Deler du din fagkunnskap med andre?

[Anonym bruker]

Er du en av dem som gjerne deler av din profesjonskunnskap med venner og bekjente?

Hvis du for eksempel er lege, og på en venninnekveld sier en av damene at hun har x symptomer, og du tenker at hun bør sjekke noe helt konkret, sier du det da? Er du villig til å sjekke de hovne lymfeknutene hennes, eller kjenne på kulen i hodet som ikke går bort osv.?

Eller om du er sosialarbeider og jobber på Nav, vil du da tipse venninner om stønader de bør søke på eller gi konkrete tips til ting hun bør ha med i søknaden for å gjøre den sterkere? Hvis du er oversetter på engelsk, leser du gjennom venninnen din sin søknad på engelsk til en jobb?

Selv om du har brukt tre, seks eller ti år på å studere for å komme dit du er, deler du kunnskapen din med andre som du ikke møter i jobbsammenheng? Hvis ja, hva slags jobb? Hvis nei, hvorfor ikke?

Anonymkode: 7be78...25d

[Petra Prøvedukke]

Jeg er lærer, og ifølge ungene deler jeg av fagkunnskapen min både i tide og utide... 

[Anonym bruker]

Jeg gir ikke råd/veiledning før noen spør meg konkret. 

Noen ganger vil det være naturlig at jeg forteller/forklarer i en samtale/diskusjon, på lik linje med alle andre. Men utbroderer ikke uoppfordret. Kan selv irritere meg over folk som bare snakker jobb, og må fortelle om hva de driver med hele tiden. 

Jeg er Paramedic. Og om noen kommer med «jeg har de og de symptomer» så sier jeg «kontakt fastlegen». Men når naboen hamrer på døren fordi ungen ikke får puste (satt en leke i halsen), så er det jo klart at jeg trår til. 

Anonymkode: cabbb...a03

[Anonym bruker]

Selvfølgelig deler jeg hvis noen spør om råd.

Anonymkode: 5f29c...0ed

[Anonym bruker]

Det er en flytende grense mellom å dele fagkunnskap og å jobbe gratis for bekjente..

Nå skal jeg først si at de fleste ikke spør meg om helserelaterte spørsmål. Men som lege så tenker jeg at hjelpen jeg gir på fritid hovedsakelig dreier seg om hvor de skal henvende seg for hjelp.

Jeg har sett på mange barneutslett i helger, men er ikke like ivrig på å hjelpe voksne mennesker som bør søke hjelp hos egne leger. Jeg vil helst være venner med venner, ikke legevenn.

Jeg vet at både min venninne som er advokat og min mann som er ingeniør stadig får "små" spørsmål. Sett samla kunne de brukt mye tid på bekjente problemer. 

Jeg ville ikke forventet at elektrikervenn skal kikke på sikringsskapet mens han er på besøk, eller at lærervennen skal hjelpe mitt barn med lekser..

Anonymkode: c8f7e...064

[Anonym bruker]

Jeg setter ikke sprøyter eller gir medisinske råd som bør gis av lege til «hvermannsen».

Selv om jeg kan mye, etter mange år som intensivsykepleier. Men jeg skiller veldig på jobb og privatliv. På jobb gis legeordinerte medisiner, og vi dobbeltsignerer på alt som gis. Det kan jeg ikke på fritiden. Så da velger jeg å avstå fra det enorme ansvaret som pålegges meg ved å vaksinere/medisinere på fritiden. 

Anonymkode: e2365...b07

[Anonym bruker]

Min mann er faglig dyktig snekker/tømrer, og han må alltid hjelpe folk som lurer på hvordan de skal gjøre noe. "Må jeg ha dampsperre når jeg etterisolerer 10 cm? Kan jeg ettermontere takstige? Hvordan? Se her på dette bildet, hvordan kan jeg gjøre det best mulig her? Kan du komme og vise meg hvordan jeg kan ordne denne?"

Anonymkode: 746e5...b3b

[Anonym bruker]

4 minutes ago, Anonym bruker said:

Min mann er faglig dyktig snekker/tømrer, og han må alltid hjelpe folk som lurer på hvordan de skal gjøre noe. "Må jeg ha dampsperre når jeg etterisolerer 10 cm? Kan jeg ettermontere takstige? Hvordan? Se her på dette bildet, hvordan kan jeg gjøre det best mulig her? Kan du komme og vise meg hvordan jeg kan ordne denne?"

Anonymkode: 746e5...b3b

Din mann bør ha med seg visittkort og be dem ringe i arbeidstid

Håndverkere blir nok plaget mer enn andre yrkesgrupper på fritid, tror jeg 

Anonymkode: c8f7e...064

[Anonym bruker]

Neppe. Er sivilingeniør. Tror ikke folk flest har bruk for min fagkunnskap i hverdagen. 

Anonymkode: 85277...b97

[Det var en gang et menneske]

Ja, men da selektivt.  Synes at enkelte jeg møter kan trenge litt mer påfyll av kunnskap. Nå er ikke utdannelsen min en profesjon som kan utnyttes,  på linje med lege eller advokat, men den er mer som en fordypning innenfor deler av folks allmennkunnskap. 

[Anonym bruker]

Nei, ikke utover at jeg gjør enkelte oppdrag for venner.

Anonymkode: f9614...d8e

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Er du en av dem som gjerne deler av din profesjonskunnskap med venner og bekjente?

Hvis du for eksempel er lege, og på en venninnekveld sier en av damene at hun har x symptomer, og du tenker at hun bør sjekke noe helt konkret, sier du det da? Er du villig til å sjekke de hovne lymfeknutene hennes, eller kjenne på kulen i hodet som ikke går bort osv.?

Eller om du er sosialarbeider og jobber på Nav, vil du da tipse venninner om stønader de bør søke på eller gi konkrete tips til ting hun bør ha med i søknaden for å gjøre den sterkere? Hvis du er oversetter på engelsk, leser du gjennom venninnen din sin søknad på engelsk til en jobb?

Selv om du har brukt tre, seks eller ti år på å studere for å komme dit du er, deler du kunnskapen din med andre som du ikke møter i jobbsammenheng? Hvis ja, hva slags jobb? Hvis nei, hvorfor ikke?

Anonymkode: 7be78...25d

Jeg er utdannet innen språk og litteratur. Jeg har flere ganger lest korrektur på oppgaver skrevet av familie og venner, alt fra besvarelser på videregående til masteroppgaver. Det anser jeg som en vennetjeneste, slikt man bare gjør for å hjelpe hverandre. Men jeg hadde ikke gjort det hvis en ukjent nabo ba meg om det, for det er ganske tidkrevende når man skal ta for seg både formidling og innhold.

Anonymkode: d3eb2...5a4

[Anonym bruker]

Jeg er psykolog, barnespesialilst, og deler ganske ofte av fagkunnskapen min. Jeg unngår å gjøre vurderinger, hvis folk er veldig bekymret for ungen sin, vil jeg helst at de oppsøker noen andre. Som alle andre kan jeg gjøre gale vurderinger, og det vil jeg helst ikke gjøre med unger jeg kjenner, og på et for tynt grunnlag. Jeg ber dog ikke folk om å sørge for henvisning til BUP, det er jo et kraftig signal i seg selv, og kanskje noe folk ikke har tenkt på selv. Hvis de spør om jeg tror de trenger mere hjelp, svarer jeg ærlig på det. 

Anonymkode: 7f461...48f

[Anonym bruker]

Selvfølgelig deler jeg min kunnskap.  Jeg er sykepleier og jobber innen akuttmedisin. Men jeg er dårlig på utslett og eksem da. Fått endel spm om det.. 😅

Anonymkode: aad84...050

[Anonym bruker]

Jeg er advokat. Svarer gjerne på enkle spørsmål og gir råd når gode venner spør. Til diverse bekjente som kun tar kontakt når de trenger noe sier jeg at jeg anbefaler å engasjere en advokat for å få en grundig gjennomgang av saken og et riktig svar. Har brent meg på å bruke masse tid på folk som bare snakker med meg når de trenger noe, det gidder jeg ikke. 

Anonymkode: 34dcf...e73

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Er du en av dem som gjerne deler av din profesjonskunnskap med venner og bekjente?

Hvis du for eksempel er lege, og på en venninnekveld sier en av damene at hun har x symptomer, og du tenker at hun bør sjekke noe helt konkret, sier du det da? Er du villig til å sjekke de hovne lymfeknutene hennes, eller kjenne på kulen i hodet som ikke går bort osv.?

Eller om du er sosialarbeider og jobber på Nav, vil du da tipse venninner om stønader de bør søke på eller gi konkrete tips til ting hun bør ha med i søknaden for å gjøre den sterkere? Hvis du er oversetter på engelsk, leser du gjennom venninnen din sin søknad på engelsk til en jobb?

Selv om du har brukt tre, seks eller ti år på å studere for å komme dit du er, deler du kunnskapen din med andre som du ikke møter i jobbsammenheng? Hvis ja, hva slags jobb? Hvis nei, hvorfor ikke?

Anonymkode: 7be78...25d

Ja! Jeg elsker jobben min, om noen vil ha råd eller har spørsmål er det bare hyggelig å bli spurt. Jeg er barnevernpedagog. 

Syns det er litt sært at folk skal være så vrange og «henvise til arbeidstid» eller andre ting om de blir spurt. For meg er det en helt naturlig del av et vennskap å kunne høre med hverandre om ulike ting. 

Anonymkode: 70882...211

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er advokat. Svarer gjerne på enkle spørsmål og gir råd når gode venner spør. Til diverse bekjente som kun tar kontakt når de trenger noe sier jeg at jeg anbefaler å engasjere en advokat for å få en grundig gjennomgang av saken og et riktig svar. Har brent meg på å bruke masse tid på folk som bare snakker med meg når de trenger noe, det gidder jeg ikke. 

Anonymkode: 34dcf...e73

Enig med dette 👆 Det er selvfølgelig ikke meningen at venner skal gjøre masse gratis  arbeid for hverandre, men å bli spurt om enkle spørsmål må folk tåle i et vennskap. 

Anonymkode: 70882...211

[Anonym bruker]

For et merkelig samfunn vi har blitt. Skal folk sitte på hver sine tuer å tviholde på sin kunnskap?

Jeg jobber som sosionom på en institusjon for ungdom med atferdsproblemer. Klart jeg sitter på mye kunnskap som jeg gjerne deler til venner som sier de sliter med ungdommene sine. Men, jeg gir ikke råd uoppfordret, for jeg vil ikke være noe bezzerwizzer.

Mannen min er kokk, han får masse telefoner fra venner og familie om matlaging. Så rart om han skulle unngått å svart!

Broren min er maler, ringer alltid han for å spør hvilken type maling jeg skal kjøpe til hvilke vegger.

Bestevenninna mi er frisør. Hun klipper meg.

 Ei annen venninne er barnevernspedagog. Hun har jeg brukt mye opp igjennom til spørsmål om barnepppdragelse.

Mora mi er sykepleier. Hun setter B-12 sprøyte på meg fore ganger i året.

And the list goes on!

Og sånn synes jeg flere bør gjøre det 😊

 

Anonymkode: 00d4a...6cc

[Liv & Røre]

Selvfølgelig gir jeg råd hvis noen spør, men jeg gir ingen råd uoppfordret. Det samme gjør min mann. Å henvise til arbeidstid/sted virker litt sært hvis det er enkle ting det spørres om.

Selv spør vi ofte kompisen til mannen om hjelp i forbindelse med oppussing siden han er snekker, men da betaler vi selvfølgelig full pris siden det ikke dreier seg om rådgivning, men om arbeid. Og ikke spør vi om vennepris heller siden vi ikke kan yte noen håndverkertjenester tilbake.

[Anonym bruker]

Tja. Om jeg blir spurt, så selvfølgelig. Om ikke, så bare om jeg finner det veldig nødvendig.

Jeg jobber i barnevernet, førstelinjen, og det er ikke noe jeg fronter i enhver tenkelig sammenheng. Fordi jeg behøver pause fra det og folk har så mange underlige oppfatninger om hva jobben min er. Men joda, jeg sier fra hvis noen forteller om en setting hvor jeg tenker at de absolutt burde vurdere å sende en bekymringsmelding f.eks.

Anonymkode: cedee...334

[Anonym bruker]

8 timer siden, Petra Prøvedukke skrev:

Jeg er lærer, og ifølge ungene deler jeg av fagkunnskapen min både i tide og utide... 

Samme her

Anonymkode: 1687e...e70

[Anonym bruker]

Jepp. 

Det hender jeg skriver om det i avisen, for eksempel.  

Mannen er veileder på NAV og blir spurt ofte om hjelp av venner og bekjente. Da trår han til. 

Anonymkode: 1935c...c6d

[Anonym bruker]

Når det er relevant.

Da jeg var yngre jobbet jeg som frisør. Da var det mange som ønsket billig eller gratis klipp av meg, og på grunn av min unge alder var det vanskelig å sin nei.

Anonymkode: b1e1e...a5b

[Anonym bruker]

Ja, jeg har stadig sårskift, fjerne sting, legge i dosett og andre ting. Eller at de rådfører/forsikrer seg at det ikke er for smått å dra til legen med.

Ser jeg en yggen føflekk på en bekjent så klart jeg sier fra! Det samme gjør mine kolleger. Vi passer jo på hverandre.

Anonymkode: bdef7...466