Anonym bruker Skrevet 1. november 2018 #1 Skrevet 1. november 2018 Da jeg gikk på videregående tok jeg et veivalg. Jeg valgte fornuft foran interesse. På mange måter var dette lurt. Vi fikk oss et hus, barn og har etablert oss godt. Vi klarer oss mer enn godt nok på hans inntekt. Nå leker jeg derfor med tanken om å gjenoppta den retningen jeg startet på som tenåring. Det gir meg en pendlervei på 1,5 time og 5 år på skolebenken. Jeg har også hovedansvar hjemme, det er grunnen til hans høye inntekt at han kan jobbe fritt. Minste er 11 år og jeg nærmer meg 40. Vet jo ikke om jeg kommer inn. Ikke om jeg klarer å finne den kreative siden hos meg selv igjen etter så mange år i et fornuftig yrke. Herregud, er jeg helt gal? Hva tenker dere? Jeg har i dag opparbeidet meg et godt grunnlag i det yrket jeg er, men jeg er tvers gjennom ganske ulykkelig og lei, selv om jeg mestrer det godt. Anonymkode: ed8a2...99b
oslofrk Skrevet 1. november 2018 #2 Skrevet 1. november 2018 Diskuter det på hjemmebane og om dere er enige: Kjør på!
Anonym bruker Skrevet 1. november 2018 #3 Skrevet 1. november 2018 Synes du skal hoppe på, mens du kjenner kallet og motivasjonen. Selv var jeg 30 når jeg heiv meg på skolebenken i 4 år. Angrer ikke på det nå når jeg er ferdig. Hadde mange i klassen som var både på din alder og eldre. De eldste jeg gikk med var faktisk 56 når vi var ferdig. Det vet ikke jeg om jeg hadde giddet. Anonymkode: 89745...0ca
Anonym bruker Skrevet 1. november 2018 #4 Skrevet 1. november 2018 Jeg skal begynne på nytt studie til høsten. Da er jeg 43 år, og ferdig utdannet når jeg er 46. Altså har jeg enda ca 20 år igjen av arbeidslivet. De tjue årene har jeg lyst å bruke på å jobbe med noe jeg har hatt lyst til bestandig. Nemlig bli sykepleier. Tjue år er ganske lang tid, så bare kjør på du også! Anonymkode: 5a1d2...7c3
Anonym bruker Skrevet 1. november 2018 #5 Skrevet 1. november 2018 Hopp i det! Tok selv fem-årig utdannelse etter fylte 30, og begynte på masteren da jeg var 46. Husk at du også vil få nytte av den "gamle" utdannelsen din og ikke minst livserfaringen du har i studiet. Bøygen for meg var å skrive akademisk nok, men det gikk. Nå gidder jeg ikke mer, tror jeg, har 10-11 års høyere utdanning og det får holde den tida jeg har igjen i arbeidslivet. Anonymkode: cdb76...ec5
Anonym bruker Skrevet 1. november 2018 #6 Skrevet 1. november 2018 Det var et lang studie. Men har du lyst, kjør på. Høres ut som du er ressurssterk. Da går det meste. Jeg er aleine med barna og er andre år open bachelor. Jeg er 40😊 Anonymkode: 07e6c...4d3
Anonym bruker Skrevet 1. november 2018 #7 Skrevet 1. november 2018 Det har bare blitt vanligere og vanligere for voksne folk å ta høyere utdanning. På sykepleien i 2007 var det endel over 40 år . Du er ikke alene 😊 Anonymkode: d914e...709
Pobie Skrevet 2. november 2018 #8 Skrevet 2. november 2018 Jeg har begynt på ny utdanning i voksen alder, og over halvparten av kullet mitt er godt voksne folk, mange med barn. Dette er veldig vanlig nå til dags. Hvis dere har råd og lyst og mulighet, go for it.
Anonym bruker Skrevet 2. november 2018 #9 Skrevet 2. november 2018 9 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg skal begynne på nytt studie til høsten. Da er jeg 43 år, og ferdig utdannet når jeg er 46. Altså har jeg enda ca 20 år igjen av arbeidslivet. De tjue årene har jeg lyst å bruke på å jobbe med noe jeg har hatt lyst til bestandig. Nemlig bli sykepleier. Tjue år er ganske lang tid, så bare kjør på du også! Anonymkode: 5a1d2...7c3 Heier på deg! Elsker jobben min som sykepleier! Var utdannet i 2002! Anonymkode: da869...160
Anonym bruker Skrevet 2. november 2018 #10 Skrevet 2. november 2018 Kjør på, men mange godt voksne sliter når de tar det man kan anse som selvrealiseringsstudier. Du tar også plassen fra en yngre person. Anonymkode: 97b86...d7d
Anonym bruker Skrevet 2. november 2018 #11 Skrevet 2. november 2018 48 minutter siden, Anonym bruker skrev: mange godt voksne sliter når de tar det man kan anse som selvrealiseringsstudier. Anonymkode: 97b86...d7d Har du tall og statistikker på dette? Jeg har studert på deltid i flere år nå, og uten unntak har jeg og mine medstudenter i 40/50-årene prestert langt bedre enn våre yngre medstudenter. At jeg «tar» plassen fra noen bryr meg i ryggen. Vi konkurrerer på like vilkår, og universitetet har tilbudt meg en plass jeg har takka ja til. Så enkelt er det . Jeg har jobbet og betalt skatt i 25 år og har virkelig ikke dårlig samvittighet som å skaffe meg en kompetanse som samfunnet sårt trenger. Men jeg er vilt takknemlig for at jeg bor i et land der alle som vil kan ta utdanning. Anonymkode: 7a621...add
Pobie Skrevet 2. november 2018 #12 Skrevet 2. november 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: Kjør på, men mange godt voksne sliter når de tar det man kan anse som selvrealiseringsstudier. Du tar også plassen fra en yngre person. Anonymkode: 97b86...d7d For et tøvete svar. Yngre personer har da ikke mer rett til studieplass enn andre.
Anonym bruker Skrevet 2. november 2018 #13 Skrevet 2. november 2018 Jeg skiftet også beite, begynte på sykepleien i 2014 da jeg var 44. Nå er jeg godt i gang med videreutdanning. Tok bacheloren fulltid på tre år og tar videreutdanning nå på deltid over to år. Barna blir større ( yngste er 11 nå) og jeg koser meg! Det har vært hardt i perioder å klare både hus og barn og studier, men det er verdt det! Jeg er kjempestolt av meg selv. Anonymkode: 20b78...9de
gale damen Skrevet 2. november 2018 #14 Skrevet 2. november 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: Kjør på, men mange godt voksne sliter når de tar det man kan anse som selvrealiseringsstudier. Du tar også plassen fra en yngre person. Anonymkode: 97b86...d7d For noe tull! Voksne har i de fleste tilfeller langt mer disiplin enn de yngre. Jeg tok en ny bachelor etter fylte 35, og samtlige som falt av (og det var mange!) var unge mennesker, uten barn, med minimal livserfaring. Dette er riktignok svogerforskning på sitt aller beste, men jeg tror likevel at 20 års arbeidserfaring og barn gjør at det er lettere å ha den disiplinen som skal til for å få ting gjort. Ikke bare de morsomme sakene, men også det som er både tidkrevende og kjedelig. At du "tar plassen fra noen" er rent tøv. Hvis de unge ikke er gode nok, så får de velge et annet studie.
Anonym bruker Skrevet 2. november 2018 #15 Skrevet 2. november 2018 Jeg var ferdig i vår som barnevernspedagog, i en alder av 41 år. Hadde fra før master innen noe HELT annet. Har trivdes i jobb tidligere, men har bestandig angret på valget mitt. Tok ny bachelor over 4 år, jobbet i tillegg og alene med 2 barn. Å ta opp mer studielån var ikke aktuelt så det har vært megatøft i perioder. Nå har jeg en jobb jeg stortrives i og jeg er så fornøyd og glad for valget jeg tok. Anonymkode: 6f775...ebb
Anonym bruker Skrevet 2. november 2018 #16 Skrevet 2. november 2018 Hvis du er motivert og dere har råd, kjør på! Selv ble jeg jurist i voksen alder, og har aldri angret på det valget. Anonymkode: fae85...76f
Anonym bruker Skrevet 2. november 2018 #17 Skrevet 2. november 2018 10 timer siden, gale damen skrev: For noe tull! Voksne har i de fleste tilfeller langt mer disiplin enn de yngre. Jeg tok en ny bachelor etter fylte 35, og samtlige som falt av (og det var mange!) var unge mennesker, uten barn, med minimal livserfaring. Dette er riktignok svogerforskning på sitt aller beste, men jeg tror likevel at 20 års arbeidserfaring og barn gjør at det er lettere å ha den disiplinen som skal til for å få ting gjort. Ikke bare de morsomme sakene, men også det som er både tidkrevende og kjedelig. At du "tar plassen fra noen" er rent tøv. Hvis de unge ikke er gode nok, så får de velge et annet studie. Jaja. Det må du gjerne tro. Det er ikke du som trøster dem når de mislykkes. Anonymkode: 97b86...d7d
Anonym bruker Skrevet 2. november 2018 #18 Skrevet 2. november 2018 21 hours ago, Anonym bruker said: Da jeg gikk på videregående tok jeg et veivalg. Jeg valgte fornuft foran interesse. På mange måter var dette lurt. Vi fikk oss et hus, barn og har etablert oss godt. Vi klarer oss mer enn godt nok på hans inntekt. Nå leker jeg derfor med tanken om å gjenoppta den retningen jeg startet på som tenåring. Det gir meg en pendlervei på 1,5 time og 5 år på skolebenken. Jeg har også hovedansvar hjemme, det er grunnen til hans høye inntekt at han kan jobbe fritt. Minste er 11 år og jeg nærmer meg 40. Vet jo ikke om jeg kommer inn. Ikke om jeg klarer å finne den kreative siden hos meg selv igjen etter så mange år i et fornuftig yrke. Herregud, er jeg helt gal? Hva tenker dere? Jeg har i dag opparbeidet meg et godt grunnlag i det yrket jeg er, men jeg er tvers gjennom ganske ulykkelig og lei, selv om jeg mestrer det godt. Anonymkode: ed8a2...99b Du er jo nesten pensjonist før du er ferdig studert. Anonymkode: a6323...360
Anonym bruker Skrevet 2. november 2018 #19 Skrevet 2. november 2018 21 hours ago, Anonym bruker said: Jeg skal begynne på nytt studie til høsten. Da er jeg 43 år, og ferdig utdannet når jeg er 46. Altså har jeg enda ca 20 år igjen av arbeidslivet. De tjue årene har jeg lyst å bruke på å jobbe med noe jeg har hatt lyst til bestandig. Nemlig bli sykepleier. Selv om lønna er skrall? Anonymkode: a6323...360
Anonym bruker Skrevet 2. november 2018 #20 Skrevet 2. november 2018 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Selv om lønna er skrall? Anonymkode: a6323...360 Det går fint, det. Dom voksen er man gjerne over kneika økonomisk. Mitt huslån er mer eller mindre nedbetalt, for eksempel. Ikke trenger jeg bekymre meg over permisjonspenger eller barnesykdommer heller. Jeg har hus og bil og barn, ikke mye lån og en helt ok betalt jobb som sykepleier. For de som er i etableringsfase er det ikke så godt betalt, kanskje. Jeg går inn nyutdannet med full ansiennitet og ca 500 000 i året før tillegg. Anonymkode: 20b78...9de
gale damen Skrevet 2. november 2018 #21 Skrevet 2. november 2018 34 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jaja. Det må du gjerne tro. Det er ikke du som trøster dem når de mislykkes. Anonymkode: 97b86...d7d Det er ikke ditt alvor at en voksen dame bør la være å studere fordi en stakkars ungdom, som i mange tilfeller simpelthen ikke gidder å legge ned det arbeidet som trengs, kanskje kan få flis i sjela og bli lei seg?
Anonym bruker Skrevet 2. november 2018 #22 Skrevet 2. november 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: Jaja. Det må du gjerne tro. Det er ikke du som trøster dem når de mislykkes. Anonymkode: 97b86...d7d Hvis de unge ikke får studieplass så har de ikke godt nok grunnlag fra vgs. Og det forundrer meg ikke så veldig, jeg ser daglig at mange på vgs ikke gidder å legge ned arbeidet som skal til for å oppnå gode resultater. Mener du seriøst at en voksen person, som er kvalifisert til studieplass, skal vike for en ungdom som ikke har lagt ned nødvendig arbeid i videregående? Anonymkode: cdb76...ec5
the amazing spidermamma Skrevet 2. november 2018 #23 Skrevet 2. november 2018 Gjør det, Hi! Husk på at du har mange år igjen i yrkeslivet, og at mer enn tjue år er altfor lenge i en jobb du ikke trives i. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 2. november 2018 #24 Skrevet 2. november 2018 Kjenner jeg blir nysgjerrig på hva du skal studere jeg da? Og at de eldre studentene mislykkes tror jeg ikke noe på, ofte har de masse erfaring og studieteknikk med seg fra før av og er gjerne topp motiverte. Anonymkode: 3811c...940
Anonym bruker Skrevet 3. november 2018 #25 Skrevet 3. november 2018 Jeg er 50 år. Har en master utdanning jeg ble ferdig med rundt 30 års alderen. Nå er jeg på andre året i ny master utdanning (deltid), som jeg tar ved siden av 100% leder jobb og mor til to tenåringer. Det er givende å holde seg oppdatert faglig, jeg føler meg ikke for gammel til å studere på nytt. Tvert i mot, ville jeg "bli eldre" om jeg ikke holder meg oppdatert på ny kunnskap. Min mor er 73 år og fortsatt i full leder jobb, så jeg håper og tror jeg har 20+ år igjen i meningsfyllt jobb. Anonymkode: 3f01b...967
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå