Råd og tips

[Anonym bruker]

Heisann. Jeg er ei jente på 23 år som er ilag med samboer på 27 år, sammen har vi 1 barn ilag. Vi har vært i forhold ca.6 år.

Det har seg slik at jeg lever med en mann som tar veldig lite/aldri initiativ til noe som helst. Jeg gir, og får som oftest aldri tilbake, med mindre jeg ber om det. Og det er veldig slitsomt, og til tider VELDIG ENSOMT. 

Jeg mottar aldri klem, kyss, kroppslig berøring/fysisk kontakt, samleie eller på noen måte kommunikasjon som går ut på å planlegge eller spøre hvordan jeg har det eller hva jeg har gjort i dag osv. Kommunikasjonen går ut på å.spøre enkle spørsmål som når og hvem som kjører og henter ungen fra barnehagen, om jeg kan rydde eller vaske osv. 

Jeg sliter fra før av med depresjon som kommer og går, og den dukker opp ofte når jeg har fri og har tid til å tenke på hvordan jeg har det. For meste parten av tiden så jobber jeg og eller er på trening. Og hjemme med barn. Men jeg prøver nesten å holde meg i konstant aktivitet/rutine, for Det er nesten krise om jeg har fri og kan sette meg ned å slappe av. Det er da jeg først av får reaksjonen av hvordan jeg lever. Jeg innser at jeg begynner å bli veldig sliten nå og vil slappe av. Men klarer det ikke. Jeg klarer ikke tilbringe så mye tid sammen hjemme når han er til stede. Fordi jeg lengter så etter kontakt og en som bryr seg om jeg. Jeg irriterer meg over at han ikke har initiativ til noe. At han sitter på pcn og dataen til sent på kveld og gidder aldri å gjøre noe med meg. Han kommet aldri å spør om vi skal gjøre noe eller planlegger noe når vi faktisk har fri sammen. Jeg prøver å snakke med han og fortelle det til han med det hjelper ikke. Jeg hat blitt så tiltaksløs nå at jeg ikke orker å snakke mer, jeg er tom fordi jeg har sagt det samme så mange ganger til han.

F.eks nå når det er jul så orker jeg ikke snakke eller ta initiativ til julegaver. For det er ingen antydning at han skal kjøre til byen å handle julegaver og jeg tror ikke han hat oversikt over alle han trenger å kjøpe gave til. Men jeg orker ikke. Jeg er så sliten. Jeg har sørget for gave til mine. Og siden jeg har dårlig økonomi så kan jeg ikke ta på meg andre sine gaver. 

Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal gjøre. For jeg er ensom. Og jeg har vondt. Fordi jeg lever sammen med en mann som et et spøkelse for meg. Noen som er der, men har ingen hensikt. Vi har også kjøpt hus i sommer, så det er ikke bare å ta ungen å flytte ut. For jeg har ingen å dra til og jeg har heller ingen venner eller kontaktet rundt som kan hjelpe meg med noe.

For jeg lurer på hvem som klarer å leve i et forhold der de verken blir satt pris på, kysset, klemt, sex osv æ. Hvis jeg skal ha det så må jeg be om det. Og det er så slitsom. 

Anonymkode: 0ab99...82e

[Anonym bruker]

Et tips... parterapi. Evt gratis på familievernkontoret. Selv har jeg veldig god erfaring med det.

Anonymkode: 1491b...0bd