Hvordan overleve at mamma dør?

[Anonym bruker]

Etter lang tids sykdom ser det nå ut som det ender for min elskede mamma. 

På en side er jeg glad for at hun nå slipper smerter, på en annen side er jeg helt ødelagt følelsesmessig, og føler vel egentlig at jeg vil dø med henne. Vi har et spesielt tett og nært forhold, og jeg har svært få mennesker i livet mitt til å begynne med. Jeg er livredd for å iste henne. Livredd for å være alene. Livredd for å måtte leve mesteparten av livet mitt uten den viktigste støttespillere min, og hun som har holdt meg i live og mentalt frisk. Mange egoistiske tanker her, altså...

Men hvordan overleve? Hvordan orke å gå igjennom dette, og tiden etter? Trenger sårt noen gode ord og tanker. Aldri hatt det så vondt. 

Anonymkode: 2bb8f...3b8

[Anonym bruker]

Det å miste mor er for mange utrolig vondt og vanskelig. Og kanskje spesielt når du har få rundt deg ellers. Men det vil bli bedre med tiden! Det som i den første tida er åpne sår, blir mer til å leve med etterhvert. Det er viktig å ha noen å snakke med! Kanskje har du ei venninne , en kollega eller helsepersonell/fastlegen du kan støtte deg på? Føler med deg! Klem ❤

Anonymkode: d3fea...c16

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det å miste mor er for mange utrolig vondt og vanskelig. Og kanskje spesielt når du har få rundt deg ellers. Men det vil bli bedre med tiden! Det som i den første tida er åpne sår, blir mer til å leve med etterhvert. Det er viktig å ha noen å snakke med! Kanskje har du ei venninne , en kollega eller helsepersonell/fastlegen du kan støtte deg på? Føler med deg! Klem ❤

Anonymkode: d3fea...c16

Takk for svar. Gråter her, ordene dine og klemmen betyr mye for meg. Sitter ved siden av henne nå, og det er så inderlig vondt. Hun er ikke borte, men hun er bevisstløs, og det er så mye jeg har lyst til å spørre henne om og snakke om.

Takk igjen. Du fikk meg til å føle meg mindre alene ♥ 

Anonymkode: 2bb8f...3b8

[Anonym bruker]

Å kjære deg. Jeg er venninne til ei fantastisk jente/dame som nettopp mistet moten sin. Ikke vær redd for å be om hjelp. Jeg håper du har noen du kan snakke med så du får grått og luftet deg. 

Jeg er her for min venninne natt og dag, og det føles godt å hjelpe. 

Klem ❤️

Anonymkode: 96aa4...eaa

[Anonym bruker]

45 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å kjære deg. Jeg er venninne til ei fantastisk jente/dame som nettopp mistet moten sin. Ikke vær redd for å be om hjelp. Jeg håper du har noen du kan snakke med så du får grått og luftet deg. 

Jeg er her for min venninne natt og dag, og det føles godt å hjelpe. 

Klem ❤️

Anonymkode: 96aa4...eaa

Så god du er. Hun er heldig som har deg ♥ vet ikke helt hvor jeg skal henvende meg for hjelp, men jeg kjenner jeg må. Har skikkelig sorg og angstreaksjon. Får ikke sove. 

Anonymkode: 2bb8f...3b8

[Anonym bruker]

Snakk med legen din, få henvisning til senter for sorgstøtte. Finnes ikke det i din region så benytt deg av psykisk helsevern i kommunen.

Og snakk med de du har rundt deg, det er viktig. Ta en dag av gange, noen dager må du kanskje ta en time av gangen. Men det går, man overlever på et vis. Det tar tid, sorgprosessen har ingen fasit. Jeg har vært i kontakt med de som har mistet egne barn, og jeg selv har mistet mannen min så jeg har kjent det på kroppen selv. Og det blir bedre kjære deg. ❤️ Du må tillate deg selv å sørge, men det er også lov å mimre, le og ha gode stunder. Jeg er sikker på at mammaen din ønsker det for deg, gode dager.

Anonymkode: 410a8...d49

[Anonym bruker]

man må du bare godta det og komme seg videre, ikke greit hvis foreldrene lider heller.

selvsagt er det vondt og leit,men noen ganger er det beste at de slipper.

 

Anonymkode: c0850...4bb

[Anonym bruker]

Å miste sine foreldre er et ledd i det å selv bli voksen og eldre. Jeg antar at du fremdeles er ganske ung, og da forstår jeg at å miste moren sin føles ekstremt vondt og urettferdig. Og ja, det er vondt når mennesker dør for tidlig, det er fælt. Men hvis moren din er veldig syk, og ikke kan bli frisk, så er det likevel bedre at hun får dø og slipper å pines. 

Selv om hun nå er bevisstløs, så fortell henne hvor glad du er i henne, hvor mye hun betyr for deg, men også at ønsker hun skal slippe å lide. Hold henne i hånda, vær nærværende. Siden du er her inne, så går jeg ut i fra at du har barn. Fortell henne at de har det bra, hva de gjør, hva de sier, og at de er glad i bestemoren sin. Fortell henne også at dere vil savne henne sårt, men at dere vil ta vare på alle de gode minnene.

Min far døde i høst. Da han lå på det siste fortalte jeg, søsknene mine og mor ham alt dette, og selv om han ikke var bevisst, så merket vi at han hørte. Det var godt å få takket ham for alt han hadde gjort og vært for oss. Han tok inn hva vi sa. Far døde rolig og fredfullt. Etterpå var det en stor ro over ham. Nå skal det sies at han ble en svært gammel mann, mett av dage, som det heter, og det var naturlig at han skulle dø, men likevel. 

Når moren din dør, så skal du gi deg selv lov til å sørge. Kanskje du kommer til å være sint for at mor døde fra deg så tidlig, det er en helt naturlig reaksjon. Antakelig kommer en stor følelse av tomhet og meningsløshet. Oppsøk svært gjerne en sorggruppe, snakk om sorgen, med familie, venner og kolleger. Det er mye god terapi i å snakke. Etter hvert blir det lettere å bære, etter hvert vil minnene ta over. Du må gå videre, du har ikke noe annet valg. Vær forberedt på at det kan ta tid, skynd deg langsomt. 

Du klarer denne prosessen, det gjør vi alle, men hvordan og hvor lenge den store, altoppslukende sorgen holder tak finnes det absolutt ingen fasit på. Etter hvert vender livet tilbake og du kommer inn i hverdagen igjen. Ta vare på hverdagslykkene, de små øyeblikkene, livet består av flere hverdager enn helg. 

Klem! 

Anonymkode: 42543...d0a

[Anonym bruker]

Vil bare gi deg en god klem ❤ Har dessverre opplevd det selv. Og det er helt forferdelig i begynnelsen, men en lærer seg å leve med det. Tankene mine er hos henne hver dag fremdeles. Har vært mye sint inni meg siden det skjedde så brått(sykdom). Men må prøve å huske alle de gode minnene ❤ Klem 😍

Anonymkode: eda80...a5b

[Anonym bruker]

Føler med deg i denne vanskelige tiden❤️Man holder det ikke ut! Men så gjør man det likevel, for man har ikke noe valg. Man kan ikke rømme, og det er ikke over før det er over. 

Håper du er sykemeldt fra jobben din, hvis ikke bør du du få en slik at du kommer deg litt etterpå. Søvn er uhyre viktig! Gråt og snakk og ta imot all omsorg som kommer! Hold ut! Det blir bedre, men det er bare fælt i starten! Du overlever, men sorg tar tid, og livet vil aldri bli det samme igjen etterpå. 

Stor klem til deg❤️

Anonymkode: d4642...fdd

[Anonym bruker]

Snakk med henne! Si alt du føler og tenker ❤️ Jeg mistet nylig min bestemor, som var som en mor for meg. Jeg satt hos henne til det siste, men vi var fler der så jeg fikk aldri sagt det jeg ville si. Hun var og bevisstløs, men jeg så hun «kviknet» til innimellom. Da holdt jeg hånden hennes ekstra hardt for å vise at jeg var der, og at det var greit å gi slipp... bare si alt du trenger! Det angrer jeg på at jeg ikke gjorde... 

jeg har enda ikke «hatt rom» til å sørge, men jeg kjenner det er lettere å akseptere for hver dag som går. 

Sender deg en varm klem i denne tunge tiden ❤️

Anonymkode: a2a76...ae9

[Optatium]

Pappa døde for to uker siden, helt brått ig uten forvarsel. De første dagene var preget av sjokk og vantro, så kom bunnløs sorg og sinne. Min trøst er ungene. De smiler og leker og ler, og krever at hjulene går rundt. Min eldste er fire år og hun koste meg på kinnet og sa «jeg liker ikke når du gråter mamma», så jeg har prøvd å beherske meg litt. Vil at hun skal føle seg trygg. Men nettopp dette har vært godt også! Dagen må gå, det må serveres måltider, bikkja må få tur, barna må ses. Såret over pappa kommer til å gjøre vondt lenge, men hold hjulene i gang er mitt beste tips. ❤️❤️❤️

[Anonym bruker]

Sorg og savn er en del av livet, ingen av oss slipper unna det, så man vet man overlever.

Men det er tungt og vanskelig, særlig den første tiden. Oppsøk hjelp om du trenger det, det finnes sorggrupper o.l. som kan hjelpe deg å holde hodet over vannet.

Mitt beste tips er også å holde hjulene igang. Til å begynne med føles det rart at livet bare går videre, at ingen stopper opp, men etterhvert er rutinene og det at livet faktisk går videre en slags hjelp og trøst.

 

Anonymkode: 9be99...82b

[Anonym bruker]

Snakk så mye du vil til moren din. Forskere mener at hørselen er det siste som forsvinner, så jeg ville sagt alt jeg trengte å si. Selv om du ikke får svar, kan det være godt å bare snakke. 

Jeg er ikke i din situasjon, men jeg føler innimellom på frykten for dagen når mamma eller pappa dør. Jeg gruer meg noe vanvittig, vi er veldig nære. Kan ikke se for meg en hverdag uten å mulighet til å snakke med dem. Enda jeg har søsken, annen nær familie og et par gode venninner. Så om du ikke har så mange andre rundt deg, må dette være uhorvelig vondt og skummelt! Jeg ville tatt kontakt med fastlegen og bedt om hjelp til sorgprosessen. Det høres ut som du kan ha godt av det, særlig når det går utover søvnen. Lite og dårlig søvn gjør ikke akkurat dagene bedre. 

Mange varme klemmer til deg 💞

Anonymkode: bebea...2cc

[Nyttårs barn]

Sorgen og gleden de vandrer ihopes… 

Det å miste de vi er glad i er en del av livet, det er prisen vi betaler for å høre til i et fellesskap. Vil gi deg en god klem. Husk på alle gode minner og ta vare på deg selv nå.

 

[Anonym bruker]

Mammaen min døde for 4 år siden av kreft. For at brystkreft, og så fikk hun spredning til leveren. 

Det har alltid vært mamma som har vært der, for meg og broren min. 

Jeg savner henne veldig..

Anonymkode: 53cbf...42a