Hva skal jeg gjøre? Hjelp meg her!

[Anonym bruker]

Min datter på 14, snart 15 tar snart knekken på meg 😞 Hun går i 10.klasse og har slitt med veldig lavt energinivå siden 7.klasse. Vi har hatt uttallige runder hos lege, alternativ behandling og undersøkelser på sykehuset. Ingenting galt er funnet. Jeg ser at hun har lite overskudd, og at skolen tar hele energien ifra henne. 

Hun er nå så på felgen psykisk også. Gråter mye, og føler skolen er nærmest uoverkommelig. Jeg spør om hun har problemer med venner eller noe, og det svarer hun nei på. Hun har alltid hatt venner, så det er ikke det. Hun har stort fravær på skolen. Er borte ca en dag i uken, hvertfall. Og jeg kjenner jeg er veldig urolig for hvordan hun vil takle videregående. Hun har gått til abup tidligere, men avsluttet det da hun ikke følte det hjalp noe. 

Jeg tenker også at hun bruker dette litt. Hun er makelig anlagt, og vil helst ha det på sitt vis. Jeg har forsøkt å hjelpe, støtte og innhente hjelp så godt jeg har kunnet, men det blir jo bare verre. Jeg vet ikke lenger min arme råd. Har lyst til å gi opp litt, og bare la det stå til. For jeg har ingen anelse om hva jeg lenger kan gjøre. Jeg tenker at hun kanskje skjønner at hun må gjøre noe selv, hvis jeg backer litt ut. Men det kan være hun er for ung til det ennå? Ønsker veldig råd og tilbakemelding, for jeg er nesten i kjelleren selv her......

Anonymkode: 6b24f...042

[Anonym bruker]

Har du prøvd å sette hardt mot hardt, eller har du alltid dillet og sydd puter under armene hennes? 

Anonymkode: 799ef...38a

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Har du prøvd å sette hardt mot hardt, eller har du alltid dillet og sydd puter under armene hennes? 

Anonymkode: 799ef...38a

Jeg har prøvd å sette hardt mot hardt ja, og da ble det verre. Men jeg kjenner også nå at det ikke funker at jeg er forståelig heller. Jeg foreslo i min frustrasjon, at hun skulle ta en pause fra hele skolen, og ikke gå på skolen i det hele tatt, for det var kanskje det beste for alle nå. Det ville hun ikke - heldigvis. Men jeg har ikke mer å gi akkurat nå. 

Anonymkode: 6b24f...042

[Anonym bruker]

Psykolog...?

Anonymkode: 356c9...650

[Anonym bruker]

Så du Vårt lille land for ca tre uker siden? Det var akkurat det du forteller om. Anbefaler deg å lete den opp - jenta der fikk en aha-opplevelse. 

Anonymkode: 2b244...b6e

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så du Vårt lille land for ca tre uker siden? Det var akkurat det du forteller om. Anbefaler deg å lete den opp - jenta der fikk en aha-opplevelse. 

Anonymkode: 2b244...b6e

Jeg fikk akkurat sett slutten av den episoden. Har ikke abonnement så jeg får ikke sett den på nettet. Men vil du fortelle litt om hvordan jenta hadde det? Hadde hun angst mot alt?

Anonymkode: 6b24f...042

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg fikk akkurat sett slutten av den episoden. Har ikke abonnement så jeg får ikke sett den på nettet. Men vil du fortelle litt om hvordan jenta hadde det? Hadde hun angst mot alt?

Anonymkode: 6b24f...042

Ja, hun var redd for alt. Klarte ikke å gå på skolen. Moren kjørte henne til skolen, men jenta greide ikke å gå inn, så de kjørte hjem sammen. 

Til slutt var det en lærer som så hva som skjedde, og som la opp et løp for dem. 

Snakk med skolen. Snakk med en lærer du stoler på. Stikkordene er litt etter litt. 

Anonymkode: 2b244...b6e

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, hun var redd for alt. Klarte ikke å gå på skolen. Moren kjørte henne til skolen, men jenta greide ikke å gå inn, så de kjørte hjem sammen. 

Til slutt var det en lærer som så hva som skjedde, og som la opp et løp for dem. 

Snakk med skolen. Snakk med en lærer du stoler på. Stikkordene er litt etter litt. 

Anonymkode: 2b244...b6e

Men det er ikke helt slik at hun er redd for å gå på skolen tror jeg. Hun synes bare det er så mye krav og forventninger. Hun sier hun liker å være med venner og slikt der, men jeg tror kanskje hun også er lei? Jeg vet ikke helt lenger. Jeg har også tenkt på angst, og det kan jo være hun har ett snev av det. Vi har fått tilrettelagt skoledagene noe. Hun kan gå litt tidligere noen dager og begynne litt senere et par dager. Men hun klarer ikke å følge dette helt. Det sklir litt ut. Og jeg mistenker at hun synes skolen er for masete og kavete. Hun tåler veldig lite. Hvordan taklet moren i tv-programmet det?

Anonymkode: 6b24f...042

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men det er ikke helt slik at hun er redd for å gå på skolen tror jeg. Hun synes bare det er så mye krav og forventninger. Hun sier hun liker å være med venner og slikt der, men jeg tror kanskje hun også er lei? Jeg vet ikke helt lenger. Jeg har også tenkt på angst, og det kan jo være hun har ett snev av det. Vi har fått tilrettelagt skoledagene noe. Hun kan gå litt tidligere noen dager og begynne litt senere et par dager. Men hun klarer ikke å følge dette helt. Det sklir litt ut. Og jeg mistenker at hun synes skolen er for masete og kavete. Hun tåler veldig lite. Hvordan taklet moren i tv-programmet det?

Anonymkode: 6b24f...042

Moren taklet det til å begynne med dårlig. Ble sint på henne, presset henne osv. De skled lenger og lenger fra hverandre, og tilslutt snakket de ikke sammen. Det endret seg da denne tredjeparten kom inn i bildet, og fikk senket skuldrene til jenta. 

Men du har ikke bare fortalt henne at det er ikke så nøye, da? Karakterer fra ungdomsskolen er det ingen som bryr seg om. Bare hun kommer igjennom. Hva ønsker hun senere? Av vgs tenker jeg? Går hun på masse aktiviteter etter skolen? Hva med å eventuelt kutte ned på noe av dette?

Anonymkode: 2b244...b6e

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Moren taklet det til å begynne med dårlig. Ble sint på henne, presset henne osv. De skled lenger og lenger fra hverandre, og tilslutt snakket de ikke sammen. Det endret seg da denne tredjeparten kom inn i bildet, og fikk senket skuldrene til jenta. 

Men du har ikke bare fortalt henne at det er ikke så nøye, da? Karakterer fra ungdomsskolen er det ingen som bryr seg om. Bare hun kommer igjennom. Hva ønsker hun senere? Av vgs tenker jeg? Går hun på masse aktiviteter etter skolen? Hva med å eventuelt kutte ned på noe av dette?

Anonymkode: 2b244...b6e

Jeg har fortalt henne at hun kommer gjennom ungdomsskolen. At hun kommer seg videre uansett. Men hun vet jo at hun må ha karakterer for å komme seg inn på ønsket linje på videregående. Det blir påminnet det på skolen hele tiden. Og det er nok for å holde dem skjerpet og fokusert. Hun går ikke på noen aktiviteter. Og er lite sammen med venner i løpet av uken. 

Anonymkode: 6b24f...042

[Nyttårs barn]

Ville tenkt nøye over hva det er hun opplever som mas og krav. Datteren din skal på vgs og forhåpentligvis ut i en jobb, det er krav der også. Ingen av oss kan gå gjennom livet uten at vi må yte noe.

Er det lydnivået som er problemet, snakk med læreren i såfall. Det går og an å bruke ørepropper, mange blir mindre slitne av det. Er det de andre barna hun blir sliten av? Kanskje oppsøke andre i klassen som er roligere.

Er det det faglige som er vanskelig, så kan jo dere jobbe ekstra med det. Få tak i noen som kan hjelpe med skolefagene. Les inn pensum på lydfiler som hun kan høre på osv.

Dette forutsetter naturligvis at det ikke egentlig er noe annet som ligger under, som gjør at hun sliter.

Endret 12. november 2018 av Nyttårs barn

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Ville tenkt nøye over hva det er hun opplever som mas og krav. Datteren din skal på vgs og forhåpentligvis ut i en jobb, det er krav der også. Ingen av oss kan gå gjennom livet uten at vi må yte noe.

Er det lydnivået som er problemet, snakk med læreren i såfall. Det går og an å bruke ørepropper, mange blir mindre slitne av det. Er det de andre barna hun blir sliten av? Kanskje oppsøke andre i klassen som er roligere.

Er det det faglige som er vanskelig, så kan jo dere jobbe ekstra med det. Få tak i noen som kan hjelpe med skolefagene. Les inn pensum på lydfiler som hun kan høre på osv.

Dette forutsetter naturligvis at det ikke egentlig er noe annet som ligger under, som gjør at hun sliter.

Hun sier hun blir sliten av folk og støy. Hun får sitte på grupperom når de skal ha prøver og slikt. Hun gjør det vel egentlig helt ok i de fleste fag, utenom ett. 

Jeg minner henne på at hun må trene seg i å tåle noe, nettopp av den grunnen du henviser til i starten av svaret ditt. Jeg har sagt at hun må få noen profesjonelle hun kan prate med, for jeg tror hun er litt deprimert. Jeg jobber med saken. Hun vil ikke til helsesøster eller til abup igjen. Så det er jo en utfordring. Men hun skjønner hun må snakke med noen. 

Anonymkode: 6b24f...042

[Anonym bruker]

Hva med et år på folkehøyskole før videregående?

Å bo på internat, men slippe presset om å prestere hele tiden kan kanskje hjelpe.

Anonymkode: ab3d7...dc6

[Anonym bruker]

Det er mulig jeg er helt på villspor (!), men jeg vil faktisk foreslå at hun får seg en aktivitet utenom skolen. Noe å se frem til i løpet av uken. Et sted å koble fra og få ut noe av det som hoper seg opp i løpet av uken. Om det er sport eller noe kreativt eller en klubb er ikke så nøye om det er noe hun faktisk kan glede seg til. Å bare gå på skolen - som er problematisk for henne - og være hjemme blir lett en gledesløs rutine. Mitt liv var slik i noen år og det gjorde en verden til forskjell for meg da jeg tok mot til meg og begynte på en aktivitet en gang i uken. Det gjorde det så mye lettere å takle resten av uken.

Vet ikke om det kan hjelpe i det dere står midt oppi akkurat nå, men jeg vil uansett sende deg en klem! Helt grusomt å ikke kunne se løsningen når ens barn sliter!

Anonymkode: da6c3...54e

[Anonym bruker]

Hun er kanskje deprimert? Ingen aktiviteter og ingen venner i løpet av uka? 

Hva gleder hun seg til i løpet av en uke? Hva gjør hun på ettermiddager og helger?

 

hva med å ta en telefon til en mor i klassen du stoler på, få ho til å spørre sitt barn om ditt barn og hør hvordan det egentlig går på skolen.

Anonymkode: f6854...311

[Anonym bruker]

Synes nesten det høres mer ut som depresjon. Har du spurt henne rett ut hva hun føler, hva som gir henne glede og energi?

Er kostholdet bra? Har hun regelmessig mens, om hun har fått det? Har hun kjæreste/sorg?

Sjekk alt basic først også tar du henne med på en skogstur, snakk, gråt, le, hva som helst. Håper det løsner for henne.

Vil hun ikke snakke med helsesøster eller bup så kanskje fastlegen kan hjelpe? De kan også brukes til samtaler.

Anonymkode: a2cf1...296