Erfaring med medisinering av tenåringer med angst?

[Anonym bruker]

Noen her som har erfaring med medisinering av tenåringer med angst, som har lyst til å dele noen erfaringer?

14-åring med sterk separasjonsangst som nå begynner å bli uutholdelig og uhåndterlig for både barnet og oss. Har gått i terapi, vi har fått masse veiledning og det har likevel vært minimal fremgang de siste tre årene - og også sterke tilbakefall med jevne mellomrom. Vi har vært ekstremt i mot medisinering, men nå er vi desperate. Hører gjerne andres erfaringer da vi kjenner til kun ett lignende tilfelle (og der gav medisineringen særdeles god virkning).

hilsen trist, bekymra og utslitt mamma😔

Anonymkode: a4f2c...097

[Anonym bruker]

Så dårlig gjort av deg å nekte barnet ditt medisinering helt til du er utslitt. Da er det greit liksom? 

Ja, jeg var medisinert selv mot angst fra 16-17 år, trappet ned gradvis og har aldri hatt et angstanfall siden. Er 16 år siden. Kombinerte med kognitiv terapi, psykiater skrev resept. 

Gi barnet een behandling som passer diagnose, ikke den som passer deg! 

Anonymkode: 1eccb...ba6

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Så dårlig gjort av deg å nekte barnet ditt medisinering helt til du er utslitt. Da er det greit liksom? 

Ja, jeg var medisinert selv mot angst fra 16-17 år, trappet ned gradvis og har aldri hatt et angstanfall siden. Er 16 år siden. Kombinerte med kognitiv terapi, psykiater skrev resept. 

Gi barnet een behandling som passer diagnose, ikke den som passer deg! 

Anonymkode: 1eccb...ba6

Hva i alle dager går det av deg?

Slike medisiner bør av mange grunner være aller siste løsning når det gjelder barn og unge. HI har gjort helt rett.

Anonymkode: b0d90...a31

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hva i alle dager går det av deg?

Slike medisiner bør av mange grunner være aller siste løsning når det gjelder barn og unge. HI har gjort helt rett.

Anonymkode: b0d90...a31

Og det er stor forskjell på en fjorten og sekstenåring, hjernen utvikler seg mye i disse årene.

Anonymkode: b0d90...a31

[Anonym bruker]

Støtter medisiner. Når alt annet er prøvd.. Ikke sikkert det trenger å være langvarig behandling. 

Anonymkode: 9d4dc...3f0

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så dårlig gjort av deg å nekte barnet ditt medisinering helt til du er utslitt. Da er det greit liksom? 

Ja, jeg var medisinert selv mot angst fra 16-17 år, trappet ned gradvis og har aldri hatt et angstanfall siden. Er 16 år siden. Kombinerte med kognitiv terapi, psykiater skrev resept. 

Gi barnet een behandling som passer diagnose, ikke den som passer deg! 

Anonymkode: 1eccb...ba6

Jøss, det var et meget spesielt - og overraskende svar...

Angsten vil mest sannsynlig prege barnet hele livet - derfor er medisinering på nåværende stadium i utgangspunktet absolutt siste løsning. Jeg tenker at «alle» andre metoder må være utprøvd først for hn må lære seg å håndtere og takle livet med angst. Man kan ikke trylle bort angsten - heller ikke ved hjelp av medisiner og ut fra hva jeg har lest om bruk av antidepressiva og angstdempende medisiner (studier i USA men regner med at resultatene er overførbare) er det snakk om gambling med livet - bokstavelig talt. For noen er effekten svært god, for andre blir problemene mye alvorligere og en urovekkende stor andel av pasientene blir suicidale.

DERFOR ønsker jeg å høre om andres erfaringer. Min utmattethet er uviktig her - jeg lurer på hva jeg bør gjøre for at barnet mitt skal få et best mulig liv, både i tenårene og i voksenlivet.

Takk for svar til dere andre. 

Hi

Anonymkode: a4f2c...097

[Anonym bruker]

Jeg skal utdype. Du ba om erfaringer med å angstmedisinere tenåringer, jeg har erfaring. For det første er det ikke sikkert at barnet må "lære seg å leve med angsten". Det er gode prognoser med riktig behandling av angst og det er fullt mulig å bli helt frisk. Hvis dere har prøvd samtaleterapi uten hell, ville jeg ha bedt om en MR eller annen hjernescan. 

Jeg ble hjernescannet og de fant mange stoffer i hjernen min ute av kontroll. Ble grundig behandlet gjennom hele medisineringen og ble godt fulgt opp. Ble som. Sagt helt frisk og har aldri hatt angst siden. 

Ja, det er forskjell på en på fjorten og en på seksten. Jeg hadde hatt angst i tre år før jeg ble medisinert, skulle ønske jeg ble det tidligere slik at jeg kunne fått hatt noen gode år som tenåring, for det fikk jeg aldri. 

Når det er sagt, det er like tungt å være medisinert som det er å ha angst, på mange måter. Men med medisinene ser man lys i tunnelen. Vær gode støttespillere, forklar og prat om bivirkningene og ha forståelse for at medisinene påvirker humør, kapasitet, matlyst osv. Skolen kan være vanskelig på medisiner, men støtt og motiver her også.

Haper de finner årsaken til angsten, selv om kognitive faktorer har utløst den kan det hende barnet har en biologisk predisposisjon som ligger nevralt. Da kan faktisk medisiner være nøkkelen til livslang friskhet for angstlidelsen.

Lykke til! 

Anonymkode: 1eccb...ba6

[Anonym bruker]

Min datter med selektiv mutisme fikk først et liv utenfor husets fire vegger, da vi startet medisinering. Hun var 2,5 år da hun fikk angsten. Etter oppstart zoloft snakker hun og kan være det utadvendte og sosiale mennesket som hun egentlig er. 

Vi skulle startet medisinering for mange år siden nå når vi ser resultatet, samtidig er jeg glad for at vi tok en grundig overveining. Man skal være skeptiske til medisinering samtidig må man være åpen for at et onde for noen kan være et gode for andre, og det eneste riktige!

Anonymkode: e89f2...abf

[Anonym bruker]

Tusen takk for utfyllende og informative svar, dere over her!

Hi

Anonymkode: a4f2c...097

[Anonym bruker]

Det er et paradoks... Å gi barn sentralstimulerende medisiner er akseptert, mens antidepressiva er ikke. Til tross for at sistnevnte har mye færre potensielt farlige bivirkninger..

Det er ikke lurt å kun gi medisiner for angst, men når behandling ikke har fungert etter flere år er det virkelig på tide å prøve noe annerledes. Har dere ikke blitt anbefalt dette tidligere? Det finnes retningslinjer for angstbehandling og der står det spesifikke anbefalinger for medisinering 

Anonymkode: bc523...cfe

[Anonym bruker]

Hvorfor får barn slik alvorlig angst, er dette noe de er disponert for og hadde fått "uansett" eller er det noe som er utløst av alvorlige ting som mobbing?

Jeg tenker jo at det ofte er noe som ligger under og forårsaker angsten, men mulig jeg ser det feil.

Anonymkode: edcbe...09f