Gå til innhold

Trenger min datter hjelp?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Nå er vi desperate og rådville ifht hva vi skal gjøre. 

Har en jente på 9 år. Hun er en typisk a menneske, våkner tidlig og legger seg tidlig. Alltid sovnet på null komma noks inntil sommer ifjord. Hun fikk da en periode hvor hun ikke klarte å sovne, ble stresset av det og lå våken lenge. Dette gikk seg til, men har den siste tiden vært ille. 

Hun går og legger seg rundt 20.00. Føler hun forter seg å legge seg fordi hun er redd det skal bli sent før hun søvner. Leser 5 min og må rope ut « jeg skal ikke lese mer» ( selv om vi sier at hun ikke trenger å si det, så må hun si det, nesten som en tvangshandling. Så går det 15 min før vi hører « får ikke sove». Vi har prøvd å ignorere dette, men vanskelig inimellom. Har to barn til og blir slitne når hun begynner med dette. Ender opp med at vi kjefter ofte. 

Må si at jeg har mange ganger prøvd å prate med henne og spurt om det er noe hun tenker på/ har hun det bra? Får til svar at det er ingenting annet enn at hun blir stresset for at klokka skal bli mye og hun ikke få sove. 

Vi vurderer nå å bestille time hos henne hos psykolog. Synes det er sund at hun skal stresse sånn samt at vi selv klarer ikke dette styret hver kveld. Merker når hun legger seg at alle går på tåhev og puster letter ut når hun har sovnet. Skaper en sånn nervøs stemning i hele huset. 

Må si at til tross for slt styret så sovner hun som regel innen en time. 

Hva synes dere? Bør vi søke hjelp?

Anonymkode: b26d4...94f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hva har dere prøvd selv da? 

En niåring er fremdeles et barn som trenger trygghet og nærhet. Du sier hun går og legger seg. Følger dere henne, eller klarer hun seg helt selv? Jeg følger fortsatt min niåring når hun skal legge seg, sitter på sengekanten og prater litt sammen om dagen eller andre ting hun vil snakke om. Ellers så kan jeg av og til stryke henne på ryggen til hun sovner.

Hva om dere er der til hun sovner, eller spør henne hva hun vil? 

Tenker det er mye som kan ordnes hjemme med god kommunikasjon og trygghet før man involverer psykolog. 

Samtidig tenker jeg jo litt sånn; skjedde det noe spesielt i den perioden i fjor når hun plutselig begynte å få problemer med søvnen? 

Anonymkode: 58d16...0a2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vi følger alltid. Opplever at hun er en trygg jente og tenker at hun har det godt både her hjemme og på skolen. Kan ikke huske at det skjedde noe ifjord sommer annet enn at det var første sommer vi var på ferie hos besteforeldre etter at bestemor døde. 

 

Anonymkode: b26d4...94f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Psykolog?
Det finnes vel jenter på ni år som legger seg 1900 og sovner 1900, til de som legger seg 2300 og sovner 2330. Og alt i mellom. 
Sier ikke at noen av de nevne eksempler er korrekt, eller bra, men jeg tror jeg ville prøvd en del ulike strategier hjemme før jeg hadde kontaktet psykolog altså. 
Google kan nok være en god start, ev. boken til Sovekarin. 
Hun skjønner jo ganske mye som er ni år, så avtal med henne at dere skal prøve litt ulike leggetider og kanskje litt uten bok, med bok, med lydbok osv. Jeg hadde prøvd ulike varianter ett år eller to før jeg hadde bedt eksterne om hjelp. Det hun holder på med høres ikke særlig verken ekstremt eller spesielt ut synes jeg. Men jeg er bare en DIB-dame da. Ikke helsepersonell. 

Anonymkode: bd750...206

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hva dere mener og som sagt å sovne innen en time er innsfor. Det som bekymrer meg er det at hun blir så stresset over at hun må legge seg og det at hun ikke skal få sove. Ser hele kroppen blir urulig. I helgene føler jeg at hun heller ikke klarer å kose seg med oss andre og sitte litt lenger da hun blir opptatt av klokka og at hun må i seng. 

Redd for at disse tankene vil eskalere med tiden.

Anonymkode: b26d4...94f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å sovne innen 1 time høres ikke ut som noe uvanlig eller unormalt. Verken for barn eller voksne. 

Anonymkode: 0bb4b...9a1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du sier også selv at dere prøver å ignorere henn

e når hun sier hun ikke får sove, og at det ofte blir kjefting. 

Jeg ville tenkt at hun kanskje legger seg for tidlig. Og snakket med henne om at nå når hun blir større, er det helt vanlig å kunne legge seg litt senere. Kanskje hun har et annet søvnbehov nå enn hun hadde før? Kanskje hun kan lese et annet sted enn i sengen, og at sengen en stund kun kan være til soving? 

 

Anonymkode: 58d16...0a2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke vært for bekymret for hvor raskt hun sovner. Det er tendensen til tvangshandlinger og rutiner/ritualer  som kan være litt skumle.

Vi har en datter som har vært innom tvangshandlinger og spesielle ritualer.  Noe er lett å for oss å se, mens andre tvangshandlinger er skjulte. Om dette har stor påvirkning på dagliglivet hennes bør dere kanskje kontakte fastlegen.

Vi har pratet åpent med datteren våres ang tvang. At dette er noe de aller fleste har i mer eller mindre grad. Og hvorfor hun føler at hun må gjøre diverse ting, og ikke minst ritualene rundt leggetid. Vi har også utfordret henne på å ikke gjennomføre visse ting hun føler hun må gjøre. Det har funket ganske godt. 

Det som dere også bør være klar over, er at om hun utvikler tvangshandlinger som går ut over det normale, er det store muligheter for at hun har/Har hatt tvangstanker. Og de kan være så fæle at barn ofte ikke sier noe om de.

Der har vi også vært åpne og pratet rundt det.  At alle mennesker kan tenke vonde stygge tanker, og det er ingen grenser for hvor fæle de kan være.

Tenker at du har en sunn magefølelse. Du observerer at det skjer endringer som kan være uheldige. Og ofte er det vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det er. 

Prøv å prat med henne, og del gjerne ting du selv har opplevd eller tenkt som man vanligvis ikke prater så mye om. Det må kanskje tilpasses pga alderen til barnet.

 

Anonymkode: 9bf58...0d3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hun er 9 år kan du lære henne at det er null stress så lenge hun sovner rundt 21. 

Anonymkode: 9db0e...cf5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta med deg barnet til legen. Få allergi medisin eller noe som gjør henne trøtt. Gi det til henne noen kvelder i uken. I teen for eksempel. Gradvis så kutter dere ut innsovningsmedisinen og lar henne fortsatt drikke teen. Når det har gått en god stund så kan dere fortelle henne at hun de siste ukene ikke har fått medisinen, eller bare la henne ikke ønske teen mer. 

Anonymkode: 71c4d...b77

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som en over sier er det to "problemer" det ene handler om søvn og det andre om psykologi. Datteren din legger seg relativt tidlig, hun får sikkert nok søvn. men det virker som om dette har blitt en ond sirkel.

Akkurat som at det er naturlig og normalt å være nervøs om du skal opptre er det like unødvendig å være nervøs for å bli nervøs, om du skjønner hva jeg mener.

Kanskje hun kan høre på en lydbok når hun legger seg, så kan hun bare sovne av mens hun lytter. Kanskje dere kan bli enige om at det er naturlig å ligge i senga en stund før man sovner, at hun på en måte må godta å vente litt på søvnen uten å rope eller la seg stresse opp..

Endret av Nyttårs barn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde ikke vært for bekymret for hvor raskt hun sovner. Det er tendensen til tvangshandlinger og rutiner/ritualer  som kan være litt skumle.

Vi har en datter som har vært innom tvangshandlinger og spesielle ritualer.  Noe er lett å for oss å se, mens andre tvangshandlinger er skjulte. Om dette har stor påvirkning på dagliglivet hennes bør dere kanskje kontakte fastlegen.

Vi har pratet åpent med datteren våres ang tvang. At dette er noe de aller fleste har i mer eller mindre grad. Og hvorfor hun føler at hun må gjøre diverse ting, og ikke minst ritualene rundt leggetid. Vi har også utfordret henne på å ikke gjennomføre visse ting hun føler hun må gjøre. Det har funket ganske godt. 

Det som dere også bør være klar over, er at om hun utvikler tvangshandlinger som går ut over det normale, er det store muligheter for at hun har/Har hatt tvangstanker. Og de kan være så fæle at barn ofte ikke sier noe om de.

Der har vi også vært åpne og pratet rundt det.  At alle mennesker kan tenke vonde stygge tanker, og det er ingen grenser for hvor fæle de kan være.

Tenker at du har en sunn magefølelse. Du observerer at det skjer endringer som kan være uheldige. Og ofte er det vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det er. 

Prøv å prat med henne, og del gjerne ting du selv har opplevd eller tenkt som man vanligvis ikke prater så mye om. Det må kanskje tilpasses pga alderen til barnet.

 

Anonymkode: 9bf58...0d3

Vil bare legge til at det er lurt å bruke litt tid på å prate om dette. Legg deg i senga sammen henne f.eks og vis interesse og aksept. Undre dere over hvordan hjernen og tankene virker. La samtaleemnet gli ut om det gjør det. Gjør det til noe normalt. Som å pille seg i nesa, men at det ikke alltid er nødvendig å gjøre. 

 

Anonymkode: 9bf58...0d3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser hva du skriver, kjenner jeg meg veldig igjen. Forstår veldig godt hvordan du føler det. Tvilen og usikkerheten i om det er noe å søke hjelp for. Bare det lille du har skrevet om ritualene, så ser og hører jeg min egen datter. Våres datter var også 9 år når vi så hvor det var på vei.

Anonymkode: 9bf58...0d3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde ikke vært for bekymret for hvor raskt hun sovner. Det er tendensen til tvangshandlinger og rutiner/ritualer  som kan være litt skumle.

Vi har en datter som har vært innom tvangshandlinger og spesielle ritualer.  Noe er lett å for oss å se, mens andre tvangshandlinger er skjulte. Om dette har stor påvirkning på dagliglivet hennes bør dere kanskje kontakte fastlegen.

Vi har pratet åpent med datteren våres ang tvang. At dette er noe de aller fleste har i mer eller mindre grad. Og hvorfor hun føler at hun må gjøre diverse ting, og ikke minst ritualene rundt leggetid. Vi har også utfordret henne på å ikke gjennomføre visse ting hun føler hun må gjøre. Det har funket ganske godt. 

Det som dere også bør være klar over, er at om hun utvikler tvangshandlinger som går ut over det normale, er det store muligheter for at hun har/Har hatt tvangstanker. Og de kan være så fæle at barn ofte ikke sier noe om de.

Der har vi også vært åpne og pratet rundt det.  At alle mennesker kan tenke vonde stygge tanker, og det er ingen grenser for hvor fæle de kan være.

Tenker at du har en sunn magefølelse. Du observerer at det skjer endringer som kan være uheldige. Og ofte er det vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det er. 

Prøv å prat med henne, og del gjerne ting du selv har opplevd eller tenkt som man vanligvis ikke prater så mye om. Det må kanskje tilpasses pga alderen til barnet.

 

Anonymkode: 9bf58...0d3

Dette traff meg og du setter så godt ord på det. Jeg tror nok det er riktig å søke hjelp. For en ting er søvn og en annen er det jeg føler hun må gjennom før hun sovner som feks si « jeg skal ikke lese» det må sies selv om hun leser kun i et par minutter. Når jeg spør så sier hun at hun må bare si det.

uff ble bekymret nå at dette er tegn som kan føre til mer alvorlige psykiske lidelser.

Anonymkode: b26d4...94f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse tvangshandlingene/ritualene trenger ikke gå så langt. Barna i den alderen er inne i store forandringer mentalt og kroppslig.

Datteren min har også den følelsen av at hun bare må si visse ting. Det gjelder det hun alltid sier etter at jeg har lagt henne. Her er det de samme frasene og beskjedene hver kveld, uten unntak. Hva som må sies før vi legger på når vi har pratet i telefonen og antall ganger. Er alltid den følelsen av hun må si disse tingene. Hun hadde en periode hvor hun måtte vaske hendene for den minste tingen hun hadde tatt i. Alle forsikringene om at alt er som det skal. 

Vi har vært inne i BuP,  men da for andre utfordringer. Følte der at tvang og ritualer var nedprioritert og ikke noe de fokuserte på. Men så var ikke tvangen så alt for inngripende i dagliglivet.  Hun er nå snart 11år, og ting går veldig bra. Er fortsatt visse ritualer som gjennomføres. Men jeg tror at dette kun dreier seg om ting her hjemme.

Men prøv å ikke få henne til å føle skam.  Da blir det ofte veldig vanskelig. Være åpen og prate om dette som noe helt normalt uten å gi henne følelsen av at det er noe galt med henne.

Enn så lenge virker det ikke som om din datter er veldig hardt rammet.som min datter. Så dette kan godt bare være en fase. Alle mennesker har tvang og ritualer, men de aller fleste blir upåvirket av dette i hverdagen. 

Leste en bok jeg likte veldig godt, den heter MR Tourette og jeg. Er morsom bok, men samtidig forferdelig trist og tragisk. Her får vi innblikk i en person stadig utvikling av tvang og ritualer inn i det ekstreme. Jeg som ikke har tvangstanker og ritualer utover det normale, kunne kjenne meg igjen i mye av det.

Senk skuldrene, om dette er tvang og ritualer som er på vei, har du lagt merke til det tidlig og er parat. Og der har du et forsprang om dette skulle eskalere.

Lykke til! Tror datteren din er godt ivaretatt og har gode forutsettninger for å ikke utvikle hemmende tvang.

Anonymkode: 9bf58...0d3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Disse tvangshandlingene/ritualene trenger ikke gå så langt. Barna i den alderen er inne i store forandringer mentalt og kroppslig.

Datteren min har også den følelsen av at hun bare må si visse ting. Det gjelder det hun alltid sier etter at jeg har lagt henne. Her er det de samme frasene og beskjedene hver kveld, uten unntak. Hva som må sies før vi legger på når vi har pratet i telefonen og antall ganger. Er alltid den følelsen av hun må si disse tingene. Hun hadde en periode hvor hun måtte vaske hendene for den minste tingen hun hadde tatt i. Alle forsikringene om at alt er som det skal. 

Vi har vært inne i BuP,  men da for andre utfordringer. Følte der at tvang og ritualer var nedprioritert og ikke noe de fokuserte på. Men så var ikke tvangen så alt for inngripende i dagliglivet.  Hun er nå snart 11år, og ting går veldig bra. Er fortsatt visse ritualer som gjennomføres. Men jeg tror at dette kun dreier seg om ting her hjemme.

Men prøv å ikke få henne til å føle skam.  Da blir det ofte veldig vanskelig. Være åpen og prate om dette som noe helt normalt uten å gi henne følelsen av at det er noe galt med henne.

Enn så lenge virker det ikke som om din datter er veldig hardt rammet, akkurat som med min datter. Så dette kan godt bare være en fase. Alle mennesker har tvang og ritualer, men de aller fleste blir upåvirket av dette i hverdagen. 

Leste en bok jeg likte veldig godt, den heter MR Tourette og jeg. Er morsom bok, men samtidig forferdelig trist og tragisk. Her får vi innblikk i en person stadig utvikling av tvang og ritualer inn i det ekstreme. Jeg som ikke har tvangstanker og ritualer utover det normale, kunne kjenne meg igjen i mye av det.

Senk skuldrene, om dette er tvang og ritualer som er på vei, har du lagt merke til det tidlig og er parat. Og der har du et forsprang om dette skulle eskalere.

Lykke til! Tror datteren din er godt ivaretatt og har gode forutsettninger for å ikke utvikle hemmende tvang.

Anonymkode: 9bf58...0d3

En litten rettelse, så det ble litt feil her.

Enn så lenge virker det ikke som om din datter er veldig hardt rammet, akkurat som med min datter

Anonymkode: 9bf58...0d3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at hun kanskje legger seg for tidlig? Jeg ville prøvd å forskyve leggetiden, selvsagt må dere prate med henne og forklare, og kanskje si at lesetiden skal være feks 15min. Altså lage klare rammer for henne slik at hun ikke trenger å fokusere så mye på det selv? 

Min datter er 13 år, men jeg ligger inne med henne litt hver kveld ennå. 

Anonymkode: 1ae69...a0b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres nesten ut som dere alle stresser for mye med det og gjør det til ett problem, men det kan hørs ut som hun ikke er sliten nok til å sovne. Ikke det at hun skal væe utslitt for å kunne sovne, men vært i aktivitet og brukt kroppen. Barn i den alderen blir mer stillesittene enn de var før, da tar det gjerne lengre tid før de får sove. Ta med familien ut i hagen og lek sisten en time før sengetid for å se om det hjelper på feks. 

Anonymkode: 16675...c00

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Høres nesten ut som dere alle stresser for mye med det og gjør det til ett problem, men det kan hørs ut som hun ikke er sliten nok til å sovne. Ikke det at hun skal væe utslitt for å kunne sovne, men vært i aktivitet og brukt kroppen. Barn i den alderen blir mer stillesittene enn de var før, da tar det gjerne lengre tid før de får sove. Ta med familien ut i hagen og lek sisten en time før sengetid for å se om det hjelper på feks. 

Anonymkode: 16675...c00

Er ikke nødvendigvis at hun ikke sovner med en gang som er "problemet". Men rammene og reglene jenta virker å ha satt for seg selv. Da hjelper ikke lek i hagen før leggetid. 

Anonymkode: 9bf58...0d3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er ganske vanlig at barn har perioder der de har slike ritualer og handlinger de føler de må gjøre. Og det høres ut som om dere er obs og tar vare på datteren deres.

Min jente hadde en periode i barnehagen der hun var veldig på å vaske seg og opptatt av bakterier og at ting var skittent. Kunne ikke spise en kjeks som var falt på gulvet osv. Hun har i utgangspunktet litt tørr eksemhud og var helt ru på hendene.  Da ble jeg stresset såklart, men dette har gått over helt.

Husker og at jeg selv hadde en periode som barn da jeg kremtet hele tiden, det var noe jeg hadde lagt meg til. Men det gikk også over. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier at det blir negativitet rundt dette at hun ikke sover. Hvor hun kanskje opplever det som at dere blir sinte om hun ikke klarer å sove.

Kan dere snu på dette, og heller møte det på en mer positiv måte? Altså heller gå inn for å høre om hun trenger å snakke, heller enn å ignorere.. eller møte det med forståelse heller enn kjefting?

kanskje hun har blitt engstelig for de negative konsekvensene av å ikke få sove, og at det er en medvirkende årsak til at hun ikke får sove?

Jeg kan være sånn selv, at jeg absolutt ikke får sove dersom jeg vet at jeg MÅ sove 

Anonymkode: 9ccaa...1bc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv med sovete/beroligende te fra helsekost. Gjorde det med min niåring, hun ble kjempetrøtt og sovnet. Uka før lå hun våken til 22.30... Placebo er fantastisk. Jeg vektla at teen var kjøpt i spesialbutikk og ikke dagligvare. 

Vet ikke helt med tvangstanker, ville sett det litt an. Evt prøvd melatonin fra fastlege, kanskje det hjelper å roe henne ned og tvangshandlingene opphører. 

Anonymkode: cf567...594

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...