Er du fornøyd med livet ditt?🧐

[Anonym bruker]

Hvordan er livet deres?er dere fornøyd med livsstil, jobb,mann, barn osv?Hvordan fremstår dere utad hvis det ikke er bra?Er vell ikke bare meg som later som at alt er perfekt....

Anonymkode: 3d90e...721

[Anonym bruker]

Ikke fornøyd nei. Håper jeg klarer å gå fra mannen snart. Det vil nok i så fall komme som en overraskelse for de aller fleste rundt oss.

Anonymkode: b9eda...e5a

[Anonym bruker]

Jeg er veldig fornøyd med barna mine 💜 eller ikke bonusbarnet.

Resten av livet er ganske tungt 

Anonymkode: 5c6c6...17e

[Anonym bruker]

Har en god mann! 2 barn og gravid med nr. 3 🙂 nytt hus og hytte på fjellet  fast 100% jobb begge to! Synes vi har det ganske på stell i en alder av 28👍🏽

 

Men når sant skal sies så er ikke alt «perfekt» til enehver tid nei... har lyst til å sparke mannen på hodet å rævva ut enkelte dager🤣🤣 å synes barna er veldig slitsomme til tider. Noen ganger hadde jeg trengt ei uke helt alene😬😅🙉 

men sånn er hverdagen tenker jeg! 

 

Anonymkode: 3e82b...653

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Har en god mann! 2 barn og gravid med nr. 3 🙂 nytt hus og hytte på fjellet  fast 100% jobb begge to! Synes vi har det ganske på stell i en alder av 28👍🏽

 

Men når sant skal sies så er ikke alt «perfekt» til enehver tid nei... har lyst til å sparke mannen på hodet å rævva ut enkelte dager🤣🤣 å synes barna er veldig slitsomme til tider. Noen ganger hadde jeg trengt ei uke helt alene😬😅🙉 

men sånn er hverdagen tenker jeg! 

 

Anonymkode: 3e82b...653

Jeg forteller gjerne venner at jeg er dritt lei mannen å at han irritererxmeg til tider ja!

ingen fassade å late som alt er bra heletiden! Det gidder jeg faktisk ikke 😉 

Anonymkode: 3e82b...653

[Anonym bruker]

Så langt derifra. Men if you cant make it, fake it. Det har vært mange tunge år, og det er tungt enda. Jeg burde gå fra mannen, men pga mange ytre faktorer så er ikke det bare bare. Vi er gode på å late som, da. Og vi er vel stilletiende enig om at vi er gift pga barna. Jeg skulle ønske jeg ville være gift med mannen min, fordi jeg trives med han som en venn. Men følelsene er borte og skadene for store til å fikses. Men jeg holder ut

Anonymkode: ce444...95c

[Anonym bruker]

Jeg er fornøyd med kjernefamilien, altså mann og barn. Vi har god tid sammen, ler mye og har både hus, hytte, båt og svært god økonomi. Jeg er glad jeg fant mannen i mitt liv, vi har det klisje-bra sammen selv etter 15 år. Øvrig familie er derimot ikke så fantastisk, kan kjenner stikk av misunnelse til familier som har engasjerte og normale besteforeldre til barna sine. Jeg har vokst opp med omsorgssvikt og det preger meg fortsatt. Viser ikke noe utad, i hvert fall ikke på sosiale medier. Men de som møter oss og snakker med oss tenker nok at vi er en ressurssterk familie med alt på stell. Alt i alt er jeg fornøyd. 

Anonymkode: fdd29...34c

[Anonym bruker]

Jeg er fornøyd med livet nå ☺️ Har jo alt jeg ønsker meg. Hus ved sjøen, flott bil, god øknomi, båter, hytte. 3 friske barn, mannen blei jeg sammen med på ungdomsskolen. Krangler aldri. Vi er som bestevenner med mye sprell 😁

men er såklart litt ting i fortiden som har såtte sine spor. 

Familien utenfor er litt sjalu, og det blir veldig slitsomt i lengden. Det er liksom ikke lov å ha det godt... har snakket om at vi skal flytte fra mas og sjalusi. Det tar litt for mye energi 🤔

Anonymkode: 16e30...047

[Anonym bruker]

Wow! Det var mye materialistisk tilfredshet! Men det er vel betegnende for det norske samfunn. 

Jeg hater livet mitt. Jobben spiser meg opp, og  jeg er konstant bitter for at jeg kun ser barna mine noen timer hver ettermiddag når vi er mest slitne. Andre foreldre i nærmiljøet er egoistiske og stresset hele gjengen. 

Jeg forguder mannen min men vi krangler hele tiden, fordi hverdagsstresset med tre barn er så slitsomt. Alt vi eier er en byrde som må vedlikeholdes - hus og båt og biler. Vi bor på en billig plass, så vi er ikke nedsyltet i lån heldigvis. Dette gjør at vi kan reise bort fra denne hverdagen ofte - det eneste lyspunktet for min del. 

Og barna såklart. Jeg er evig takknemlig for tre flotte barn. Ville bare tatt de med og bodd på en øy uten krav, mas, og egoistiske folk rundt oss.

Livet er dritt med begge foreldre i jobb, har jeg funnet ut.

Anonymkode: dd422...7e6

[Ariel83]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Wow! Det var mye materialistisk tilfredshet! Men det er vel betegnende for det norske samfunn. 

Jeg hater livet mitt. Jobben spiser meg opp, og  jeg er konstant bitter for at jeg kun ser barna mine noen timer hver ettermiddag når vi er mest slitne. Andre foreldre i nærmiljøet er egoistiske og stresset hele gjengen. 

Jeg forguder mannen min men vi krangler hele tiden, fordi hverdagsstresset med tre barn er så slitsomt. Alt vi eier er en byrde som må vedlikeholdes - hus og båt og biler. Vi bor på en billig plass, så vi er ikke nedsyltet i lån heldigvis. Dette gjør at vi kan reise bort fra denne hverdagen ofte - det eneste lyspunktet for min del. 

Og barna såklart. Jeg er evig takknemlig for tre flotte barn. Ville bare tatt de med og bodd på en øy uten krav, mas, og egoistiske folk rundt oss.

Livet er dritt med begge foreldre i jobb, har jeg funnet ut.

Anonymkode: dd422...7e6

Dette, nesten helt likt for min del. 

Hverdagen er kun stress, blir utslitt av det. 

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Wow! Det var mye materialistisk tilfredshet! Men det er vel betegnende for det norske samfunn. 

Jeg hater livet mitt. Jobben spiser meg opp, og  jeg er konstant bitter for at jeg kun ser barna mine noen timer hver ettermiddag når vi er mest slitne. Andre foreldre i nærmiljøet er egoistiske og stresset hele gjengen. 

Jeg forguder mannen min men vi krangler hele tiden, fordi hverdagsstresset med tre barn er så slitsomt. Alt vi eier er en byrde som må vedlikeholdes - hus og båt og biler. Vi bor på en billig plass, så vi er ikke nedsyltet i lån heldigvis. Dette gjør at vi kan reise bort fra denne hverdagen ofte - det eneste lyspunktet for min del. 

Og barna såklart. Jeg er evig takknemlig for tre flotte barn. Ville bare tatt de med og bodd på en øy uten krav, mas, og egoistiske folk rundt oss.

Livet er dritt med begge foreldre i jobb, har jeg funnet ut.

Anonymkode: dd422...7e6

Men du er skinnhellig! Hele menneskesynet ditt oser av overlegenhet. 

Anonymkode: 2002a...1bb

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Wow! Det var mye materialistisk tilfredshet! Men det er vel betegnende for det norske samfunn. 

Jeg hater livet mitt. Jobben spiser meg opp, og  jeg er konstant bitter for at jeg kun ser barna mine noen timer hver ettermiddag når vi er mest slitne. Andre foreldre i nærmiljøet er egoistiske og stresset hele gjengen. 

Jeg forguder mannen min men vi krangler hele tiden, fordi hverdagsstresset med tre barn er så slitsomt. Alt vi eier er en byrde som må vedlikeholdes - hus og båt og biler. Vi bor på en billig plass, så vi er ikke nedsyltet i lån heldigvis. Dette gjør at vi kan reise bort fra denne hverdagen ofte - det eneste lyspunktet for min del. 

Og barna såklart. Jeg er evig takknemlig for tre flotte barn. Ville bare tatt de med og bodd på en øy uten krav, mas, og egoistiske folk rundt oss.

Livet er dritt med begge foreldre i jobb, har jeg funnet ut.

Anonymkode: dd422...7e6

Helt enig med deg! 3 barn her og, hverdagen er en kamp mot klokka og alt som skal rekkes. Jeg vil bare vekk fra det!

Anonymkode: ce444...95c

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men du er skinnhellig! Hele menneskesynet ditt oser av overlegenhet. 

Anonymkode: 2002a...1bb

Oi, den hadde jeg ikke forventet.  Spesielt med tanke på at jeg er ei nedslitt kvinne som har mistet gløden og gleden i livet, og ser at de fleste andre har det likt som meg. Den eneste forskjellen er at de fleste dekker over sitt stress med flere _ting_! Jeg har i det minste innsett at alle disse materielle godene bare skaper mer arbeid. Mitt mål er; færre ting, mindre jobb, mer tid med barna. Jeg har kommet dithen at jeg ikke vet hvorfor jeg stresser i vei hele familien min før sola har stått opp, for å rekke tidsnok til en jobb som tar hele meg både i kropp og sinn, sånn at jeg kan... betale på det vakre huset og båten og bilen min..? Galskap, livet har blitt galskap. 

Anonymkode: dd422...7e6

[Anonym bruker]

Vel, jeg er alenemor, kronisk syk og lever under fattigdomsgrensa. Jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg var frisk. Likevel er jeg en bedre mor nå enn da jeg var frisk og jobbet fullt. Datteren sa det også til meg. Hun er glad for at jeg er hjemme når hun kommer fra skolen og jeg har alltid tid til dem. Ja, vi har lite penger slik det er nå, men vi er så heldige at vi har gode venner og familie som inviterer med på ferie, hjelper med å pusse opp badet (det var så ille at det kunne vært med på "Norges styggeste rom") og klær til ungene. Venninnen min har hester, så de rir gratis. Jeg hjelper selvfølgelig tilbake igjen, på den måten jeg kan.

Så jeg vil si at jeg er fornøyd med mye, dog ikke alt, Jeg  tillater ikke meg selv å la sykdommen og pengemangel dra meg ned i tungsinn og selvmedlidenhet. Jeg har tross alt mye å være takknemlig for og jeg velger å fokusere på det.

Anonymkode: 5053f...ab1

[Anonym bruker]

Ikke fornøyd,  jeg har nok møtt veggen etter mye i mange år. Nå som det bare er meg og ungene, litt tid til egentid og faktisk nyte litt av livet så er dagene igrunn bare en kamp å få dagen til å gå rundt. Det føles ut som jeg sitter i en hengemyr og ikke kommer opp. Men jeg vet livet mitt egentlig er ganske ok og at jeg kommr meg opp igjen, problemet er bare å finne måten. 

Anonymkode: d8854...5e2

[Anonym bruker]

Gud, som jeg hater det uttrykket "alt på stell". Ren materialisme og samtidig et uttrykk for at det finnes en "riktig" og en "gal" måte å leve livet sitt på. Jeg blir skremt av et sånt sneversyn og av det fanatiske fokuset på biler og utstyr og se-så-flink-jeg-er-som-eier-masse. 

Anonymkode: ae2d4...957

[sug lut]

Veldig godt fornøyd og takknemlig for det. Savner ingenting, faktisk.

[Anonym bruker]

I dag er jeg ikke fornøyd, var ikke det i går og blir det nok ikke i morgen. Men en dag håper jeg å finne tilbake til livets gleder og at jeg har flere verktøy til å takle motgangene jeg har opplevd og de som kommer. En dag 😊 

Men er veldig glad for å ha barna mine  min samboer og familien min og mine venner❤

Jeg lata som en stund, men orket ikke fremstå som falsk så la meg flat, var ærlig og fant ut at jeg er langt fra alene. 

Anonymkode: b5577...f5f

[gale damen]

Ja, jeg er fornøyd. Jeg er velsignet med friske unger, gode venner, en bra mann og jeg har det jeg trenger.

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Oi, den hadde jeg ikke forventet.  Spesielt med tanke på at jeg er ei nedslitt kvinne som har mistet gløden og gleden i livet, og ser at de fleste andre har det likt som meg. Den eneste forskjellen er at de fleste dekker over sitt stress med flere _ting_! Jeg har i det minste innsett at alle disse materielle godene bare skaper mer arbeid. Mitt mål er; færre ting, mindre jobb, mer tid med barna. Jeg har kommet dithen at jeg ikke vet hvorfor jeg stresser i vei hele familien min før sola har stått opp, for å rekke tidsnok til en jobb som tar hele meg både i kropp og sinn, sånn at jeg kan... betale på det vakre huset og båten og bilen min..? Galskap, livet har blitt galskap. 

Anonymkode: dd422...7e6

Vi har mange ting, men det er det som gir oss glede. Vi har mer enn nok tid til å ta vare på tingene og føler ikke det er stress eller jobb. Både hytta og båten er fristeder, hjemmet vårt også egentlig. Vi har masse tid med barna våre og leier hjelp til det vi ikke ønsker å gjøre som tar bort tid fra barna. For deg er det kanskje galskap, for oss er det livskvalitet. Svar på din påstand om materialistisk tilfredshet.

Anonymkode: fdd29...34c

[Anonym bruker]

Ikke fornøyd med livet nei.. 

Vært psykisk syk og utenfor arbeidslivet i flere år. Lider av angst og spiseforsyrrelser som påvirker alle dager for meg. Få venner, knapt med familie, ser barnet litt lite da jeg ikke har overskudd, masse gjeld, lever kun på sosial stønad. Er i et litt ustabilt kjærlighetsforhold. 

Drømmen er et helt vanlig A4 liv med jobb, familieliv, normal økonomi og god helse 🙏🏻 

Anonymkode: 12d81...d1b

[Anonym bruker]

Jeg er stort sett fornøyd ja. Jeg har et fantastisk barn som jeg aldri ville vært foruten og vi er begge friske. Vi har helt OK økonomi og jeg er snart utdannet til et yrke jeg elsker. Skulle gjerne bodd nærmere familie og på sikt håper jeg å treffe en mann, men akkurat nå ville jeg ikke hatt det annerledes. 

Anonymkode: ac0a1...c9d

[Anonym bruker]

Som enslig, ufør noen og førtiåring uten venner? Nei.

Anonymkode: a40c8...b9e

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Oi, den hadde jeg ikke forventet.  Spesielt med tanke på at jeg er ei nedslitt kvinne som har mistet gløden og gleden i livet, og ser at de fleste andre har det likt som meg. Den eneste forskjellen er at de fleste dekker over sitt stress med flere _ting_! Jeg har i det minste innsett at alle disse materielle godene bare skaper mer arbeid. Mitt mål er; færre ting, mindre jobb, mer tid med barna. Jeg har kommet dithen at jeg ikke vet hvorfor jeg stresser i vei hele familien min før sola har stått opp, for å rekke tidsnok til en jobb som tar hele meg både i kropp og sinn, sånn at jeg kan... betale på det vakre huset og båten og bilen min..? Galskap, livet har blitt galskap. 

Anonymkode: dd422...7e6

Sååå enig. Derfor har vi droppet hytter, båter osv, og heller fikset hagen sånn at vi kan kose oss her. Og så går ungene på én ting hver. Dvs eldste på 8 vil ikke lenger, hun er lei av maset.  

Vi er mye hjemme, men vi stresser ihvertfall ikke. 

Anonymkode: 58582...3d5

[Anonym bruker]

Nei. Jeg har leilighet, bil og jobb, men jeg har ikke noen mennesker.

Noen dager ser jeg virkelig ikke poenget i at jeg eksisterer. Jeg er jo bare lei meg hele tiden.

 

Anonymkode: 3d857...b17