Mannen har begynt å slite med panikkanfall

[Anonym bruker]

Han får bare panikk, plutselig, ut av det blå. Tåler ingen påkjenninger, ikke stress, ingenting. Han er i 100% arbeid og sjefen er en forbasket drittsekk, de plager ham hvis han sykmelder seg eller tar en egenmeldingsdag (selv om det er 5-8 mnd siden sist egenmlddag eller sykt barn dag). Er det i det hele tatt lov? 

Og kan man ikke sykmelde seg uten å si hvorfor? Trodde ikke arb.giver hadde lov til å kreve å vite hvorfor man er sykmeldt, de skal vel bare forholde seg til at man er sykmeldt. (Tilrettelegging ift arbeid et annet kapittel)

Han er ikke sykmeldt og tør ikke sykmelde seg, selv om han sitter på jobben og tror han skal svime av 5 ganger om dagen. Fungerer ikke her hjemme heller. Jeg synes bare synd på ham og aner IKKE hvordan jeg skal hjelpe! Jeg kan mye om angst og har hatt det mye selv (inkl. panikkanfall), men jeg kommer til kort her... Han nekter psykolog etter tiår i sin ungdom med mange forskjellige psykologer som ikke hjalp i det hele tatt. Han har slitt med sosial angst før, men ble tilnærmet kurert for det i en årrekke etter han kom seg ut i jobb igjen. Så kommer dette her... han får det også i selskaper, og da går han "på do" og forsvinner en evighet, og jeg må gjøre alt. Og det er så slitsomt for meg og som er kronisk syk. Hva kan vi gjøre for at han blir kvitt dette her? 

Hjelper det liksom å sykemelde seg 1 uke og få ro? (Tviler)

Anonymkode: d99e3...fa1

[Anonym bruker]

Hvis han ikke vil ha hjelper det ikke mye du kan gjøre. Annet enn å bite tennene sanmen og prøve å leve med den påkjenningen han påfører deg. 

Anonymkode: b03e7...677

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hvis han ikke vil ha hjelper det ikke mye du kan gjøre. Annet enn å bite tennene sanmen og prøve å leve med den påkjenningen han påfører deg. 

Anonymkode: b03e7...677

Han greier ikke å tenke på det når alt går rundt for ham og han har panikk. Han klarer ikke å tenke klart, alt handler om å overleve neste dag. Jeg prøver å hjelpe til så godt jeg kan ved å ta husarbeid etc., og jeg lager alltid middagene, men jeg trenger ham. Jeg trenger at han bidrar, og ikke ligger i senga på rommet og er livredd... :/ Jeg prøver å gjøre fine ting, komme med en kopp kakao eller lage ekstra god middag. Gi ham en klem. Men det hjelper kun midlertidig. 

 

Kan han ha fått en sykdom? Noe i hodet? TEnker på noe kjemisk som gjør dette her, siden vi ikke har vært i en mer stressende periode nå enn før... eller har han "stått i det" for lenge mtp bekymringer ovenfor meg som bare blir sykere? 

Anonymkode: d99e3...fa1

[Anonym bruker]

Vil han ikke til fastlegen sin engang!? Det er masse hjelp å få der; utelukke elektrolytt-forstyrrelser, han kan prøve betablokkere, samtaler, utredning med tanke på tumor eller andre medisinske tilstander som gir han dette. Og sykemelding, uansett hva den teite sjefen sier. 

Slik dere har det nå er det jo uutholdelig, for dere begge! 

Anonymkode: b03e7...677

[Anonym bruker]

56 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vil han ikke til fastlegen sin engang!? Det er masse hjelp å få der; utelukke elektrolytt-forstyrrelser, han kan prøve betablokkere, samtaler, utredning med tanke på tumor eller andre medisinske tilstander som gir han dette. Og sykemelding, uansett hva den teite sjefen sier. 

Slik dere har det nå er det jo uutholdelig, for dere begge! 

Anonymkode: b03e7...677

Ja, det er uutholdelig. Jeg skal foreslå fastlegen, men han er skeptisk til leger. Han har ikke hjertebank, tror jeg, er mer den overveldende følelsen av panikk. Men han har hjerteproblemer og diabetes i familien, vet ikke om det kan gi sånt. Men jeg skal som sagt ta en prat med ham idag om dette her... Har snart et selskap for et av barna og orker ikke tanken på at han skal ha panikk da.. huff

Anonymkode: d99e3...fa1

[Anonym bruker]

Hvis det var det å komme i jobb som fikk ham ut av det sist er det ikke sikkert å bli sykmeldt er den beste medisinen.

Arbeidsgiver kan ikke kreve å få vite hvilken diagnose mannen har, men skal spørre om restarbeidsevne. Det kan være ganske vanskelig å forklare uten å oppgi diagnose. 

Egenmelding er jo også i utgangspunktet begrenset til 3 dager. Blir mannen lengre borte må han jo til legen. Det er like greit å gjøre det med en gang.

Få ham til å be om henvisni g til en psykiater som kan hjelpe ham å takle anfallene.

Anonymkode: 29976...33f

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hvis det var det å komme i jobb som fikk ham ut av det sist er det ikke sikkert å bli sykmeldt er den beste medisinen.

Arbeidsgiver kan ikke kreve å få vite hvilken diagnose mannen har, men skal spørre om restarbeidsevne. Det kan være ganske vanskelig å forklare uten å oppgi diagnose. 

Egenmelding er jo også i utgangspunktet begrenset til 3 dager. Blir mannen lengre borte må han jo til legen. Det er like greit å gjøre det med en gang.

Få ham til å be om henvisni g til en psykiater som kan hjelpe ham å takle anfallene.

Anonymkode: 29976...33f

Jeg kan ikke få ham til noe som helst. Har foreslått fastlegen, er det eneste jeg kan gjøre.

Anonymkode: d99e3...fa1

[Anonym bruker]

Går han på medisin? Er ikke lov å gi medisinråd her, men det finnes mange forskjellige typer medisin som kan hjelpe ham, så få ham til legen slik at han kan få noe. Har han noe allerede så er den feil, da er det lurt å prøve en annen. 

Anonymkode: 04a22...6c3

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det er uutholdelig. Jeg skal foreslå fastlegen, men han er skeptisk til leger. Han har ikke hjertebank, tror jeg, er mer den overveldende følelsen av panikk. Men han har hjerteproblemer og diabetes i familien, vet ikke om det kan gi sånt. Men jeg skal som sagt ta en prat med ham idag om dette her... Har snart et selskap for et av barna og orker ikke tanken på at han skal ha panikk da.. huff

Anonymkode: d99e3...fa1

Kan det være at han faktisk har dødsangst ? Ville satt hardt mot hardt, dette kommer til å gå utover barna på en veldig negativ måte. Mannen din må oppføre seg som en voksen og søke hjelp, før hele familien går under. At han kan være så egoistisk at han utsetter barna sine for dette, har ikke ord. Skulle tro det var en unge du var gift med 

Anonymkode: e7fb4...083

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kan det være at han faktisk har dødsangst ? Ville satt hardt mot hardt, dette kommer til å gå utover barna på en veldig negativ måte. Mannen din må oppføre seg som en voksen og søke hjelp, før hele familien går under. At han kan være så egoistisk at han utsetter barna sine for dette, har ikke ord. Skulle tro det var en unge du var gift med 

Anonymkode: e7fb4...083

Du vet ikke hva han har vært gjennom. Da hadde du ikke skrevet noe så stygt. 

Anonymkode: d99e3...fa1

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Går han på medisin? Er ikke lov å gi medisinråd her, men det finnes mange forskjellige typer medisin som kan hjelpe ham, så få ham til legen slik at han kan få noe. Har han noe allerede så er den feil, da er det lurt å prøve en annen. 

Anonymkode: 04a22...6c3

Han gjør ikke det nei. Han prøvde antidepressiva før, men ble syk og de virka ikke mot depresjon.

Anonymkode: d99e3...fa1

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du vet ikke hva han har vært gjennom. Da hadde du ikke skrevet noe så stygt. 

Anonymkode: d99e3...fa1

Nei, jeg vet ikke hva han har gjennomgått og det bryr meg fint lite. At en "voksen" mann kan oppføre seg sånn som det der, når han faktisk er far og "forbilde" for unger, da er det virkelig noe som skurrer. Hva er det som er stygt skrevet ??? Du ba om råd og fikk det, sannheten er vel hard å svelge for de fleste. Jeg personlig mener at du bør stille han et ultimatum og jeg vet hva jeg snakker om. Men skjønner at det vil gå i samme tralten når han har en dott til kone! Den dagen bv du ker på døren, da er det faktisk for sent. 

Anonymkode: e7fb4...083

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du vet ikke hva han har vært gjennom. Da hadde du ikke skrevet noe så stygt. 

Anonymkode: d99e3...fa1

Når det er sagt, så er det du som er stygg, som kan brette ut mannen din på den måten der, uten at du har tenkt å hjelpe ham, for at han trenger profesjonell hjelp, det er det ihvertfall ingen tvil om. 

Anonymkode: e7fb4...083

[Anonym bruker]

Håper noen tar vare på barna oppe i alt dette. Det er faktisk ikke lett å vokse opp med to psykisk syke foreldre. Si at enten går han til legen, ellers så flytter du. Noen må ta ansvar!

Anonymkode: b230c...699

[Pobie]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, jeg vet ikke hva han har gjennomgått og det bryr meg fint lite. At en "voksen" mann kan oppføre seg sånn som det der, når han faktisk er far og "forbilde" for unger, da er det virkelig noe som skurrer. Hva er det som er stygt skrevet ??? Du ba om råd og fikk det, sannheten er vel hard å svelge for de fleste. Jeg personlig mener at du bør stille han et ultimatum og jeg vet hva jeg snakker om. Men skjønner at det vil gå i samme tralten når han har en dott til kone! Den dagen bv du ker på døren, da er det faktisk for sent. 

Anonymkode: e7fb4...083

Hvis han har angst, og en del av angsten er rettet mot leger og medisiner, er det ikke så enkelt at han bare kan ta seg sammen og gå til legen og be om hjelp. Det er en psykisk lidelse det er snakk om, ikke en mann som bare ikke vil til legen fordi han er sta.

Her ville jeg faktisk vurdert tvangsinnleggelse. Hvis all energien hans går med til å overleve hverdagen og han ikke klarer noe annet enn å gå på jobb og deretter ligge i senga uten å fungere, og han er redd for leger i tillegg, må han sannsynligvis innlegges og medisineres for at han skal bli bedre. 

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Håper noen tar vare på barna oppe i alt dette. Det er faktisk ikke lett å vokse opp med to psykisk syke foreldre. Si at enten går han til legen, ellers så flytter du. Noen må ta ansvar!

Anonymkode: b230c...699

Hvor skrev jeg at vi er to psykisk syke? 

Anonymkode: d99e3...fa1

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvis det var det å komme i jobb som fikk ham ut av det sist er det ikke sikkert å bli sykmeldt er den beste medisinen.

Arbeidsgiver kan ikke kreve å få vite hvilken diagnose mannen har, men skal spørre om restarbeidsevne. Det kan være ganske vanskelig å forklare uten å oppgi diagnose. 

Egenmelding er jo også i utgangspunktet begrenset til 3 dager. Blir mannen lengre borte må han jo til legen. Det er like greit å gjøre det med en gang.

Få ham til å be om henvisni g til en psykiater som kan hjelpe ham å takle anfallene.

Anonymkode: 29976...33f

Ikke hvis det er ia bedrift

Anonymkode: c345b...a44

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Pobie skrev:

Hvis han har angst, og en del av angsten er rettet mot leger og medisiner, er det ikke så enkelt at han bare kan ta seg sammen og gå til legen og be om hjelp. Det er en psykisk lidelse det er snakk om, ikke en mann som bare ikke vil til legen fordi han er sta.

Her ville jeg faktisk vurdert tvangsinnleggelse. Hvis all energien hans går med til å overleve hverdagen og han ikke klarer noe annet enn å gå på jobb og deretter ligge i senga uten å fungere, og han er redd for leger i tillegg, må han sannsynligvis innlegges og medisineres for at han skal bli bedre. 

Han ligger ikke pal. Men går inn ofte. Han er ikke redd for leger, men har mistet troen på at de kan hjelpe annet enn ved å ta en blodprøve eller skrive ut resepter.

Anonymkode: d99e3...fa1

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hvor skrev jeg at vi er to psykisk syke? 

Anonymkode: d99e3...fa1

Du skriver at du har hatt mye angst og panikkangst selv

Anonymkode: c345b...a44

[Anonym bruker]

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Når det er sagt, så er det du som er stygg, som kan brette ut mannen din på den måten der, uten at du har tenkt å hjelpe ham, for at han trenger profesjonell hjelp, det er det ihvertfall ingen tvil om. 

Anonymkode: e7fb4...083

Uten at jeg har tenkt til å hjelpe? Hvor har jeg skrevet det? Jeg lagde jo tråden nettopp for å få tips om hvordan jeg kan hjelpe. Og det har jeg fått. 

Anonymkode: d99e3...fa1

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Du skriver at du har hatt mye angst og panikkangst selv

Anonymkode: c345b...a44

HATT... er det noe du ikke forstår med fortid?

Anonymkode: d99e3...fa1

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Ikke hvis det er ia bedrift

Anonymkode: c345b...a44

Er ikke det. 

Anonymkode: d99e3...fa1

[Anonym bruker]

51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, jeg vet ikke hva han har gjennomgått og det bryr meg fint lite. At en "voksen" mann kan oppføre seg sånn som det der, når han faktisk er far og "forbilde" for unger, da er det virkelig noe som skurrer. Hva er det som er stygt skrevet ??? Du ba om råd og fikk det, sannheten er vel hard å svelge for de fleste. Jeg personlig mener at du bør stille han et ultimatum og jeg vet hva jeg snakker om. Men skjønner at det vil gå i samme tralten når han har en dott til kone! Den dagen bv du ker på døren, da er det faktisk for sent. 

Anonymkode: e7fb4...083

Du aner ikke hva du snakker om, haha.. om noen har eller bør ha en diagnose er det deg. Så mye løgn, synsing, oppdiktning. Hvilken verden lever du i? Her kommer du totalt med gjerningen din.

Anonymkode: d99e3...fa1

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du skriver at du har hatt mye angst og panikkangst selv

Anonymkode: c345b...a44

👆🏼

Anonymkode: b230c...699

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor skrev jeg at vi er to psykisk syke? 

Anonymkode: d99e3...fa1

Les gjennom ditt eget innlegg du, der står det vitterlig : <Jeg synes bare synd på ham og aner IKKE hvordan jeg skal hjelpe! Jeg kan mye om angst og har hatt det mye selv (inkl. panikkanfall)> men det kalles gjerne ikke psykisk når det gjelder deg, bare han ???

Anonymkode: e7fb4...083