Anonym bruker Skrevet 8. november 2018 #1 Skrevet 8. november 2018 Jeg skal i avklaringstiltak mtp ufør. Restarbeidsevne skal vurderes. Jeg skal være helt ærlig: Jeg skjemmes over å være syk. I selskaper eller sosiale settings vil jeg heller kunne si "jeg jobber med xx", enn å si f.eks. at jeg er sykmeldt. Det gjør vondt å si det, og bare tanken er så ubehagelig at jeg unngår sosiale situasjoner (eller avhør, som jeg ser på det som). For at mitt selvbilde kan styrkes tror jeg er jeg trenger en jobb. Jeg er ung, ikke 30 engang, og ble syk da jeg studerte - så har ingen utdanning. Lite arbeidserfaring. Jeg har egentlig ingenting som kan friste for en arbeidsgiver, men jeg har noen gode egenskaper som f.eks. ærlighet, punktlighet, ordenssans, og i de fagene jeg har tatt har jeg fått veldig gode karakterer (5-6 stort sett). Men ingen bryr seg vel om det? Problemet er sykdommene jeg sliter med, både angst (ptsd) og en fysisk sykdom som ødelegger veldig mye for meg. I de dårlige periodene greier jeg ikke engang å holde hodet over vannet her hjemme omtrent og er syk i kanskje 3 uker i strekk på det verste. Jeg kan ikke garantere 100% at jeg kan møte på fredag og gjøre en god jobb. Jeg kan være syk hver gang, eller ingen ganger. Jeg er en ustabil arbeidstaker. Hvis jeg er i form kan jeg gjøre en skikkelig god jobb! Men hvis ikke? Jeg er også avhengig av at arbeidsmiljøet er veldig godt, jeg er "allergisk" mot mobbing eller nedlatende kommentarer (konstruktiv kritikk er selvsagt greit). Jeg trenger oppbygging, ikke nedbryting. Jeg kan heller ikke sitte i kassa på kiwi, eller jobbe MED mennesker, det måtte vært en jobb der jeg kan jobbe i fred og gjøre mitt aleine. Ikke helt mutters aleine i villmarken et sted da, men jeg vil ikke og kan ikke ha noe hovedansvar for å snakke med kunder. Jeg har lenge tenkt at jeg ikke kan jobbe, særlig de dagene jeg faktisk er syk og kjenner på sykdommen, de dagene spiser jeg nesten ikke, jeg bare sturer og lider (det finnes foreløpig ingen medisin som hjelper). Men da jeg var i møte med nav og legen og fikk "kniven på strupen", så fikk jeg panikk innvendig:Jeg er 28 år, skal jeg bli ufør? Har jeg mislykkes i livet? Skal jeg være en byrde? Hvordan kan jeg klare å leve med det? Jeg har påtatt meg oppgaver tidligere, som jeg ikke har mestret. Tiltak i nav. Følte meg litt tøff og skulle klare det, gikk ikke. Jeg kan være litt bråkjekk og kjenne meg ovenpå de gode dagene, og glemme hvordan det er på de tunge dagene. Så jeg er delt. For når jeg er syk kan jeg faktisk ikke dra noe sted. Men når jeg er frisk trenger jeg noe som kan gi meg selvtillit, og et styrket selvbilde. Noe som kan si at jeg bidrar, noe ungene kan si mamma jobber med. Selv om det bare er én dag i uka. Kan man bli ufør 4/5 arbeidsdager og så jobbe én dag, noen timer? Kan det høres ut som det kan funke for meg? Hva slags jobb? Anonymkode: 7b3ec...28b
Anonym bruker Skrevet 8. november 2018 #2 Skrevet 8. november 2018 Du skriver godt. Kunne du tatt på deg frilans arbeidsoppdrag som språkvasker/korrekturleser for masteropppgaver etc? Det ligger en del sånne på Finn Småjobber innimellom. Og det er noe du med hevet hode kan si at er det du jobber med. Vet det finnes brukerdrevne tiltak for folk som av ulike grunner faller utenfor, en venninne har jobbet på det i mange år - når hun kan, når sykdom tillater. Da er det alt fra å organisere turer (i god periode) til handle inn mat til kafeen til rydde kontoret. For henne handler det om både et sted å være, folk å se på dagtid og følelsen av å bidra. Anonymkode: cbec3...521
Anonym bruker Skrevet 8. november 2018 #3 Skrevet 8. november 2018 Enig. Du skriver veldig godt. Hva med f.eks teksting og oversetting for TV? Vet det er veldig godt betalt, og man jobber i fred. Det forutsetter at du er god i engelsk eller andre språk, selvfølgelig. Anonymkode: 8625b...0cf
Anonym bruker Skrevet 8. november 2018 #4 Skrevet 8. november 2018 Er det noen gårder eller stall i nærheten? Hvis du kan ha fysiske jobber.. Hundepass? Avisbud? Anonymkode: 2e680...9c8
Anonym bruker Skrevet 8. november 2018 #5 Skrevet 8. november 2018 Bor du i Oslo? I så fall; Lenas HelsePersonell har en skrivestue midt i sentrum hvor de tar skriveoppdrag (skriving av notater etter lydfiler) for sykehus over hele landet og diverse andre oppdragsgivere. Du må være god på å skrive raskt og korrekt (vi ser jo allerede at du kan det siste). Det er flere der som ikke kunne noe om medisinsk terminologi før de begynte, det er noe man kan lære seg. De gir opplæring i dette. Man kan i stor grad få tilpasset arbeidstid/stillingsprosent ut fra egen situasjon (innenfor rimelighetens grenser selvsagt). Man sitter å jobber konsentrert for seg selv, men sammen med flere andre på små skrivestuer. Kanskje det kunne være noe for deg? Slik type skrivejobb kan det også være mulig å få på lokale sykehus, men dessverre i stadig mindre grad. Anonymkode: bdee4...3d9
Anonym bruker Skrevet 8. november 2018 #6 Skrevet 8. november 2018 Jeg har det slik som deg, både historien din, veien videre og en del av tankene rundt det. Kanskje har jeg hakket dårligere fungeringsnivå akkurat nå. For meg går det mot ufør tror jeg. Og selvsagt er det en sorg, og også en slags skam. Når jeg møter nye mennesker er det alltid veldig vanskelig å vite hva jeg skal svare på spm om hva jeg driver med eller jobber med. "Jo, jeg driver og ligger en del i sofaen. Går noen turer enkelte dager i uka og sparer energi for å få laget en næringsrik og god middag. Enn du da?" 🙄 Av og til har jeg turt å si at jeg er "fulltids-psykiatrisk pasient, men det blir lett pinlig stille etter en slik setning 😅 Jeg tenker at etter å ha fått uføretrygd, om jeg nå får det, så kan jeg etter hvert vurdere hva jeg kan gjøre for å få litt mening inn i livet mitt. Men jeg trenger at det økonomiske er stabilt og på plass. Jeg kan også lett være som deg, tro at jeg får til mer enn det som viser seg å stemme. Og det kan jeg virkelig ikke risikere når det gjelder hele min økonomiske situasjon. Etter å ha fått uføretrygd så kan man jo jobbe litt hvis man får til det. På sikt kanskje jeg klarer å jobbe noen timer i uka. Kanskje være frivillig i en bruktbutikk, eller kanskje klare en ordentlig lønnet jobb. Det har jo kommet noen fine tips her i tråden. Jeg hadde ikke direkte noen arbeidsråd til deg, men kanskje det ikke er så dumt med uføretrygd nå mens du er en såpass ustabil arbeidskraft, så kan du heller se hva som skjer senere i livet ditt. Anonymkode: ab63c...821
Anonym bruker Skrevet 8. november 2018 #7 Skrevet 8. november 2018 6 timer siden, Anonym bruker skrev: Enig. Du skriver veldig godt. Hva med f.eks teksting og oversetting for TV? Vet det er veldig godt betalt, og man jobber i fred. Det forutsetter at du er god i engelsk eller andre språk, selvfølgelig. Anonymkode: 8625b...0cf Det krever da vel relevant utdannelse. Men forslaget over om finn småjobber var ikke dumt. Eller hva med lærerassistent i kommunen, HI? Som vikar er du jo sånn sett ikke bundet til et gitt antall vakter. Anonymkode: b7979...7ef
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå