Føler meg helt tom...

[Anonym bruker]

innvendig. Strever med å være sammen med andre mennesker. Jeg liker ikke å prate og finnes ikke sosial. Liker å være alene, men samtidig ikke alene. Jeg liker å være anonym ute blant andre mennesker, liker derfor godt bymiljø. Har ingen venner og heller ingen familie, men har bekjente som jeg aldri møter utenfor jobb. Aldri kjent faren min, og moren min vokste opp på barnehjem. Hun er nå død og jeg har aldri savnet henne, hun var alkoholiker og en jeg var redd for. Jeg blir ofte nervøs når folk snakker til meg og føler at hvis jeg sier noe er det jeg sier dumt, uansett om det ikke er det, nervøsiteten min gjør at jeg oppfører meg "kald" ovenfor andre mennesker. Jeg vet at mange på jobb ser meg som overlegen, men det er jeg ikke. Jeg er bare veldig usikker og utrolig sjenert og trekker meg derfor unna. Har holdt ut lenge, men nå føler jeg at det er helt stopp. Jeg ser foreldre som går rundt med glade barn, og lurer på hvordan det ville vært å ha vært barn med snille foreldre. Jeg føler meg ødelagt på innsiden og klarer ikke å kjempe mot det lengre.Jeg skulle ønske alle kunne være snille og gode mot hverandre, men klarer jo ikke engang å være slik selv. Men vær snill mot hverandre og spesielt mot barna deres og også andre barn. Noe av det som såret meg uendelig som barn var andre voksne. Husker en godt voksen dame som sa til meg "du kommer til å bli akkurat som mora di". Jeg var kun ca 8-10 år og gjorde ikke annet enn å gå forbi henne (vi bodde i kommunal leilighet i en stor blokk) og en annen som sa "du er så bortskjemt" når jeg gråt fordi mora mi dro meg inn i leiligheten fordi hun trodde jeg gråt fordi jeg ikke fikk is (det var det mora mi sa til henne) men jeg gråt fordi jeg visste hva som ventet når vi kom inn. Vet ikke hvorfor, men dette er noe jeg aldri har glemt. Et av mine beste minner er en av nabobarnas mor som en gang strøk meg over håret og ga meg middag. Jeg husker fortsatt i dag hvor mye jeg ønsket at hun var den egentlige moren min. Det er ikke altid så mye som skal til så se hverandre og prøv å vær snille mot hverandre. Takk for meg.

Anonymkode: 9848c...45a

[Anonym bruker]

Liker du å prate på nett? Det er jo en slags mellomstasjon.

Anonymkode: 04f67...59e

[Optatium]

Kjære deg, du trenger noen å snakke med❤️ Mye av det du sliter med kan løses sammen med en terapeut. Husk at barndommen din får du ikke gjort noe med, men snu tankene og energien din over på dagen i dag og dagene som kommer. DE kan du gjøre noe med ☺️