Gå til innhold

Hvor går grensen for utroskap i ditt forhold?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Når hadde du gått? 

-Flørting på by’n, på jobb etc.

- Flørting på mld

-Ons

-Klining i fylla

- Sex med en annen i edru tilstand kun en gang. 

- Forhold på si over en periode. 

Vi er mange her inne, så spennende å høre hver enkelt sin mening. 

Anonymkode: ba5f4...244

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvis dette er en rangering hvor alt under er utelukket?

Ons.

Klining i fylla kunne jeg kanskje til en viss grad tolerert, men ikke hvis det var åpenbart at det ville ført til noe mer dersom ingen brøyt inn.

Flørting på melding- vet ikke helt, er vanskelig å sette seg inn i når man ikke har opplevd det.

Flørting på jobb i edru tilstand er helt innafor, det gjør jeg selv også, selv om jeg er godt gift. Synes det er litt spennende, og han jeg flørter med er for øvrig venn med mannen, og vet veldig godt hvor han har meg.

Anonymkode: fb856...ad6

Skrevet

Kommer helt an på. Hvem, hvor og hvorfor er også bakenforliggende her. Jeg kunne nok tilgitt det meste.

Skrevet

Ingenting er verre enn om han var blitt forelsket. Altså, skikkelig sommerfuglerimagen-forelsket. Da hadde jeg blitt ordentlig lei meg.

Anonymkode: ff90c...217

Skrevet
12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ingenting er verre enn om han var blitt forelsket. Altså, skikkelig sommerfuglerimagen-forelsket. Da hadde jeg blitt ordentlig lei meg.

Anonymkode: ff90c...217

HELT enig! 

 

Sånn sett ville en lang meldingsutveksling med «jeg vil men kan ikke»-budskap hvor det ikke foregikk sex vært langt mere krenkende enn en engangspenetrering med ei ukjent skreppe på julebord. 

Anonymkode: 851e2...3ee

Skrevet

Ellers henger jeg ned på lektor Doppler. Ville tilgitt det meste. Familie og barn og mannen er viktigere enn eget hovmod og stolthet. Men ønsker det ikke i livet litt for alt i verden likevel. 

 

Hilsen lektor Vestlandet 

Anonymkode: 851e2...3ee

Skrevet

Jeg har en mann som har gått bak ryggen min utallige ganger. Vi snakker over flere år. Hver gang jeg har fersket han har han bedyret at det var siste gang, at han skal la være osv. Vi snakker kontakt med andre damer, flørte på nett, mail etc. Bildeutveksling, av både han og meg faktisk. Snakket stygt om kroppen min, ekteskapet vårt osv. Når jeg oppdaget han det jeg trodde var siste gang, så viste det seg at han i alle årene hadde hatt en mail jeg ikke visste om, som han hadde hatt kontakt med andre damer hele veien, selv da han har sagt han ikke har det. Han mailet med en tidligere elskerinne dagen før og etter bryllupet vårt. DET har jeg til dags dato vanskelig med å svelge. Det hadde vært enklere for meg om han hadde hatt random sex på en dass på et utested, enn at han har delt så mye av sitt og vårt liv med en dame han en gang hadde et slags forhold til.

Så for min del kan jeg tilgi det som ikke er følelsesmessig. Et ligg uten noe, javel. Klining i fylla...so what. Sex på dass? Jaja. Men sånn som mannen min holdt på...? Nopp

Anonymkode: dd8b9...95d

Skrevet

For min egen del går grensen ved oppførsel som man prøver å skjule for den andre. Hvis det ikke tåler dagslys er det neppe greit.

Skrevet

Når den ene sjuler ting, og det kan igrunn være såmangt. 

Anonymkode: 6e5bf...f37

Skrevet

Det handler om intensjon og åpenhet.

Å flørte på jobb og i hverdagen så lenge det bare er hverdagsflørt og tidsfordriv så å si, så er det helt uproblematisk. Men, flørting på jobb der intensjonen ville vært å få sin kollega til sengs hadde ikke vært lov. 

Klining på byen i en uskyldig situasjon - f.eks et veddemål eller noe annet teit. (Se Trine kan gjøre noe gøy når hun kliner! etc), hadde nok ikke vært dealbreaker, men nå er vi så voksne at slikt sjeldent skjer.

Klining på byen med promille på 3.2 og ingen kontroll ville jeg nok kanskje også tilgitt. 

Ellers er det vanskelig å trekke en hypotetisk grense. Vi har et liv sammen. Så det hadde nok kommet av graden av tillitsbrudd. 

Min mann kan ikke overraske meg med en kveld med middag og kino, fordi han blir så stressa av å holde på en hemmelighet. Hadde han klart å være utro og holdt det skult for meg uten å selv gå til grunne hadde jeg blitt ganske så overraska! 

Anonymkode: bac2a...1d3

Skrevet

Grensen for utroskap og grensen for når jeg hadde gått er ikke den samme. Ons er jo utroskap, men jeg kunne tilgitt det meste så lenge det ikke var følelser inne i bildet. Et forhold på si over tid, selv uten sex, er verre.

Anonymkode: e3538...c7b

Skrevet

Det kommer helt an på hvor man er i forholdet, tror jeg. Nå er jeg ganske nyforelska og i et nokså nytt forhold, vi bor ikke sammen/har ikke barn sammen. Og om han hadde klina med en annen nå, hadde jeg hatt null toleranse for det. Ting stiller seg litt annerledes når man har vært sammen en stund, har etablert et liv det koster mye å eventuelt bryte opp, og når man har en trygghet i at man er valgt av den andre. Da hadde jeg nok tolerert ganske mye. Men et bevisst og planlagt forhold på si hadde jeg nok ikke kunnet leve med. 

Anonymkode: 70630...ec2

Skrevet

Hadde ikke tilgitt noe som ikke så dagens lys. Åpenhet, kommunikasjon og ærlighet er grunnpilarene i vårt forhold... og bli ført bak lyset ville ødelagt hele fundamentet mellom oss.

Skrevet

Hadde måttet tilgi det meste, tror jeg. Men jeg hadde aldri vært OK med noe av det. Jeg ser ikke for meg at utroskap skal være grunn nok til å avslutte et familieliv så sant det ikke er min partner som ønsker det selv, da. Er han i et «forhold» med noen- da stiller saken seg annerledes. 

Anonymkode: 0bdc4...305

Skrevet

Henger meg på Doppler.

Livet er ikke svart-hvitt, så akkurat hva man ville gjort i en gitt situasjon er vanskelig å svare på før man evt står der. 

For meg er det farligste i et forhold tillitsbrudd, og det henger ikke nødvendigvis sammen med hvem man kliner med eller puler på, men det kan gjøre det.

Dessuten har vi barn sammen, og for en stabil og god hverdag for dem kunne jeg svelget ganske mange kameler.

Skrevet

Så lenge mannen fortsatt er glad i meg, og jeg i han, kunne jeg tilgitt det meste. 

Livet er fullt av svinger og fartsdumper. 

Anonymkode: e9fe6...dbd

Skrevet

Jeg og mannen har god kommunikasjon mellom oss. Han vet at jeg ville gått hvis han hadde vært fysisk eller verbal med noen som han kun skal være mot meg. Det samme hadde han. Vi er enige i at livet har oppturer og nedturer og når vi føler at vi havner i en periode der vi tar hverandre for gitt og ikke er intime så skal vi snakke sammen og jobbe sammen for å komme tilbake til stien der vi er kjærlige og er gode mot hverandre. Ekteskap, partnerskap generelt er hardt arbeid, hvis man ikke tar vare på det så frister det å finne det andre plasser. Ta vare på hverandre om man elsker hverandre. Vi har valgt å elske hverandre, da må vi også kjempe for det. 

Anonymkode: 0d6ee...5c6

Skrevet

Overrasket over hvor mange som faktisk ville tilgi utroskap og fortsette sammen med partneren. Hvordan kan dere? 

Jeg hadde aldri tilgitt utroskap. Hvordan stole på partneren igjen? 

Anonymkode: ba5f4...244

Skrevet
16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Overrasket over hvor mange som faktisk ville tilgi utroskap og fortsette sammen med partneren. Hvordan kan dere? 

Jeg hadde aldri tilgitt utroskap. Hvordan stole på partneren igjen? 

Anonymkode: ba5f4...244

Det handler om det å bryte opp familie og hjem. Jeg kunne og godtatt ganske mye for det. 

Anonymkode: ff90c...217

Skrevet
47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det handler om det å bryte opp familie og hjem. Jeg kunne og godtatt ganske mye for det. 

Anonymkode: ff90c...217

Hvordan ville kivet blltt om du hadde oppdaget at mannen hadde hatt et forhold på si? Kunne du tilgitt og gått videre som om ingenting hadde skjedd? Virkelig? 

Anonymkode: ba5f4...244

Skrevet
42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det handler om det å bryte opp familie og hjem. Jeg kunne og godtatt ganske mye for det. 

Anonymkode: ff90c...217

Det ville ikke vært et koselig hjem eller et godt samspill mellom oss voksne, dersom en hadde vært utro. Det er sannelig ikke rart at det er mye psykisk uhelse dersom man ikke setter grenser for seg selv, og tillater seg å leve et samliv med mistillit. 

Jeg hadde blitt syk om jeg måtte tvunget meg til å leve med en jeg ikke kan anse som min allierte. 

For meg, og oss er utroskap så svart/hvitt. Det er uten nyanser. Du dolker ikke den du elsker i ryggen... 

Skrevet
7 minutter siden, Twintipp skrev:

Det ville ikke vært et koselig hjem eller et godt samspill mellom oss voksne, dersom en hadde vært utro. Det er sannelig ikke rart at det er mye psykisk uhelse dersom man ikke setter grenser for seg selv, og tillater seg å leve et samliv med mistillit. 

Jeg hadde blitt syk om jeg måtte tvunget meg til å leve med en jeg ikke kan anse som min allierte. 

For meg, og oss er utroskap så svart/hvitt. Det er uten nyanser. Du dolker ikke den du elsker i ryggen... 

Det er det jeg også tenker. Å være utro er å dolke partneren i ryggen. Elsker man virkelig noen man dolker i ryggen? 

Anonymkode: ba5f4...244

Skrevet

Her er vi enig om alt vi ikke kan gjøre foran den andre er ugreit, enkelt sagt. For meg spesielt, så er tillit, åpenhet og trygghet utrolig viktig, og hadde min man ødelagt det, tror jeg aldri jeg hadde kommet over det på en sånn måte at jeg kunne leve videre med han. 

Anonymkode: fbd4d...35b

Skrevet
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Her er vi enig om alt vi ikke kan gjøre foran den andre er ugreit, enkelt sagt. For meg spesielt, så er tillit, åpenhet og trygghet utrolig viktig, og hadde min man ødelagt det, tror jeg aldri jeg hadde kommet over det på en sånn måte at jeg kunne leve videre med han. 

Anonymkode: fbd4d...35b

Er det jeg også tenker, at et ekteskap er bygd på tillit, ærlighet og trygghet. Derfor blir jeg overrasket over hvor mang som ville fortsatt ekteskapet om den ene var utro. Må man fortsette sammen bare pga barna? 

Anonymkode: ba5f4...244

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...