Anonym bruker Skrevet 5. desember 2018 #26 Del Skrevet 5. desember 2018 Har ikke så mye råd å komme med her, men kjenner typen person dere snakker om . Null selvinnsikt, tar ingenting for å finne feil/kritisere andre men ikke pokker om de tar kritikk selv. Har både kolleger og familiemedlemmer som er slik. Kvinner disse da... Mannen min hadde tidligere slike tendenser, men har kommer seg betraktelig i de siste åra. Tror han har lært seg etterhvert hvordan stemmebruk og andre former for (dårlig) kommunikasjon virker på andre, og dermed blitt flinkere på å kommunisere. Slike ting kan læres, men ofte blir det på den harde måten... Hadde vært artig å vite om disse kranglefantene som paradoksalt nok er så sårbare mot kritikk, om det er en diagnose eller personlighetstrekk eller hva det kommer av! Noen psykologer her? Anonymkode: c5df3...cd0 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Fru Banderas Skrevet 6. desember 2018 #27 Del Skrevet 6. desember 2018 9 timer siden, Anonym bruker skrev: Det er sant det med hjelpeinstanser. Jeg har faktisk jevnlig mareritt om at jeg dør og barna må overlates til far i sin helhet. Det er en grusom tanke. Har faktisk vært inne på tanken å skrive et testament, som sier at hvis jeg dør trenger han oppfølging og hjelp av barnevernet. Anonymkode: 50dc1...dbe Det virker som om du er ganske ødelagt av det her, og det er fullt forståelig. Det kan virke som om du har blitt litt hjelpeløs, og ikke klarer å oppsøke hjelp selv, så hva med å alliere deg med en god venninne som kan være med deg på veien, og få deg i gang? Når situasjonen er slik du beskriver, er det ingen tvil om at både du og barna kan og bør få det bedre, og du skal ikke måtte dø for at barna får et bedre liv. Det er mulig å endre på dette, du må bare starte prosessen. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 6. desember 2018 #28 Del Skrevet 6. desember 2018 23 timer siden, Anonym bruker skrev: Men hvis han ikke ER sint, men bare oppfattes sånn og han ikke klarer å f eks smile mer eller snakke med mer pusestemme, så er det da du som må lære deg å forstå ham bedre? Han er.jo ikke sint, så du må møte ham på en annen måte enn å ha pluggene ut tvert. Du må undersøke, f eks ved hjelp av forsiktige spørsmål, om han er sint akkurat i den situasjonen osv.. Skjønner du hva jeg mener? Anonymkode: a5884...97a Hvis man ER på en måte som alle reagerer på er det ikke alle andre som må endre seg. Anonymkode: 3b29a...5c1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 6. desember 2018 #29 Del Skrevet 6. desember 2018 12 timer siden, Anonym bruker skrev: Har ikke så mye råd å komme med her, men kjenner typen person dere snakker om . Null selvinnsikt, tar ingenting for å finne feil/kritisere andre men ikke pokker om de tar kritikk selv. Har både kolleger og familiemedlemmer som er slik. Kvinner disse da... Mannen min hadde tidligere slike tendenser, men har kommer seg betraktelig i de siste åra. Tror han har lært seg etterhvert hvordan stemmebruk og andre former for (dårlig) kommunikasjon virker på andre, og dermed blitt flinkere på å kommunisere. Slike ting kan læres, men ofte blir det på den harde måten... Hadde vært artig å vite om disse kranglefantene som paradoksalt nok er så sårbare mot kritikk, om det er en diagnose eller personlighetstrekk eller hva det kommer av! Noen psykologer her? Anonymkode: c5df3...cd0 Veldig interessante spørsmål! Jeg har også vært inne på tanken om det er en diagnose av noe slag inne i bildet. Altså i min verden er det helt innlysende at man ikke går rundt som en sur sitron, er kranglete og kritisk. Hvordan tar man et valg om å være den personen, liksom? Må mangle litt på selvinnsikt og sosiale antenner, har jeg tenkt. Spennende at du har fått din til å forandre seg, ved å "sette hardt mot hardt" som du sier. Kan jeg spørre deg om hvordan du gjorde det, sånn helt konkret? Anonymkode: 50dc1...dbe Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 6. desember 2018 #30 Del Skrevet 6. desember 2018 3 timer siden, Fru Banderas skrev: Det virker som om du er ganske ødelagt av det her, og det er fullt forståelig. Det kan virke som om du har blitt litt hjelpeløs, og ikke klarer å oppsøke hjelp selv, så hva med å alliere deg med en god venninne som kan være med deg på veien, og få deg i gang? Når situasjonen er slik du beskriver, er det ingen tvil om at både du og barna kan og bør få det bedre, og du skal ikke måtte dø for at barna får et bedre liv. Det er mulig å endre på dette, du må bare starte prosessen. Jeg har vel stagnert i en situasjon der jeg konsentrerer meg om det travle hverdagslivet, og verken har tid eller motivasjon til å få til en forandring. Merker at jeg har mistet litt gnist og initiativ i løpet av årene med han. Men merker at jeg har kommet dit at nok er nok, kommer til å kontakte fvk. Anonymkode: 50dc1...dbe Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 6. desember 2018 #31 Del Skrevet 6. desember 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: Veldig interessante spørsmål! Jeg har også vært inne på tanken om det er en diagnose av noe slag inne i bildet. Altså i min verden er det helt innlysende at man ikke går rundt som en sur sitron, er kranglete og kritisk. Hvordan tar man et valg om å være den personen, liksom? Må mangle litt på selvinnsikt og sosiale antenner, har jeg tenkt. Spennende at du har fått din til å forandre seg, ved å "sette hardt mot hardt" som du sier. Kan jeg spørre deg om hvordan du gjorde det, sånn helt konkret? Anonymkode: 50dc1...dbe Nei, han hadde nok selvinnsikt nok til at han forsto at han måtte endre seg. Kombinert med at jeg ga ham motstand og ikke fant meg i nykkene. Jeg er ikke typen som tar imot dritt .... Men noen krangler og tårer har det vært her også. Hvis han mangler selvinnsikt totalt og ikke greier å se seg selv med andres øyne er det nok vanskelig, for ikke å si umulig... Anonymkode: c5df3...cd0 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 6. desember 2018 #32 Del Skrevet 6. desember 2018 3 timer siden, Anonym bruker skrev: kommer til å kontakte fvk. Anonymkode: 50dc1...dbe Er det noen som ha klart å redde seg inn med FVK? Jeg har ikke hørt om noen. Har mye større tro på å få tak i barnevakt og få litt tid som kjærester (minst to sammenhengende dager i slengen). Fort gjort å bli litt "kokko i nøtta" når man har småbarn og press fra alle kanter over lang tid. Anonymkode: 86f10...78c Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Fru Banderas Skrevet 6. desember 2018 #33 Del Skrevet 6. desember 2018 5 timer siden, Anonym bruker skrev: Er det noen som ha klart å redde seg inn med FVK? Jeg har ikke hørt om noen. Har mye større tro på å få tak i barnevakt og få litt tid som kjærester (minst to sammenhengende dager i slengen). Fort gjort å bli litt "kokko i nøtta" når man har småbarn og press fra alle kanter over lang tid. Anonymkode: 86f10...78c Det positive med FVK er at de er gode på dette med kommunikasjon. De kan lære dere å kommunisere på andre måter, samt få dere til å se hvordan dere muligens misforstår hverandre. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 6. desember 2018 #34 Del Skrevet 6. desember 2018 På 5.12.2018 den 9.03, Anonym bruker skrev: Nei, men hva kan jeg gjøre? Anonymkode: 259c8...e03 Forandre deg selv? Være blid og positiv? Kanskje påvirkes han av ditt gode humør? Anonymkode: 0a2be...97a Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 6. desember 2018 #35 Del Skrevet 6. desember 2018 12 minutter siden, Fru Banderas skrev: Det positive med FVK er at de er gode på dette med kommunikasjon. De kan lære dere å kommunisere på andre måter, samt få dere til å se hvordan dere muligens misforstår hverandre. Fungerte FVK for dere? Vet bare om tilfeller hvor tips og hjemmeoppgaver fra den kanten har gjort ting enda tyngre. Nei, fritid uten tjas og mas ordner sakene! Du har jo ellers gitt det fantastiske rådet: "et brudd er negativt for alle involverte, men det er ofte mer negativt å bli. Og det er faktisk bedre å være alene". Så om de vil bryte opp er vel FVK veien å gå. Mitt råd er isteden å søk tilbake til det som fungerte før barna kom. Forutsetter barnevakt, MYE barnevakt. Anonymkode: 86f10...78c Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Fru Banderas Skrevet 6. desember 2018 #36 Del Skrevet 6. desember 2018 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: Fungerte FVK for dere? Vet bare om tilfeller hvor tips og hjemmeoppgaver fra den kanten har gjort ting enda tyngre. Nei, fritid uten tjas og mas ordner sakene! Du har jo ellers gitt det fantastiske rådet: "et brudd er negativt for alle involverte, men det er ofte mer negativt å bli. Og det er faktisk bedre å være alene". Så om de vil bryte opp er vel FVK veien å gå. Mitt råd er isteden å søk tilbake til det som fungerte før barna kom. Forutsetter barnevakt, MYE barnevakt. Anonymkode: 86f10...78c Jeg har aldri vært på FVK som deltaker, men i jobbsammenheng, og jeg har utelukkende positivt inntrykk, men det forutsetter at begge parter er åpne for det. Hvis man genuint er interessert i å forstå den andre bedre, og få til et bedre samarbeid, tenker jeg absolutt at det kan være nyttig å gå dit. De sakene jeg har vært i, har det aldri vært snakk om hjemmeoppgaver. Jeg står ved at det er verre å bli i et giftig forhold, enn å gå gjennom et brudd. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 6. desember 2018 #37 Del Skrevet 6. desember 2018 Nå trodde jeg faktisk at jeg skulle få høre min første suksesshistorie om FVK. Men dengang ei. Nok av de som ser lyset når de er der, men så fungerer ingenting av det i praksis. Anonymkode: 86f10...78c Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Fru Banderas Skrevet 6. desember 2018 #38 Del Skrevet 6. desember 2018 3 minutter siden, Anonym bruker skrev: Nå trodde jeg faktisk at jeg skulle få høre min første suksesshistorie om FVK. Men dengang ei. Nok av de som ser lyset når de er der, men så fungerer ingenting av det i praksis. Anonymkode: 86f10...78c Joda, det fungerer for mange, og det er også mange som sleit voldsomt før de dro til FVK, også gikk det rett til helvete etterpå. Det avhenger av mange ting, bl.a. om begge faktisk er innstilt på å møtes på halvveien, og også hvor dypt inne i konflikten de sitter når de kommer seg avgårde til terapeutene. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2019 #39 Del Skrevet 7. januar 2019 På 6.12.2018 den 23.36, Fru Banderas skrev: Joda, det fungerer for mange, og det er også mange som sleit voldsomt før de dro til FVK, også gikk det rett til helvete etterpå. Det avhenger av mange ting, bl.a. om begge faktisk er innstilt på å møtes på halvveien, og også hvor dypt inne i konflikten de sitter når de kommer seg avgårde til terapeutene. *og så *av gårde Anonymkode: f3b25...e9e Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå