Frustrert :(

[Anonym bruker]

Mannen har vært bortreist i 2 mnd. Jeg har da vært alene med barna på 4 år og en på 6 mnd. Det tar vært så fredelig og harmonisk. 4 åringen er flink og rydder lekene sine, setter tallerken på benken og legger alltid tøyet sitt i skittentøykurv på kvelden. Babyen er blid og fornøyd og sutrer svært lite. 

Nå er mannen hjemme og det er ett kaos igjen, kjefting, krangling, 4 åringen er uttafor og sutrer konstant, det flyter over alt, fant tilogmed buksa hans på gulvet i yttergangen. Bruker opp alt varmtvann så ingen andre får dusjet, kopper står igjen over alt, han er sur og gretten. 

Er så inderlig lei savner at han er borte og vil bare han skal dra igjen. Han har vært 2 mnd borte for å slappe av. Jeg er vistnok en masete dritt kjerring

Anonymkode: f00b4...763

[skinnfilla]

Han har du det helt klart bedre uten😳 

hvem i svart er borte 2 mnd for å slappe av?!

[Anonym bruker]

Da vet du nok hva det er på tide å gjøre. Lykke til videre.

Anonymkode: 91940...eb2

[Anonym bruker]

4 minutter siden, skinnfilla skrev:

Han har du det helt klart bedre uten😳 

hvem i svart er borte 2 mnd for å slappe av?!

Det hadde vært så mye med svangerskap og fødsel så han trengte en liten pause.. 

Anonymkode: f00b4...763

[Anonym bruker]

Er mann her, føler det samme her i heimen. Savner å føle meg verdsatt og kjenne på den gode følelsen, lysten på hverandre. 

Anonymkode: 192cc...58e

[Anonym bruker]

Borte 2 mnd for å slappe av? Ikke på jobb?

Jeg vet mange som har menn som pendler og er vekk i uker av gangen sliter litt når de kommer tilbake, for de finner en rutine på hverdagen som blir forstyrret når de kommer hjem. Har en venninne med mannen i nordsjøen og hun sier mange nordsjø-enker er som henne, de første dagene når mannen kommer hjem igjen er alt kaos og irritasjon for han ødelegger deres rutiner. Men så går det seg selvfølgelig til igjen og hverdagen med han hjemme begynner og alle ser at det er deilig.

Det er ikke det du snakker om er det? Mannen har vært borte for å slappe av og kommer hjem og kaller deg drittkjerring? Da er det kanskje på tide og la det bli permanent at han er borte?

Anonymkode: 99055...116

[Anonym bruker]

Nei, ikke det han snakker om. Han går på arbeidsavklaringspenger og er ikke i jobb. 

Anonymkode: f00b4...763

[Anonym bruker]

Da tenker jeg at du har fått tydelig svar på hva som vil være det beste for deg og dine barn...

Jeg er 100% for at så lenge man har valgt å få barn så skal man stå i det, behandle hverandre med respekt og vennlighet, og samarbeide for «familien a/s». Man prøver absolutt alt før Evt skildsmisse. -Men her tror jeg ikke dere klarer det. Og barna blir jo i ubalanse.

»ferie fordi det var blitt litt mye med svangerskap og baby» nei fy f... en sånn veik guttunge hadde jeg aldri klart å ha respekt for (og ikke minst tenne på) igjen. Har de baller nok til reproduksjon så burde de ha baller nok til å legge egoisme til side.

Anonymkode: b55ed...1e0

[Anonym bruker]

Tenker at det ofte er to sider av samme sak. Vi har nå bare hørt en....

Anonymkode: 9e2ab...c78

[Anonym bruker]

Mann 40 her, skal vi bytte... hehe Føler det er slik her også.

Anonymkode: 192cc...58e

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det hadde vært så mye med svangerskap og fødsel så han trengte en liten pause.. 

Anonymkode: f00b4...763

Så det du sier, er at han var borte i 2 mnd før å slappe av ? 

Så nå skal han være hjemme for alltid ? DET er det dårligste jeg har hørt 😳 slemt ovenfor deg, hva med 4 åringen ?? Pappa bare forsvinner ? Ikke rart hun oppfører seg slik hun gjør nå. Hun er jo drit forvirra ! 

For en egoist! Skal han stikke av hver gang det dukker opp " problemer "? 

 

Anonymkode: 485f3...d90

[Anonym bruker]

Ja, han har vært hos en kompis på andre siden av landet for å slappe av, spille spill spise kebab og slappe av. 4 åringen har grått og spurt etter han hver dag. 

Ja, ting har 2 sider, det har vært ett krevende svangerskap med komplikasjoner. Men jeg syns ikke det er rettferdig at jeg skal stå igjen med alt sammen alene, det var tøft for meg også. 

Han har dessverre vært sånn mer og mer, er ute på kveldene med kompiser, prioriterer oss aldri. Jeg er alltid hjemme med de små, er vanligvis også i full jobb. Pluss at jeg gjør alt hjemme. Kan faktisk aldri huske at han har vasket opp en gang eller tatt en våken natt. Vi har vært gift i 10 år, og jeg begynner å bli lei 

Anonymkode: f00b4...763

[LillaGorilla♥♥]

Ah, du får ta deg en pause du også da. Fra ham. Gjerne permanent.

[skinnfilla]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det hadde vært så mye med svangerskap og fødsel så han trengte en liten pause.. 

Anonymkode: f00b4...763

Jasså? Var det tungt for ham å bære frem og presse ut? 

Herregud for en guttetass🤮

[Anonym bruker]

Du får spørre han hva han tenker om at det nå er din tur til å ta en husmorferie? Du skal vel reise alene i en måneds tid til familie nå mens han tar seg av begge ungene alene.... Ikke det nei, da er det kanskje på tide å stille noen krav, eller skilles.

Anonymkode: 99055...116

[Anonym bruker]

Å spørre om hvorfor du fikk barn nr. to med en mann som ikke bidro med første er selvfølgelig nyttesløst.

Faktum er at dere har to barn sammen. Du er helt alene om ansvaret, og han viser på alle måter at han ikke føler noe ansvar. Han føler ikke en gang ansvar for normal høflighet og omtenksomhet for deg eller barna. Er dette noe du synes barna dine skal vokse opp og leve med?

Han går på aap, dvs. han feiler noe som påvirker hans arbeidsevne. Man kan selvfølgelig også spekulere i om han er deprimert slik han er. Men... det bortforklarer ikke to viktige faktum: 1. Han har aldri bidratt med hus og barn. 2. Han har selv valgt å få barn, da er det også hans ansvar å skaffe seg hjelp om han er for deprimert til å greie å ta ansvar for egne barn. Og en tredje ting - han har like stort ansvar for familien og forholdet og barna som deg. Men han viser deg at han gir blaffen. Istedenfor å ta ansvar stikker han av og gjør ikke noe.

Jeg er enig i at når man har barn så skal man forsøke alt før man går fra hverandre. Men en mann som viser at han ikke føler noe som helst ansvar for familien og forholdet, en mann som ikke bidrar eller viser omsorg og omtanke for familien, barna og sin kone... det er en mann du ikke kan forvente vil endre seg.

Da er spørsmålet hvor lenge du skal la deg utnytte, hvor lenge du skal la barna dine lide under den ustabiliteten faren bidrar med?

Denne mannen hadde jeg uten tvil gått fra. Om han da ber om en ny sjanse, be ham om å ordne opp i livet sitt og begynne å ta ansvar for egen helse og eget liv, for pr. i dag er han negativ for deg og barna.

Du har ikke stilt krav tidligere. Ikke gjør det nå heller - ikke når det gjelder ham. Men begynn å stille krav til deg selv, at du slutter å la deg utnytte og ødelegge av en mann som gir f... i deg og barna, en mann som utnytter deg.

Anonymkode: 3f46a...9f7

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det hadde vært så mye med svangerskap og fødsel så han trengte en liten pause.. 

Anonymkode: f00b4...763

Og hvorfor kommer han tilbake sur og grinete da? Og det finner du deg i?

Anonymkode: e16e9...48d

[amandine]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er mann her, føler det samme her i heimen. Savner å føle meg verdsatt og kjenne på den gode følelsen, lysten på hverandre. 

Anonymkode: 192cc...58e

Du er så sliten av barn og det der slitsomme familielivet og den sure kjerringa som steller hus og heim og tar ungene og alt det andre så du får hvile?  Og i tillegg er hun så frekk og kjip at hun ikke får deg til å føle deg attraktiv og lysten??? 

Skjønner godt du blir lei, altså. Eller? Jeg må ha misforstått noe.

[frk Nilsen]

Bare å kvitte seg med dødvekta i huset. Han er ingen mann eller far, han er en bortskjemt drittunge! 

Send han tilbake til foreldrene med en lapp festet rundt halsen, kan ikke vende tilbake før han er ferdig oppdratt!

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, han har vært hos en kompis på andre siden av landet for å slappe av, spille spill spise kebab og slappe av. 4 åringen har grått og spurt etter han hver dag. 

Ja, ting har 2 sider, det har vært ett krevende svangerskap med komplikasjoner. Men jeg syns ikke det er rettferdig at jeg skal stå igjen med alt sammen alene, det var tøft for meg også. 

Han har dessverre vært sånn mer og mer, er ute på kveldene med kompiser, prioriterer oss aldri. Jeg er alltid hjemme med de små, er vanligvis også i full jobb. Pluss at jeg gjør alt hjemme. Kan faktisk aldri huske at han har vasket opp en gang eller tatt en våken natt. Vi har vært gift i 10 år, og jeg begynner å bli lei 

Anonymkode: f00b4...763

Du må rett og slett tenke på deg selv og barna. ❤ ja, alle saker har 3 sider... Men uansett så drar man ikke bare vekk i 2 mnd. 

Anonymkode: 485f3...d90