Den harmoniske ungen min er blitt et hormontroll uten like!

[Anonym bruker]

Hun som alltid har vært så blid og enkel.    Hun er 6 år og den store forvandlingen har skjedd etter at hun begynte på skolen. Har ikke inntrykk av at hun mistrives. Hun er sosial og veldig godt likt av andre barn.      Men her hjemme har hun blitt uspiselig. Kjefter, brøler, sutrer og gråter. Terger på seg søsken for så å hylskrike når hun får igjen. Det nytter ikke å gi beskjeder om noen ting, for det er full nekt på alt! Og jeg er den slemmeste mammaen i hele verden som kliper og kjefter. (Kliper henne ikke altså, men hun mener jeg gjør det når jeg tar tak i henne for å få kontakt under de verste raserianfallene, eller for å bære henne bort fra situasjonen når hun er helt fastlåst.) Morgenene er bare kaos for hun finnes ikke selvstendig. Bruker et kvarter på hvert klesplagg hun skal ha på seg.        Prøver jeg å ha koselige samtaler med henne er hun ikke interessert. Og om jeg prøver flere ganger å få kontakt blir jeg bare brølt til. Og det er så mye drama! Smeller med dørene, gråter en elv for filleting og vil aldri ha noe mer med oss å gjøre. Det går nesten ikke å ta henne med ute av huset lengre, for jeg blir så flau av disse dramatiske raserianfallene. Jeg skjønner ikke hvordan en vanligvis harmonisk unge har klart å snu om så veldig. Hun går ikke på sfo så vi kan ikke akkurat skylde på lange dager. Hun har alltid vært veldig vimsete og klumsete. Alltid gått omveier på de korteste strekninger så alt har tatt tid. Hun er distré og har ikke orden på noe. Har tenkt litt at hun kanskje har ADHD, og at hun da blir veldig sliten av skoletimene og lar det gå ut over oss her hjemme. Vi sliter litt på leksefronten da hun ikke klarer å konsentrere seg, men jeg har ikke fått noen tilbakemeldinger fra lærer om at hun sliter på skolen. Jeg lurer på hvordan jeg skal møte henne under disse anfallene? Ikke alltid tålmodigheten min strekker til når det ene anfallet avløser det andre, og da sprekker det for meg og jeg begynner å kjefte og sende henne på rommet. Jeg river snart av meg håret av fortvilelse her!

Anonymkode: 64cec...6fb

[Anonym bruker]

6 års trass

 

Anonymkode: 5461a...55b

[Anonym bruker]

Eller mobbing i klassen 

Anonymkode: 5461a...55b

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

6 års trass

 

Anonymkode: 5461a...55b

Er 6- årstrass så ille altså? Har mye å glede meg over fremover da, hvis dette bare er en forsmak på puberteten.

Anonymkode: 64cec...6fb

[Anonym bruker]

Det er en bok med tilhørende figurer, rød og grønn mann, samt en tankehånd. Vi bruker det for å sette ord på følelser. Du trenger ikke å kjøpe boken, men den er god å ha i bakhånd. Tankehånden finner du på google. 

https://helsesosterbutikken.no/psykologisk-forstehjelp-ekstra-arbeidsblokker-2-stk.html

Anonymkode: dfb4d...ca9

[Anonym bruker]

Må bare si at akkuratt slik hadde vi det når hun minste gikk i 1 klasse. Nå går hun i 2. Hun var frelk, sutren, skriker, ville ikke gjør lekser osv. Det roet seg ikke før etter påskeferien. Vi fant ut at hun ble litt mobbet, det roet seg fort. Men det som jeg mener lå bak dette var at de er så små når de begynner på skolen men alikevell føler de seg såå store og begynner da å ta mer igjen og trasser fullstendigt. Vi fant og ut at hun ble veeldig påvirket av ei jente i klassen som hun og var med på fritiden. Så vi var nødt til å holde de fra hverandre og da ble ting såå mye bedre. Så ver litt obs på hvem hun leker med, og mobbing ikke minst. De er vande med å leke trygt i b.hage så skole er en stor omveltning for dem og spesielt lekser. Men derimot så har vi nesten slikt nå med hun eldste..hun har komt i puperteten😳

Anonymkode: b5be1...319

[Nyttårs barn]

Det er en stoor omveltning å starte på skolen, nye krav, de er yngst, nye venner og de må ta mye mer ansvar selv. Og i tillegg kommer lekser.

Vær konsekvent på hva som er akseptert, men prøv å husk at inne der finnes godjenta di som nå er frustrert og tar det ut der hun er trygg, hjemme. Gjør noe hyggelig dere to, spør henne hva hun har lyst til at dere skal finne på. tipper hun trenger masse positiv oppmerksomhet nå.

[Anonym bruker]

Sånn hadde vi det og, og ingen mobbing her i gården. Men dagene hennes var stappfulle av inntrykk, både infoen av læring, alle de nye hun skulle bli kjent med (barn og voksne), kaoset skolegården var osv.

Så når hun kom hjem var hun jo utslitt og ville på ingen måte gjøre lekser, var sint og lei seg. Ble bedre etter jul og helt borte da hun begynte i andre klasse.

Anonymkode: e986f...7ad