Anonym bruker Skrevet 26. oktober 2018 #1 Skrevet 26. oktober 2018 Hei! Jeg har to venninner jeg setter stor pris på. Den ene er skilt, og den andre er på vei ut av ekteskapet. Disse damene kjenner ikke hverandre. De er begge blitt veldig opptatt av å finne på forskjellige ting sammen med meg. Og det gjerne i form av fest og slikt. De har også veldig behov for å snakke om problemene sine, noe jeg forstår veldig godt. Nå har jeg også en familie, der vi sliter litt med psyken til den ene ungdommen vår. Det går jo ut over hele familien, og jeg kjenner selv at jeg er sliten pga dette. Det vet mine venninner om. Likevel er det et evig mas om å finne på ting. Og prate om hvor ubrukelige mennene deres er. Jeg har ikke hjerte til å si at jeg ikke orker dette, da det er veldig gode venninner. Men jeg kjenner jeg selv trenger noen som kan dra meg opp litt. Ikke bare dra ned stemninga hvis dere skjønner. Jeg føler de trenger meg for å ha noen å lempe ut all gørra på. Hvordan ville dere ha tatt dette? Synes det er så vanskelig, for jeg ønsker ikke å være en slik venninne som ikke stiller opp for vennene sine. Anonymkode: 44363...52a
Anonym bruker Skrevet 26. oktober 2018 #2 Skrevet 26. oktober 2018 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Hei! Jeg har to venninner jeg setter stor pris på. Den ene er skilt, og den andre er på vei ut av ekteskapet. Disse damene kjenner ikke hverandre. De er begge blitt veldig opptatt av å finne på forskjellige ting sammen med meg. Og det gjerne i form av fest og slikt. De har også veldig behov for å snakke om problemene sine, noe jeg forstår veldig godt. Nå har jeg også en familie, der vi sliter litt med psyken til den ene ungdommen vår. Det går jo ut over hele familien, og jeg kjenner selv at jeg er sliten pga dette. Det vet mine venninner om. Likevel er det et evig mas om å finne på ting. Og prate om hvor ubrukelige mennene deres er. Jeg har ikke hjerte til å si at jeg ikke orker dette, da det er veldig gode venninner. Men jeg kjenner jeg selv trenger noen som kan dra meg opp litt. Ikke bare dra ned stemninga hvis dere skjønner. Jeg føler de trenger meg for å ha noen å lempe ut all gørra på. Hvordan ville dere ha tatt dette? Synes det er så vanskelig, for jeg ønsker ikke å være en slik venninne som ikke stiller opp for vennene sine. Anonymkode: 44363...52a Jeg hadde koplet dem sammen så kan de støtte hverandre 😊 Anonymkode: 618b8...616
Anonym bruker Skrevet 26. oktober 2018 #3 Skrevet 26. oktober 2018 4 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg hadde koplet dem sammen så kan de støtte hverandre 😊 Anonymkode: 618b8...616 Ja det hadde jo vært en knallide 😄 Men de har faktisk truffet hverandre en gang. Og jeg skjønte i ettertid at de ikke hadde særlig sansen for hverandre.....:-P Anonymkode: 44363...52a
sug lut Skrevet 26. oktober 2018 #4 Skrevet 26. oktober 2018 35 minutter siden, Anonym bruker skrev: Ja det hadde jo vært en knallide 😄 Men de har faktisk truffet hverandre en gang. Og jeg skjønte i ettertid at de ikke hadde særlig sansen for hverandre.....:-P Anonymkode: 44363...52a De fikk vel ikke monopolisere samtalen... ellers hadde jo det vært gull. Akkurat som alle de "ensomme" som bare vil henge med folk som allerede har venner, ikke med hverandre.
Anonym bruker Skrevet 26. oktober 2018 #5 Skrevet 26. oktober 2018 4 timer siden, Anonym bruker skrev: Ja det hadde jo vært en knallide 😄 Men de har faktisk truffet hverandre en gang. Og jeg skjønte i ettertid at de ikke hadde særlig sansen for hverandre.....:-P Anonymkode: 44363...52a Det kan hende at de nå forenes av felles hat mot sine eksmenn.. dersom de ikke var i en separeringsfase sist de traff hverandre Utover det så ville jeg kanskje vurdert å være litt åpen om at jeg også hadde det stritt, og at støtte og rådgivning må gå begge veier Når jeg står midt i en vanskelig situasjon så kan jeg ha litt lite sidesyn, og har helt sikkert kjørt på med egne ting i møtet med venner, ute å sette spørsmålstegn ved hvordan venninnen min har det. Man er seg selv nærmest ofte.. Men hadde jeg blitt fortalt at venninnen min også hadde det tøft og trengte mitt øre ikke bare min monolog, så hadde jeg "snappet" ut av egosentrismen min for et øyeblikk.. om ikke annet for å åpne for paralellmonolog - sånn som det har en tendens til å bli når to med problemer møter hverandre. Anonymkode: 618b8...616
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå