JEG ER SÅ SINNA

[Anonym bruker]

noen ganger hvis jeg blir sint, gir det seg ikke. er som å skru på en kran. Er vel det som kalles langsint

Men tror det kan være fordi jeg er småsint og undertrykker det hele tiden. 

Miljøet her jeg bor er elendig, mobbing "ikkehilsing" og baksnakking av folk som bor her (utenforstående har t.o.m. påpekt det på eget initiativ), jeg trives derfor overhodet ikke  hver gang jeg henter eller leverer i bhg så har jeg det helt jævlig og erlivredd for å møte på de andre foreldrene siden de er så sure. Jeg er den som holder uansett og klistrer på et smil.

Barnehagen er forøvrig elendig, men er en halv mil til neste barnehage og jeg har ikke bil. Så sitter fast. Men den dårlige bhg tærer på meg og gjør meg også sint. 

Mamma og pappa har blitt drittsekker og baksnakker andre, legger seg borti hva søsknene mine gjør og hvem de er kjærester med selv om de ikke har en dritt med det å gjøre, og snakker dritt om alle. Slitsomt! jeg går bare og venter på at de skal si noe stygt så jeg kan sette dem på plass. 

Jeg er mellom ufør og jobb akkurat nå og det tærer også på meg, er fysisk syk, men VIL jobbe. kjenner meg ikke god nok om jeg ikke jobber. Så skal på avklaringstiltak og det gir meg angst, noe jeg kanaliserer ut som sinne.

Jeg er sinna på kroppen min som ikke fungerer osv.

 

Men alt dette her får jeg ofte ikke utløp for og det blir sittende inni meg som en slags mugnende klump som blir mer og mer giftig, og hvis noen provoserer meg nok så kommer bare alt sammen ut! sakte, men sikkert. Det er som å skru på en kran, det bare renner ut på den stakkaren som provoserte meg nok. Jeg prøver desperat å tømme meg før frustrasjonen og det kan ende opp med at jeg blir usaklig. Sier ting jeg har tenkt, som kanskje ikke bør sies noensinne. F.eks. at jeg går på utseendet til noen, eller noe helt annet. Teit. Men det er sånn det er. 

Jeg holder mye inne og det skal endel til for å provosere meg nok til at jeg... lekker... Men når det først skjer er det så slitsomt.

Hva kan jeg gjøre for å slippe ut litt og litt? Jeg kan ikke si ifra om alt som plager meg; for da blir jeg sett på som den gærne kjerringa. Jojo, kanskje det ikke er noe å tape der 😂 men likevel...tips?

Anonymkode: d1125...4a3

[Anonym bruker]

Du får begynne å pumpe jern eller annen hardtrening.

Ellers er det altså slik at hvis alle andre og alt i nærmiljøet er så galt så er det nok helst deg det er noe feil med.

Anonymkode: 627b2...2a6

[Anonym bruker]

De andre merker nok at du er sinnadamen og holder avstand. Sinnemestringskurs er nok en fin ting for deg👍

Anonymkode: 717ed...d19

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Du får begynne å pumpe jern eller annen hardtrening.

Ellers er det altså slik at hvis alle andre og alt i nærmiljøet er så galt så er det nok helst deg det er noe feil med.

Anonymkode: 627b2...2a6

Det er ikke noe galt med ALLE.. det har jeg ikke sagt. Men det er dårlig miljø her, noe andre som bare jobber her har påpekt og sett. 

 

Anonymkode: d1125...4a3

[Fru Banderas]

Be om henvisning til psykolog.

[Fru Banderas]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det er ikke noe galt med ALLE.. det har jeg ikke sagt. Men det er dårlig miljø her, noe andre som bare jobber her har påpekt og sett. 

 

Anonymkode: d1125...4a3

Bor du på institusjon?

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

De andre merker nok at du er sinnadamen og holder avstand. Sinnemestringskurs er nok en fin ting for deg👍

Anonymkode: 717ed...d19

Nei, de gjør ikke det. Som sagt klistrer jeg på et smil og hilser på alle. Trur du jeg går rundt og er sur? 😂 Er ikke sånn det er. Jeg fremstår som glad. Men inni meg brenner det en liten ild.. 

Hele problemet er jo at sinnet undertrykkes. 

Anonymkode: d1125...4a3

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Fru Banderas skrev:

Bor du på institusjon?

Nei? 

Anonymkode: d1125...4a3

[Fru Banderas]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Nei? 

Anonymkode: d1125...4a3

Nei assa, siden du bor på et sted med flere andre, og at det er ansatte der, tenkte jeg.

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Fru Banderas skrev:

Be om henvisning til psykolog.

Det har jeg prøvd før, funka ikke. Dessuten var psykologen enig i at det ikke er jeg som er problemet. Dvs jeg sliter med å takle følelser, og undertrykker dem, men årsaken til min reaksjon er noe alle ville reagert på. 

Hva hadde du gjort om barnet sitt ble systematisk mobbet og skadet på skolen i flere år og de ansatte bare pratet det bort? Hva hadde du følt om du ble puttet i fengsel og nektet annet enn vann og brød med gulost i 2 år? 

Det er sånne ting. Fengsel er metaforisk forresten.

Anonymkode: d1125...4a3

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Fru Banderas skrev:

Nei assa, siden du bor på et sted med flere andre, og at det er ansatte der, tenkte jeg.

Jobber det ingen der du bor? 

Anonymkode: d1125...4a3

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, de gjør ikke det. Som sagt klistrer jeg på et smil og hilser på alle. Trur du jeg går rundt og er sur? 😂 Er ikke sånn det er. Jeg fremstår som glad. Men inni meg brenner det en liten ild.. 

Hele problemet er jo at sinnet undertrykkes. 

Anonymkode: d1125...4a3

Jeg tror du utstråler noe annet enn det du tror. Det er nok du som er fellesnevneren i måten andre møter deg på og du bør få hjelp 

Anonymkode: 717ed...d19

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg tror du utstråler noe annet enn det du tror. Det er nok du som er fellesnevneren i måten andre møter deg på og du bør få hjelp 

Anonymkode: 717ed...d19

Nei. For mange av de andre opplever det samme som meg - nemlig! Det er en håndfull foreldre som blir behandlet på samme måte. Så jeg er ikke alene, det er ikke jeg alene som opplever dårlig miljø. Jeg prøvde liksom å skrive det i hi, men skrev det kanskje litt for utydelig?

Anonymkode: d1125...4a3

[Fru Banderas]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det har jeg prøvd før, funka ikke. Dessuten var psykologen enig i at det ikke er jeg som er problemet. Dvs jeg sliter med å takle følelser, og undertrykker dem, men årsaken til min reaksjon er noe alle ville reagert på. 

Hva hadde du gjort om barnet sitt ble systematisk mobbet og skadet på skolen i flere år og de ansatte bare pratet det bort? Hva hadde du følt om du ble puttet i fengsel og nektet annet enn vann og brød med gulost i 2 år? 

Det er sånne ting. Fengsel er metaforisk forresten.

Anonymkode: d1125...4a3

Fylkesmannen!

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Fru Banderas skrev:

Fylkesmannen!

Men hadde du blitt sint? Var egentlig det jeg mente å spørre om.

Og de ansatte kan f.eks. være ansatte i skole eller bhg.

Anonymkode: d1125...4a3

[Fru Banderas]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Men hadde du blitt sint? Var egentlig det jeg mente å spørre om.

Og de ansatte kan f.eks. være ansatte i skole eller bhg.

Anonymkode: d1125...4a3

Hadde sikkert kommet litt røyt ut av ørene mine osv., men jeg ville giret om, og brukt energien på noe konstruktivt. Gjør noe med problemet!

[Anonym bruker]

Er i en «liknende» situasjon selv. Men det som hjalp meg, var å ikke sette på det gliset og ikke hilse. Ikke prate med de jeg ikke likte med mindre jeg må. Og da kunn om de tingene jeg må prate om. 

Prøv å unngå mennesker som gjør deg sint osv. Og når du er med folk du liker, så lar du vær å prate om disse folkene. Da får du skjøvet det bort. 

Det går ikke utover noen andre enn deg selv.

Så du må velge,

slutte å bry deg = få indre ro

bry deg = ødelegge mer for deg selv. 

Anonymkode: ad664...bbc

[Anonym bruker]

Leser gjennom tråden og to tanker dukker opp

1) psykolog for trening av håndtering av følelser, og bruke energien konstruktivt. (Ser du har gått der for og mener alle andre er problemet... ikke enig i det)

2) Ta tak i eget liv. Som feks dette med skolen... Jada, bli sint men bruk den energien til noe konstruktivt. Gjør noe med det. -som feks fylkesmannen. Ikke bare sitt og bli sint på alle.

Anonymkode: c1a96...9ec

[Anonym bruker]

Barnehagen er dårlig.

Foreldrene i barnehagen er dårlige.

Moren og faren din er dårlige.

Alle naboene/de rundt deg er dårlige.

Tror det er du som er fellesnevneren, jeg.

Anonymkode: d6ef7...974

[Anonym bruker]

Slutt å klistre på deg smil.  Vær mer genuin, det vil du få mer energi av. Å late som om at du er blid og glad tapper deg bare for krefter.

Du får kanskje mindre behov for å skjelle ut folk hvis du ikke oppfører deg falsk og later som om du liker dem.

Sier ikke at du skal vise folk at du misliker dem, men vær nøytral fremfor blid (som antakelig oppfattes som smiskende)

Anonymkode: e691c...a8c

[Anonym bruker]

Høres ut som overgangsalderen? At du er kronisk premenstruell! Har du sjekket dette? 

Anonymkode: 3a20e...10e

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

noen ganger hvis jeg blir sint, gir det seg ikke. er som å skru på en kran. Er vel det som kalles langsint

Men tror det kan være fordi jeg er småsint og undertrykker det hele tiden. 

Miljøet her jeg bor er elendig, mobbing "ikkehilsing" og baksnakking av folk som bor her (utenforstående har t.o.m. påpekt det på eget initiativ), jeg trives derfor overhodet ikke  hver gang jeg henter eller leverer i bhg så har jeg det helt jævlig og erlivredd for å møte på de andre foreldrene siden de er så sure. Jeg er den som holder uansett og klistrer på et smil.

Barnehagen er forøvrig elendig, men er en halv mil til neste barnehage og jeg har ikke bil. Så sitter fast. Men den dårlige bhg tærer på meg og gjør meg også sint. 

Mamma og pappa har blitt drittsekker og baksnakker andre, legger seg borti hva søsknene mine gjør og hvem de er kjærester med selv om de ikke har en dritt med det å gjøre, og snakker dritt om alle. Slitsomt! jeg går bare og venter på at de skal si noe stygt så jeg kan sette dem på plass. 

Jeg er mellom ufør og jobb akkurat nå og det tærer også på meg, er fysisk syk, men VIL jobbe. kjenner meg ikke god nok om jeg ikke jobber. Så skal på avklaringstiltak og det gir meg angst, noe jeg kanaliserer ut som sinne.

Jeg er sinna på kroppen min som ikke fungerer osv.

 

Men alt dette her får jeg ofte ikke utløp for og det blir sittende inni meg som en slags mugnende klump som blir mer og mer giftig, og hvis noen provoserer meg nok så kommer bare alt sammen ut! sakte, men sikkert. Det er som å skru på en kran, det bare renner ut på den stakkaren som provoserte meg nok. Jeg prøver desperat å tømme meg før frustrasjonen og det kan ende opp med at jeg blir usaklig. Sier ting jeg har tenkt, som kanskje ikke bør sies noensinne. F.eks. at jeg går på utseendet til noen, eller noe helt annet. Teit. Men det er sånn det er. 

Jeg holder mye inne og det skal endel til for å provosere meg nok til at jeg... lekker... Men når det først skjer er det så slitsomt.

Hva kan jeg gjøre for å slippe ut litt og litt? Jeg kan ikke si ifra om alt som plager meg; for da blir jeg sett på som den gærne kjerringa. Jojo, kanskje det ikke er noe å tape der 😂 men likevel...tips?

Anonymkode: d1125...4a3

Gi uttrykk for følelser og irritasjon der og da. 

Jeg var langsint som barn, men veldig kortsint som voksen. 

Anonymkode: bcd31...6d2

[Anonym bruker]

Det er mange kjipe mennesker og situasjoner å forholde seg til i livet, det er helt sant. Men det er også sant som flere påpeker her, at det hjelper ikke noe særlig å bare snakke om det. Jo selvfølgelig, noen ganger er det godt å få ut den verste gørra til noen du stoler på. Men jeg har ingen tro på å fortsette å bruke dagene på å "holde tankene varme" i forhold til alle og alt som er kjipt.

Jeg støtter de som sier at du bør prøve å gjøre noe med det/ta tak i ting. I tillegg kan jeg virkelig anbefale trening. Selv om du ikke føler at du orker det, så er det faktisk sant det alle alltid har sagt til meg: man _får_ energi av å trene. Ikke nok med det, man får alt psykisk stress ut av kroppen, og blir fylt av endorfiner - humøret stiger mange hakk. Jeg kan komme på trening og være så anstrengt at jeg har skuldrene opp under ørene, men etter en økt der jeg tar meg skikkelig ut er kroppen avslappet og full av ro.

Anonymkode: 59dcd...020

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Barnehagen er dårlig.

Foreldrene i barnehagen er dårlige.

Moren og faren din er dårlige.

Alle naboene/de rundt deg er dårlige.

Tror det er du som er fellesnevneren, jeg.

Anonymkode: d6ef7...974

Hun skriver jo at hun ikke har det så bra for tiden, men det betyr ikke at hun ikke har noe rett. Man legger lettere merke til og får mer merke det negative i et samfunn, når man sliter. Mange som skiller seg eller blir syke opplever plutselig mindre støtte enn de hadde forventet.

Anonymkode: bcd31...6d2