Følelsene kommer tilbake

[Anonym bruker]

På ungdomsskolen ble jeg kjent med en "ny" gutt. Vi ble gode venner, og var ofte sammen, hang i samme gjeng. Vi var ofte sammen bare vi 2 også, han hadde det ikke så greit hjemme, og var ofte på besøk i stedet for å dra hjem. Han overnattet hos meg innimellom hvis mine foreldre ikke var hjemme. Jeg var forelsket i han, men han likte nok ikke meg på samme måte. I en periode hadde vi sex, husker ikke nå hvor lenge denne perioden varte, men det var kanskje ikke så lenge. Etter dette hadde vel både han og jeg sporadiske kjærester, men vi var venner likevel, og han var fortsatt ofte på besøk hos meg, og overnattet ofte også når jeg etter hvert flyttet for meg selv. Men vi hadde aldri sex igjen, selv om nok i allefall jeg hadde lyst på han.
Etter hvert flyttet han bort, og vi mistet kontakten. Når Facebook kom fant vi hverandre igjen der.
Jeg har mann og barn, og lever i et forholdsvis godt ekteskap.

Vi har snakket litt med hverandre i det siste, og jeg merker at han er akkurat like lett å snakke med som han alltid har vært, selv om vi ikke har sett hverandre på kanskje 15 år, og heller ikke snakket med hverandre i mellomtiden. Vi har mye å snakke om, og har mange felles venner og minner, selv om han ikke har kontakt med andre "gamle" venner enn meg, men han er jo interessert i å høre hvordan det går med dem.

Her forleden snakket jeg med han i flere timer på telefon. Mannen min trodde jeg snakket med ei venninne, og spurte om jeg var ferdig å snakke med henne snart, vi hadde ting vi skulle gjøre. Fortalte da at det er ikke ei venninne, det er en kompis. Spurte han etterpå om han ble sjalu, og det innrømmet han at han ble litt sjalu. Forståelig nok kanskje, men jeg tror det er sundt med litt sjalusi i et forhold. Kompisen min skrev melding etterpå om at det er jo ikke meningen å lage noe trøbbel for meg. Fortalte han da at jeg har sagt til mannen min at jeg ser på han som en bestevenninne, han svarte da at det er på samme måte han ser på meg. Hvor deilig å få dette bekreftet, og litt rart også siden vi ikke har sett/snakket med hverandre på så lenge. Altså rart at vi er så samstemte.

Men saken er den at jeg kjenner at gamle følelser dukker opp, forelskelsesfølelsen, begjæret, synes på en måte det er deilig, men det er jo forbudte følelser. Jeg vil jo ikke gå fra mann og barn. Jeg kunne sikkert bedt om pause i forholdet, for å finne meg selv, men det blir jo helt feil det også, pause for hva liksom, jeg aner jo ikke hva kompisen min føler, og regner egentlig ikke med at han har følelser for meg nå heller, ikke kan jeg bare reise dit heller, har jo både full jobb og familie her.
Jeg vil egentlig ikke finne ut av det heller, jeg vil ikke miste han som en venn, og det er jo faren hvis jeg forteller hva jeg føler, selv om jeg vet at jeg har fortalt han det før, for 17 år siden, og da fått svar tilbake at han ikke gjengjeldte følelsene, og vi har likevel vært like gode venner.

Men nå tenker jeg, jeg har eggløsning nå i disse dager, det kan være det som styrer showet nå.

Jeg er så glad for å ha en slik kompis som jeg kan snakke om absolut alt med (kanskje utenom denne forelskelsen)

Anonymkode: a0025...6ab

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

På ungdomsskolen ble jeg kjent med en "ny" gutt. Vi ble gode venner, og var ofte sammen, hang i samme gjeng. Vi var ofte sammen bare vi 2 også, han hadde det ikke så greit hjemme, og var ofte på besøk i stedet for å dra hjem. Han overnattet hos meg innimellom hvis mine foreldre ikke var hjemme. Jeg var forelsket i han, men han likte nok ikke meg på samme måte. I en periode hadde vi sex, husker ikke nå hvor lenge denne perioden varte, men det var kanskje ikke så lenge. Etter dette hadde vel både han og jeg sporadiske kjærester, men vi var venner likevel, og han var fortsatt ofte på besøk hos meg, og overnattet ofte også når jeg etter hvert flyttet for meg selv. Men vi hadde aldri sex igjen, selv om nok i allefall jeg hadde lyst på han.
Etter hvert flyttet han bort, og vi mistet kontakten. Når Facebook kom fant vi hverandre igjen der.
Jeg har mann og barn, og lever i et forholdsvis godt ekteskap.

Vi har snakket litt med hverandre i det siste, og jeg merker at han er akkurat like lett å snakke med som han alltid har vært, selv om vi ikke har sett hverandre på kanskje 15 år, og heller ikke snakket med hverandre i mellomtiden. Vi har mye å snakke om, og har mange felles venner og minner, selv om han ikke har kontakt med andre "gamle" venner enn meg, men han er jo interessert i å høre hvordan det går med dem.

Her forleden snakket jeg med han i flere timer på telefon. Mannen min trodde jeg snakket med ei venninne, og spurte om jeg var ferdig å snakke med henne snart, vi hadde ting vi skulle gjøre. Fortalte da at det er ikke ei venninne, det er en kompis. Spurte han etterpå om han ble sjalu, og det innrømmet han at han ble litt sjalu. Forståelig nok kanskje, men jeg tror det er sundt med litt sjalusi i et forhold. Kompisen min skrev melding etterpå om at det er jo ikke meningen å lage noe trøbbel for meg. Fortalte han da at jeg har sagt til mannen min at jeg ser på han som en bestevenninne, han svarte da at det er på samme måte han ser på meg. Hvor deilig å få dette bekreftet, og litt rart også siden vi ikke har sett/snakket med hverandre på så lenge. Altså rart at vi er så samstemte.

Men saken er den at jeg kjenner at gamle følelser dukker opp, forelskelsesfølelsen, begjæret, synes på en måte det er deilig, men det er jo forbudte følelser. Jeg vil jo ikke gå fra mann og barn. Jeg kunne sikkert bedt om pause i forholdet, for å finne meg selv, men det blir jo helt feil det også, pause for hva liksom, jeg aner jo ikke hva kompisen min føler, og regner egentlig ikke med at han har følelser for meg nå heller, ikke kan jeg bare reise dit heller, har jo både full jobb og familie her.
Jeg vil egentlig ikke finne ut av det heller, jeg vil ikke miste han som en venn, og det er jo faren hvis jeg forteller hva jeg føler, selv om jeg vet at jeg har fortalt han det før, for 17 år siden, og da fått svar tilbake at han ikke gjengjeldte følelsene, og vi har likevel vært like gode venner.

Men nå tenker jeg, jeg har eggløsning nå i disse dager, det kan være det som styrer showet nå.

Jeg er så glad for å ha en slik kompis som jeg kan snakke om absolut alt med (kanskje utenom denne forelskelsen)

Anonymkode: a0025...6ab

Kjenner meg veldig igjen. Jeg har ingen råd, dessverre. Selv vet jeg at det rette å gjøre er å kutte kontakten, men det klarer jeg ikke. Og så er det jo så herlig med disse følelsene!

Anonymkode: c772f...d74

[Anonym bruker]

Hvis du blir forelsket så bryt kontakten. Da går det over. Fortsetter du å ha kontakt blir du sansynlig vis mer og mer irritert på mannen, uten at han har gjort noe vesentlig galt, og du ender opp med å være utro ned kompisen eller en annen.

Anonymkode: b5e55...f00

[Anonym bruker]

Jeg vet også at det rette å gjøre er å bryte kontakten, men det vil jeg ikke. Ja, det er deilige følelser. Kompisen min sier så mye fint om meg, som jeg egentlig ikke har reflektert over selv, men som han tydeligvis har reflektert over nå i ettertid. Det er godt å høre, for det var sånn jeg oppfattet meg selv, men han var ikke da typen til å si det.

Jeg håper at disse følelsene roer seg litt ned etter eggløsningen er ferdig, men sånn som det er nå, så er det jo mannen som nyter godt av det.

Overfor kompisen min (hvis man tenker at han ikke har følelser for meg, noe jeg tror han ikke har) så blir det heller ikke riktig å bryte kontakten, jeg er jo den eneste som han har kontakt med som har delt ungdomstiden med han, og jeg må si at ungdomstiden er den beste tiden i hele mitt liv, det er der grunnlaget ligger for den jeg er i dag.

Jeg kjenner det i magen her jeg sitter å tenker på han mens jeg smiler. 

Ja, jeg vet at forelskelsen går over hvis jeg kutter kontakten, kontakten har jo vært kuttet i mange år, og jeg har verken tenkt på han, eller på andre måter kjent på de følelsene på den tiden vi ikke har hatt kontakt.

Jeg tror heller ikke at jeg vil være utro verken med han, eller med andre, husk denne forelskelsen har jeg hatt siden 14 års alderen. Vi har nærmest bodd oppå hverandre i perioder i 18-20 års alderen. Han sov også oftest sammen med meg i dobbeltsenga da fordi det var mest praktisk. Vi hadde ikke sex da, hvorfor skulle vi ha det nå? Jeg fikk kjæreste på den tiden, som skulle sove over hos meg (han bodde langt unna), men hvem tror  dere lå med meg i dobbeltsenga? Det var kompisen min, fordi han stolte jeg på. Han var/er rett og slett bestevenninna mi.
Det høres sikkert helt rart ut, og var sikkert det for begge disse mennene i mitt liv da, husker kompisen min sa at jeg kan vel ikke sove her nå når han er her, hvorpå jeg sa, jo det må du, og du ligger der inne, med meg.

Anonymkode: a0025...6ab

[Anonym bruker]

Hvor gammel er du? 17 år? Man tar ikke pause fra et ekteskap med barn for å utforske følelser for en du var kåt på i ungdomstiden! Hadde han ikke lyst på deg da, så hvorfor skal han ha det nå? Du er garantert et tidsfordriv. 

Anonymkode: d895d...34b

[Anonym bruker]

45 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor gammel er du? 17 år? Man tar ikke pause fra et ekteskap med barn for å utforske følelser for en du var kåt på i ungdomstiden! Hadde han ikke lyst på deg da, så hvorfor skal han ha det nå? Du er garantert et tidsfordriv. 

Anonymkode: d895d...34b

Ikke er jeg 17 år, men jeg skulle ønske jeg var det noen ganger.  Ikke har jeg tenkt å gjøre det heller,  men det er jo en spennende tanke.

Nei, sannsynligvis har han fortsatt ikke lyst på meg, men fantasien løper løpsk. Jeg er nok ikke et tidsfordriv slik det er nå, vi får nok begge like mye igjen for telefonsamtalene. Jeg har nok heller aldri vært et tidsfordriv for han, da vi egentlig alltid har vært gode venner. Vi har kanskje på en måte i ungdommen alltid hatt behov for hverandre. Og jeg har fortsatt behov for å ha han i livet mitt, og det virker som han vil ha meg i livet sitt. Som venner selvfølgelig,  bestevenner. 

Anonymkode: a0025...6ab

[Anonym bruker]

Tror du han snakker flere timer ned deg på telefonen fordi han vil være bestevenner? Det tror ikke jeg. 

Mest sannsynlig er du «the one that got away» som han har innsett at han faktisk elsket men ikke benyttet seg av sjansen til å bli sammen med

Men minuset her er at dere nå har familier. Og hvis du kaster deg ut i det raserer du livet til barna dine, og sannsynligvis ditt eget.

Og kanskje viser det seg at dere ikke er den dere var den gang da.. dere har sett hverandre gjennom nostalgiens øyne. Det vil vise seg at dere vil få akkurat like mange hverdagsproblemer som dere rømte fra.. men dere vil ikke lengre se barna deres hver dag.. så det blir hverdagsproblemer pluss mine-dine barn.. 

Jeg møtte igjen en bestekompis for noen år siden. Det kom for en dag etterhvert at han alltid hadde drømt om meg. Det trengte jeg å høre i et hverdagsliv som var ganske blottet for romantikk.

Vi spilte med bestevennkortene en stund.. rettferdiggjorde kontakten med det.. vi var jo bare venner. Og mannen min var tålmodig. Han ble nok såret over å se hvor mye denne «bestevennen» betydde for meg. Men han satte ikke noen grenser for meg, viste meg tillit. Det sier mye om mannen min. Kanskje ikke så mange sommerfugler i magen lenger.. men det at han viste meg den tilliten er ekte kjærlighet. 

Det ble mer og mer tydelig at det vi hadde ikke var vennskap i det hele tatt. Det var rent begjær. Vi kjente hverandre ikke lengre, sånn egentlig.. 

Jeg avsluttet kontakten før det gikk for langt. Og jeg har aldri hørt fra han igjen. Vi valgte begge familiene våre. Men det at jeg lekte med de følelsene gjør at jeg både sitter igjen med dårlig samvittighet og et stort savn etter en bestevenn heg egentlig aldri har hatt.. 

så vær forsiktig.. vær HELT sikker på at vennskapet ikke bare er noe dere fokuserer på for å rettferdiggjøre kontakten. For da danser du alt for nærme bålet.. 

 

 

 

Anonymkode: 3c6a7...d51

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvor gammel er du? 17 år? Man tar ikke pause fra et ekteskap med barn for å utforske følelser for en du var kåt på i ungdomstiden! Hadde han ikke lyst på deg da, så hvorfor skal han ha det nå? Du er garantert et tidsfordriv. 

Anonymkode: d895d...34b

Enig 

Anonymkode: 8d843...6e6

[Anonym bruker]

Noen følelser og forhold bygger man rett og slett opp i sitt eget hode. For det der høres ikke ut som en kjærlighetshistorie. Bare tidsfordriv spørr du meg....

Det her høres bare så rart ut må si meg enig i at du høres ut som en 17 åring. 

Kjære deg, dropp kontakten og la de gode «minnene» du har forbli minner. Det vil nok aldri skje noe mer mellom dere to annet enn sex. Og jo litt sjalusi er sunt, men ei voksen dame skjønner når hu ikke skal tråkke ned på mannen sin. 

For når mannen din får rede på dine drømmer så skal jeg love deg at han hiver deg på hue og rævva ut. 

Anonymkode: 2c4c1...421

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvor gammel er du? 17 år? Man tar ikke pause fra et ekteskap med barn for å utforske følelser for en du var kåt på i ungdomstiden! Hadde han ikke lyst på deg da, så hvorfor skal han ha det nå? Du er garantert et tidsfordriv. 

Anonymkode: d895d...34b

Samme tenkte jeg

Anonymkode: 6e784...90b

[Anonym bruker]

Jeg fikk plutselig kontakt med en jeg hang mye med da vi gikk på ungdomsskolen og videregående. Hadde sett han såvidt én gang på 18 år. Den gang da klarte vi ikke være sammen uten at vi kyssa/klemte/klina,  men vi lå aldri sammen. Til vi fikk kontakt nå. Det var som å bli sugd rett tilbake til det glade 90-tall, følelser som velta rundt, sommerfugler overalt.... masse meldinger, fine ord, hemmelige møter.... men det er bare en crush. Ikke noe å bygge livet videre på. Vi er begge gift på hver vår kant og er vel stilletiende enig om at sex er gøy, men det blir aldri oss. 

Anonymkode: f0fde...4c2

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ikke er jeg 17 år, men jeg skulle ønske jeg var det noen ganger.  Ikke har jeg tenkt å gjøre det heller,  men det er jo en spennende tanke.

Nei, sannsynligvis har han fortsatt ikke lyst på meg, men fantasien løper løpsk. Jeg er nok ikke et tidsfordriv slik det er nå, vi får nok begge like mye igjen for telefonsamtalene. Jeg har nok heller aldri vært et tidsfordriv for han, da vi egentlig alltid har vært gode venner. Vi har kanskje på en måte i ungdommen alltid hatt behov for hverandre. Og jeg har fortsatt behov for å ha han i livet mitt, og det virker som han vil ha meg i livet sitt. Som venner selvfølgelig,  bestevenner. 

Anonymkode: a0025...6ab

Så du vil risikere mann og barn for en følelse du hadde som tenåring? Du legger jo opp til at ekteskapet ditt skal falle sammen!

Anonymkode: d895d...34b

[Anonym bruker]

Det er som der du ser at en ulykke kommer til å skje..

Anonymkode: 78a55...66d

[Anonym bruker]

her tar du hensyn til mann og barn og kutter ut denne mannen,særlig når det er følelser i bilde

Anonymkode: 75655...b26

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så du vil risikere mann og barn for en følelse du hadde som tenåring? Du legger jo opp til at ekteskapet ditt skal falle sammen!

Anonymkode: d895d...34b

Forstår virkelig ikke hvordan du fikk til å lese det utfra det jeg skrev.

Nei, jeg vil ikke risikere noen ting, er jo det jeg skriver. Spennende tanke, men jeg har ingen planer om å gjøre noe med de følelsene.

Spennende med en fantasi som denne. Jeg vil fortsatt ikke hoppe på et tog som jeg ikke vet verken hvor det skal eller hvor det ender.

Tidsfordriv eller ei, jeg kan godt snakke med han i timesvis og både føle at jeg får noe igjen for disse samtalene, og at han får det. Det er ikke snakk om våte samtaler og det handler hverken om sex, begjær eller følelser.

Og, ja, jeg har tenkt på han i hele dag, og kjenner sommerfuglene danser. Synes det er en herlig følelse, og vil gjerne ha denne følelsen litt til.

Jeg tråkker ikke på mannen min, ja, sjalusi er sundt på denne måten, og min mann vet ingenting om mine følelser for min kompis, ikke trenger han å få vite det heller, for som jeg sier så kommer jeg ikke til å verken være utro, eller gå fra mann og familie.

Er det ikke et ordtak som heter at man kan gå ut å leke, men spise hjemme.

Anonymkode: a0025...6ab