ut pga rusen. Det andre kunne jeg levd med. En rusmisbruker er no-go, uansett 

Anonymkode: e354e...2c8

[litekreativtbrukernavn]

Nei, sånt hadde ikke jeg orket å bruke energi på. 

Men ære være de som jobbet seg igjennom det du beskriver

[Anonym bruker]

Aldri. Kunne aldri levd med en lystløgner. 

Anonymkode: 2e30a...d0f

[the amazing spidermamma]

Nei, tillit er en av de viktigste bestanddelene i et forhold, så dette tror jeg faktisk ikke jeg kunne ha levd med. 

Eller - man venner seg jo til de utroligste ting, men et godt og sunt forhold fullt av løgn - det er umulig. 

[Anonym bruker]

Nå virker det som om han har løyet om værre ting enn menn vanligvis lyver om. 

Mannen min har en tendens til å dra en hvit løgn når det gjelder gjøremål, ting han skulle huske osv. Jeg liker det ikke men tåler det. 

Vet han at gjerne lyver når han vet at jeg blir irritert over ting. Så har stoppet meg selv gjentatte ganger når han forteller sannheten. For at han ikke skal føle seg tvunget til å lyve for å få husfred. 

Anonymkode: 7ee88...7c6

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Nå virker det som om han har løyet om værre ting enn menn vanligvis lyver om. 

Mannen min har en tendens til å dra en hvit løgn når det gjelder gjøremål, ting han skulle huske osv. Jeg liker det ikke men tåler det. 

Vet han at gjerne lyver når han vet at jeg blir irritert over ting. Så har stoppet meg selv gjentatte ganger når han forteller sannheten. For at han ikke skal føle seg tvunget til å lyve for å få husfred. 

Anonymkode: 7ee88...7c6

Men da er det gjerne småting. Han forteller hvor han drar henn osv....

Anonymkode: 7ee88...7c6

[Anonym bruker]

Nei. Det hadde jeg ikke orket.

X'en min var slik. Løy om småting stadig vekk. Jeg stolte på ham likevell. Inntil den dagen jeg tok ham i en virkelig stor løgn. Da gikk det opp for meg at han kunne lyve meg bevisst rett opp i ansiktet uten at jeg greide å spore det og uten at han selv ble flau. Da greide jeg ikke å stole på ham mer og jeg kan ikke bo med et menneske jeg ikke kan stole på.

Anonymkode: 2672a...50d

[Anonym bruker]

Forhold skal være bygget på blant annet tillit, så nei, det kunne jeg ikke. Hos meg hadde han fått nok sjanser nå. En annen ting et forhold bygger på er respekt, og så lenge han fortsetter å lyve, så respekterer han deg heller ikke, men du må selv føle hva du vil.

Anonymkode: 477f6...f40

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Nå virker det som om han har løyet om værre ting enn menn vanligvis lyver om. 

Mannen min har en tendens til å dra en hvit løgn når det gjelder gjøremål, ting han skulle huske osv. Jeg liker det ikke men tåler det. 

Vet han at gjerne lyver når han vet at jeg blir irritert over ting. Så har stoppet meg selv gjentatte ganger når han forteller sannheten. For at han ikke skal føle seg tvunget til å lyve for å få husfred. 

Anonymkode: 7ee88...7c6

Akkurat som min 🤨 men stoler på han når det kommer til større ting som utroskap feks.

Anonymkode: c8d49...1c2

[Anonym bruker]

Nei, jeg hadde ikke orket et slikt forhold. Mannen har vist i alle år at han ikke respekterer deg, Hi. Han lyver bevisst til deg om alt fra små til store ting. Og hvorfor skulle han ikke det - han slipper jo unna med det hver eneste gang, uansett hvor lite eller mye alvorlig det er. Han viser også at han mener han bør få lov til å lyve om ting, bare han er "flink" i en periode (det vil mest trolig si at han den perioden bare ikke er blitt tatt i løgnene han da har servert deg).

Han respekterer ikke deg, Hi. Han respekterer ikke forholdet eller familien. Han vet han kommer unna med hva som helst, for du aksepterer det hver gang.

Han har vist deg at han ikke ønsker å endre seg. Da er spørsmålet om du ønsker å leve livet ditt på mengder av løgner, i et forhold hvor du ikke blir respektert. Du kan heller ikke forvente at han respekterer deg, for du respekterer ikke deg selv når du blir i dette forholdet. Kom deg unna før du tror dette er normalen, for det er det ikke. Kom deg unna før han igjen ødelegger for deg og barna - for den dagen kommer siden han ikke har noen planer om å endre seg ...

Anonymkode: 969c5...897

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mannen min har en lang historie med å lyve til meg. Mest småting. Hvor han er, hvem han er med osv. Ofte lurer jeg på hva som skal være poenget med det i det hele tatt. Kanskje tror han at jeg blir irritert, men jeg gjør jo ikke det heller.

Feks sier han drar for å hjelpe mor si med noe, mens egentlig drar han til kompis for å ta et par øl. Kanskje tenker han at jeg skal se på han som en bedre person om han sier noe som høres bedre ut. Han har også løyet om større ting. Utroskap, økonomi og rusmisbruk. Men dette ligger ganske langt tilbake i tid, og er ting vi har jobbet oss igjennom.

Jeg mener da at det også må bli slutt på lyvingen generelt, for det gjør det vanskelig for meg å ha tillit til han generelt når han innimellom gjør det. Eks har vi slitt en stund fordi han løy om en litt større greie i sommer, noe som betydde noe for meg. Men ikke stor som i utroskap eller noe. Uansett, vi har prøvd å bygge oss opp igjen og han har lovt dyrt og hellig at nå skal alt bli bra. Og jeg VIL virkelig ikke dra, for vi har to barn, og mye med mannen min er bra. Men nå tok jeg han i løgn igjen forrige uke. Ikke noe stort, men jeg føler bare at hele korthuset raser igjen.

Og han forstår ikke det, fordi han har vært så "snill og grei" liksom helt siden sommeren. Og jeg har egentlig ganske tillit til det også, at han ikke har løyet til meg siden da. Og det her var jo en liten løgn. Men det bare viser at han ikke er ferdig med det å lyve til meg. Og nå har det vart så lenge, og vært så mange runder med at han sier at han aldri mer skal lyve. 

Vi har vært sammen i 12 år nå, og det har alltid vært sånn. På og av. Og uansett vet jeg jo ikke egentlig hvor mye han lyver til meg, jeg vet jo bare når jeg tar han i det. 

Som sagt, han er snill og grei og jobber og lager mat og er flink med barna osv. Så kunne du levd med denne mannen, eller ville du revurdert hele forholdet bare fordi han forteller deg at han hjelper mora si med å bære inn ved mens han egentlig drikker øl med kompis?

Anonymkode: 52e8c...6be

Hmm skjønner det er vanskelig. Men likevel så høres det ut som om at det har blitt bedre ? Det tar litt tid å bli bedre tenker jeg. Lev i nuet og se fremover? Enn å tenke på gammelt grums ? Som sagt skjønner jeg det er vanskelig. ❤ 

Sier du til han at det er greit at han står til kompis og drikker, at han ikke trenger å lyve om det ? Tenker at det tar tid å lære seg nye mønstre. 

Anonymkode: e6217...4f3

[Anonym bruker]

Jeg sliter med litt av det samme. Mannen min har løyet om mye. Ingen veldig store ting, men mange småting. Jeg har hele tiden hatt håpet om at det skulle endre seg. I fjor vår flyttet vi fra hverandre, og jeg var av ulike årsaker sikker på at det var helt over og ut. I fjor høst kom han og sa at han ønsket at vi skulle gi det en sjanse til. Han er en fantastisk far, og har mange gode kvaliteter, så jeg skulle jo så gjerne ønske at det hadde funket mellom oss. Men jeg sa til han da at dersom jeg skal bli sammen med han igjen, så må han slutte å lyve til meg, for jeg trenger å stole på han. 

Men fremdeles, ett år senere, har han ikke sluttet helt med løgnene, og jeg har vel egentlig gitt opp forholdet. Følelsene mine forsvinner jo også når jeg igjen og igjen lyver til meg. Det er ikke så store ting han lyver om, men ting som han tror jeg kan bli sur for.

Den siste løgnen var i forbindelse med det at han har en kvinnelig kollega, som jeg ikke liker at han omgås. Dette av den grunn at jeg aldri har truffet henne. Hun har bare besøkt han når han har vært alene. Det at han har fortalt at de er så gode venner at kollegaer på jobben en stund trodde det var noe mellom de, at han da det ble slutt mellom oss, overnattet hos henne noen ganger etter kollegaene hadde vært ute på byen, for å slippe taxi hjem, da han bor mye lengre unna. Det hender jeg ser på bildene på mobilen hans (med hans samtykke) for å se om han har tatt noen fine bilder av dattera vår som jeg vil at han skal sende meg. Da jeg så på bildene, så jeg bilder fra et hus som så ut som tilhørte en dame. Først sa han at det var hjemme hos en kamerat, men siden det ikke så slik ut, sa jeg at jeg ikke trodde han. Da innrømmet han at det var hjemme hos den kvinnelige kollegaen, og at han hadde vært på fest der. Det er meget mulig at ingenting har skjedd mellom de. Jeg tror hun også har kjæreste nå. Men når han lyver om det, så gjør det iallfall ikke situasjonen bedre.

Vi har det veldig bra sammen når vi er sammen. Men disse tingene rundt ødelegger allikevel for oss, og jeg tror ikke jeg kan leve med det. Vi har vært sammen i 8 år, og jeg innser jo at har han ikke klart å endre seg på 8 år, så skjer det ikke!

Anonymkode: 6f698...d42

[Anonym bruker]

Nei det hadde jeg ikke orket. Jeg vil ha et greit og mest mulig konfliktfritt og bekymringsfritt liv, og jeg kjenner typen (notoriske løgnere). De skjønner visst ikke selv hva slags innvirkning de løgnene har på andre.

Anonymkode: b8111...7e8