Ungdom med tunge tanker og selvmordsforsøk

[sdfsdfsdfsfsdfsdf]

Noen som har kommet seg ut av det?

Vi er foreldre til en ungdom som har mange tunge tanker og tanker/trusler/forsøk om selvmord.
Vært inn og ut av institusjoner, medisinert, får psykologhjelp.
Alt ser fryktelig dystert ut og verken ungdommen eller vi forstår hvordan dette skal ende.
Ikke gått på skole hele ungdomsskolen og ingen kontakt med venner.

Noen som har kommet seg ut av det? Funnet "oppskriften"?
Erfaring med institusjoner som kan dette? 
Nøkkelpersoner som kan hjelpe?

[Anonym bruker]

Handler det om mobbing?

Anonymkode: 06c26...ef5

[Anonym bruker]

Jeg slet mye i tenårene, hadde selvmordstanker og mistrivdes på skolen. Det har gått bra med meg, har et godt liv med full jobb og en fin familie, herlige barn. Fikk det bedre med venner på videregående, men fortsatte med å slite psykisk til godt ut i 20-åra. Gikk flere år til en dyktig psykolog, det har nok hjulpet mye. Så mitt beste råd er å finne en god terapeut. Ellers har det hjulpet meg at jeg har hatt hell i kjærlighet som voksen, men sånt kan man jo ikke bestille. Uansett -ting kan gå mye bedre enn man tror. Det skal sies at jeg aldri droppet ut av skolen. Uansett - å bytte skole og miljø kan hjelpe til å få venner, og å finne en god behandler er vesentlig.

Anonymkode: d1382...71b

[amandine]

Det eneste jeg kan bidra med er masse medfølelse.  Jeg håper dere klarer å finne en vei ut, og at det faktisk finnes en vei ut. Fingre og tær i kryss for dere og ungdommen deres, og alle gode ønsker for fremtiden. 

[Anonym bruker]

Ja. Vet om mange som har fått det bedre. Men ofte med hjelp av tid, en god psykolog og god støtte fra familie. Sjekk om det finnes grupper for pårørende om dere ikke allerede får hjelp og veiledning. Det er tøft å støtte noen som har det vanskelig over lang tid ❤️

Anonymkode: 54d12...601

[Anonym bruker]

Opplev gode stunder med barnet deres, ta dere en spontan ferie. Dra på skitur, gjør hva h*n pleide å like, eventuelt liker enda. Kom litt ut av institusjon, psykolog opplegget. Mener ikke at dere skal slutte med dette. Men gi han/henne muligheten til å føle på livet litt også. Og Finn en god psykolog som jobber tett med ungdommen. Flere stykker har ingen hensikt føler jeg. 

Jeg ønsket å ta mitt eget liv en gang, jeg distanserte meg totalt. Selv når jeg pratet med min mor så var det som om jeg pratet med en total fremmed. Mamma tok meg med på ferie, overtalte meg på en eller annen måte. Møtte på venner og familie som ikke viste noe om det som skjedde oppe i hodet mitt. Nye minner ble lagd. Jeg satte ikke pris på dem der og da. Og jeg var super negativ. Men Etterhvert så klarte jeg å smile litt, så le litt. Helt til det sakte men sikkert slapp taket. I ettertid så føler jeg at de nye minnene med folk som var glad i meg reddet meg ut av det. Og jeg endte opp med å jobbe 10-12 timer. Til jeg ikke orket å tenke mer. Det hjalp å bruke kroppen, da fikk ikke hodet muligheten til å ta over så mye.

 

Lykke til,  jeg håper at ting ordner seg ❤️

Anonymkode: 1f9e1...e25

[Anonym bruker]

Det er ett tungt tema.

Jeg var engang den tenåringen. Jeg ble mobbet på skolen og i nabolaget. Det er dessverre tungt å skrive om den perioden i dag, mange år etterpå. Beklager. Jeg husker at jeg sto foran mine foreldre med en kniv på halsen min og sa jeg ville kutte meg. Altså ta livet av meg. Mine foreldre (husker ikke hvem, jeg var så fortumlet at jeg ikke husker hvem av dem som forsvant) ringte 113. Jeg ble akutt innlagt. 

Med riktig behandling, og mye, mye tid, ble jeg bedre. Sliter av og til med selvmordstanker, men går regelmessig til psykolog.  Skaff det barnet hjelp. Antagelig vil ikke barnet ha hjelp (veldig vanlig), men dere må kjøre på. Det kan gå veldig bra. Husk det. Selv om barnet sliter nå, så kan det gå veldig bra med barnet! 

Anonymkode: 052cf...1bb