Dere som er kronisk syke: Hva gir dere glede i livet?

[Anonym bruker]

Jeg trenger inspirasjon, akkurat nå lever jeg av samvittighet og plikt. Det er det eneste som holder meg gående.

Jeg vasker klær, vasker hus, støvsuger, handler mat, sørger for barna mine, engasjerer meg i deres liv, bare fordi jeg føler det er min plikt. Jeg unngår den dårlige samvittigheten om jeg gjør det jeg nevnte. Jeg unngår ubehag, unngår panikkangst, unngår følelse av katastrofe. Jeg holder hodet over vannet. 

Men jeg er så syk. Hele tiden, og blir bare verre. Jeg er deprimert, faktisk veldig langt nede, og sliter med å finne gleder i livet. Jeg har én sann  glede (bortsett fra å se mannen/barna glade ), og det er håndarbeid, men jeg har vært så mye syk i det siste at jeg ikke greier å holde tritt med det. Jeg får vondt i armene. 

Og på de vonde dagene, så sliter jeg med å ikke tenke negativt. Tankene om hva jeg ikke kan ha, og oppleve, spiser meg fullstendig opp. F.eks. så kan jeg ikke ha hund, jeg vet ikke om noen her inne forstår det, men jeg her skikkelig hundemenneske. Tur, hundetrening, angstmiddel Da jeg hadde hund før var jeg så mye bedre psykisk, kom meg ut på tur og hadde det bedre. Alltid en som var der for deg uten å stille spørsmål, eller dømme deg hvis du hadde en dårlig dag. Jeg har blitt allergisk mot hunder så kan ikke ha hund og for meg er det en enorm sorg; jeg kan ikke leve et fullverdig liv. Jeg går ikke turer i skogen, for jeg blir deprimert av å gå alene. Jeg liker ikke å gå alene så da ligger jeg heller på sofaen og sturer. Sånn er det. 

Eller, så tenker jeg "hvorfor meg? Hvorfor kan jeg ikke være frisk? Hva har JEG GJORT for å fortjene å være syk?". Sånne nedbrytende tanker, destruktive tanker, som ødelegger selvbildet mitt.

Hvis jeg finner glede i noe, la oss si at jeg får en bærepose med garn av en snill person, så blir jeg umiddelbart veldig glad og tenker på alle prosjektene jeg kan starte opp med Men så kommer "virkeligheten" med sykdom og alle problemene og røsker tak i gladfølelsen og knuser den fullstendig. Jeg kan ikke være glad for sånt fordi jeg er syk, fordi jeg har det vondt ellers. 

Når jeg skriver det sånn så forstår jeg meg selv egentlig, når det meste annet er dritt, hvordan finne glede i de små tingene? Hjelper ikke om jeg syr meg en fin jakke når jeg ikke kan ha den på meg og gå med den ute fordi jeg må ligge i sengen og være syk. 

Det er nok fordi jeg er deprimert. Husker før, hvis jeg var deppa (men ikke hadde fullt så mange problemer som nå), så kunne mannen min se på meg og smile. Så greide jeg ikke å la være og smile tilbake  Jeg kjente bare at jeg ble glad! Men nå.. Han prøver det samme, jeg sitter og føler meg fullstendig apatisk. Kan tvinge frem et smil, men da er det tvunget frem bare for at han skal bli fornøyd. Inni meg føler jeg meg helt tom. 

Ikke snakk om psykolog, har gått der i 3 år og er nå på "pause" for at jeg skal klare meg selv. Så det prøver jeg også. Har verken blitt bedre eller verre etter jeg sluttet der for 6 mnd siden. Hva sa psykologen? Ikke så mye. Snakket mest om fortiden, og det hjalp litt. 

Men hvordan kan jeg finne en glede, og holde på følelsen? Hvordan kan jeg finne gnisten i livet? Som sagt, det eneste jeg lever for er for å utføre pliktene mine og stelle for barna jeg greide å føde inn i denne verdenen. Det er det eneste som virkelig betyr noe for meg, men det gir meg ikke en sann glede dessverre det heller, det gir meg bare motivasjon til å fortsette. De ER hele livet mitt, men jeg skulle så inderlig ønske at jeg kunne være glad og føle glede over ting. Til og med små gleder, de eksisterer omtrent ikke for meg. 

Nå står jula for dør og jeg elsker jula, egentlig, men greier ikke å glede meg. Finner bare det negative i det. Alle problemene, og tenker at jeg kommer til å bli skuffa for hvordan julekvelden ble. Jeg trenger så inderlig sårt gode opplevelser i livet at jeg blir veldig skuffa hvis noe så fint som jula blir trist. Og jeg har bestemt meg for å gjøre det JEG kan gjøre for å lage en fin jul for oss, men er på en måte innstilt på å bli skuffa. Jeg er negativ!

Anonymkode: fc2ce...e2b

[Anonym bruker]

Okei, psykolog funket ikke, men jeg føler likevel at du trenger noen å snakke med. Har du forsøkt en livsstilscoach? Jeg har et par flinke jeg kan anbefale deg hvis du er interessert og bor i Oslo-området...?

Anonymkode: 8054f...7bb

[Anonym bruker]

Barna, det er de som gir meg glede.

Men nå er ikke jeg psykisk syk da, og er vel over den verste fasen hvor man må akseptere at livet ikke ble som man hadde tenkt fordi kroppen sviktet.

Det var en tøff prosess å akseptere, det var det, men når man ikke sliter psykisk kommer man jo gjennom det til slutt. 

Så da er det barna igjen, jeg jobber ikke lenger, så det er barna som gir meg glede i hverdagen. 

Anonymkode: 94849...1f8

[Anonym bruker]

Barna ☺️ Og jeg tenker at det blir bedre i fremtiden ☺️

Anonymkode: 7d438...483

[Anonym bruker]

Det er en lang prosess å lære seg å akseptere at livet ikke ble som man hadde tenkt og at man har store begrensninger.

Jeg prøver å holde fokus på det jeg kan gjøre og ikke tenke så mye på alt jeg ikke kan. All min tid og energi går til barna og det er dem som gir meg mest glede i livet. Når de har det bra, så har jeg det bra.

Mindfulness har også vært nyttig for meg. Har gått kurs og anbefaler det, dersom du klarer. For meg var kurset egentlig litt over grensen for det jeg hadde kapasitet til, men i ettertid kan jeg se at det var verdt å gå på det selv om det gjorde meg midlertidig sykere. Med mindfulnesteknikker legger du bort alt om framtid og fortid og er bare i nuet: kjenner på den varme dusjstrålen mot huden, fokuserer på hva maten smaker, på solstrålene som skinner så vakkert på høstbladene, på latteren til barna osv.

For meg kom vendepunktet da jeg begynte å akseptere at slik er mitt liv istedenfor å tenke på alt jeg ville ha gjort hvis jeg var frisk. Nøkkelen til glede er aksept, slik jeg ser det.

Anonymkode: 4a41e...6e3

[Anonym bruker]

Jeg jobber også med å akseptere livet slik det er, som en annen skrev. Jeg kan selvsagt synke ned i en tristhet over alt jeg ikke har, men da prøver jeg å vende det om til alt jeg faktisk har klart, til tross for psyken min. Jeg klarer å gi barna et stabilt hjem, endel glede, bra måltider, gode verdier etc. Det må jeg fokusere på. 

Jeg prøver også veldig hardt å være til stede her og nå. Det er foreløpig sjeldent jeg klarer det, men jeg forsøker. Kjenne lukten av teen, høre vinden suse, kjenne vinden, høre løvet under føttene osv. Det gir meg en god følelse når jeg klarer å fokusere på slike små ting. Lukten av de nyvaskede klærne feks, som jeg skal henge opp etterpå. 

Men livet er monotont ja. Og enkelte dager er jeg helt ødelagt. Som idag. Nå har jeg bare sitter under et pledd i sofaen siden kl 8. Apatisk trykket på tlf. Ikke orket å spise frokost engang. Enkelte dager er hodet bare bomull. 

Ellers gir det meg mye glede og energi å være ute. Heldigvis liker jeg å være ute alene også. Gå i skogen,ha med te. Jeg er litt rastløs når jeg går alene,eller kan bli emosjonell eller redd, men jeg ser på det som en slags mental trening. Dessverre er det alt for vanskelig for meg å komme meg ut, så enda jeg vet om alle de gode effektene, så er det begrenset hvor ofte jeg klarer å utføre det. 

Lærte du noen slags strategier og teknikker av psykologen eller gikk det bare i prat om livet? Psykologen min prøver stadig å gi meg nye verktøy til bruk i hverdagen. De aller fleste glemmer jeg fort igjen, men ved stadig repetering så husker jeg nå noen av dem. Feks det med oppmerksomt nærvær (bruke sansene som beskrevet over).

Men jo, det er vanskelig å slite psykisk. Det er så vanskelig å finne det som kan gi påfyll, for alt føles jo bare som et ork og mas. Jeg prøver for øvrig også å komme meg litt ut med andre mennesker innimellom. Det blir ikke ofte eller mye, og det er sjeldent jeg har direkte lyst,men jeg tvinger meg til det iblant. Gå på en konsert, gå på kafe etc med noen utvalgte venner. 

Anonymkode: f96ac...b19

[Anonym bruker]

Å komme meg ut av huset. 

Trenger ikke dra langt. Feks. Dra å se en håndballkamp, en konsert. Ett eller annet. Det gir meg mye. Da blir jeg glad og får litt input. Blir en bedre mamma og kone også. 

Jeg tok toget og dro alene på en konsert i hovedstaden denne uka. Da kjente at jeg virkelig levde ! Å høre god musikk vekker livsgnisten i meg. Jeg elsker familien, men jeg orker ikke bare rydde og pushe meg til alt hele tiden. 

 

Anonymkode: 079d6...eff

[Anonym bruker]

Nå kommer jo dette an på hvor hardt rammet du er av allergien, men om du kan være med hunder utendørs uten å reagere, så kunne du kanskje funnet en hund i nærområdet og ta med på tur?  Nabohjelp eller lokale FB-grupper kan være fine steder å finne en sånn ordning. Jeg er litt i andre enden der med en hund som krever turer, mens beinfunksjonen min blir dårligere og dårligere, og trenger/får nå hjelp med turer fram til jeg får el.rullestol eller på mirakuløst vis blir bedre. Du skal ikke se bort ifra at det finnes noen i ditt nærområde som hadde blitt glad for litt hjelp med sin hund, enten det er travle hverdager eller helse som er problemet.

Har du vurdert å bytte psykolog, eller bare å ta opp med din nåværende at opplegget dere kjører ikke nødvendigvis er det beste? Jeg gikk nemlig i årevis til psykologer hvor vi snakket om min fortid, uten å bli bedre, men så flyttet jeg og fikk en behandler hvor vi heller fokuserte på å jobbe mer konkret mot problemene mine. Han ga meg nyttige verktøy for å takle det jeg sliter med i hverdagen, hjelp til å sortere tanker osvosv. For min del var det mye mer matnyttig enn å sitte og jatte om dritt jeg uansett ikke får gjort noe med. Det finnes flere behandlingsmåter man kan benytte, så prøv noe nytt  

Anonymkode: 5cb78...8cc

[Anonym bruker]

Sønnen min ,jobben min, familie, venner og crushet mitt ❤️  har medfødt hjertefeil

Anonymkode: 8f6a6...4e8

[sotosmor]

Det som gir meg glede, er å se sola igjen. Å se de fine fargene på trærne ute. Det å kunne gå uten krykker. Min datter er solen i livet og en enorm glede.

Her har jeg etter hvert fått en positiv innstilling til livet, selv om det røyner på her også avogtil. Nå fokuserer jeg sjelden på egen helse, selv om jeg er kronisk syk. Og som regel kun fokuserer på dagen i dag. Her har vi til sammen mer enn nok av utfordringer, og flere er visst på veg.