Vurderer hund men er så usikker😕

[Anonym bruker]

Har hatt hund for noen år siden men taklet ikke ansvaret og jobben når barn nr to ble født, et familiemedlem overtok til den døde.

Nå har vi plutselig igjen begynt å snakke om hund.. Barna har blitt store så vi er nå 4 til å bytte på å lufte. Ene barnet (den mest hundegale) sliter med angstproblematikk og jeg ser MASSE positive sider ved anskaffelse av hund ift det, men er likevel så i tvil fordi jeg er så sliten i hverdagen..  Ser alle de fantastiske sidene ved å ha hund men vet samtidig så godt hva vi går til, på godt og vondt, siden vi har hatt hund før..

Er det noen her som opplevde sterk usikkerhet, skaffet seg hund likevel og ble POSITIVT overraska?

Hører gjerne noen synspunkt. Det er selvfølgelig mange ulike aspekter her, men det blir litt voldsomt å gå inn på alle;-)

Anonymkode: c4a80...1cc

[Gemini77/]

Skjønner veldig godt hva du mener. Hatt to andre hunder tidligere (første måtte avlives pga kreft i en alder av 4,5 og andre er hos eksen). Min nye mann og jeg (og to barn) fikk hund igjen for snart 3 år siden. Var veldig skeptisk selv om jeg elsler hunder. Men denne gangen var jeg veldig nøye på en rase som passet familien våres. En rolig hund, helst røytefri, ikke for stor (hadde schæfer og gjeterhund tidligere) men fortsatt skikkelig hund om du skjønner. Valget falt på norfolk terrier for oss. Trodde ikke jeg skulle bli så begeistret for små hunder men han er bare utrolig nydelig. Sklidd inn som et fullverdig familiemedlem og jeg har aldri tenkt tanken på at han er i veien eller dette skulle vi ikke gjort. Han er med på det meste i hverdagen og får fine turer 2-3 ganger om dagen i tillegg. Noen ganger lange turer men innimellom er det så hektisk at han kun får 15 min på kvelden. Man han er like Happy 😃 

så mitt råd er å velge en rase som passer familien godt der dere er i hverdagen. Ikke hva som er fint i helgene når dere er åå fjellet etc. Da går man fort på en smell. Eller som en bekjent gjorde, valgte rase basert på utseende. Den hadde de i 6 mnd før den ble omplassert. 

Lykke til 😃

[Anonym bruker]

Velg en selskapshund med få og små krav. De finnes. Alle hunder krever tur osv.

En liten hund er også mer handy i de fleste familier.

Du har muligheten! Grip den, hvis det passer misunner dere...

Hilsen hundeallergiker som sørger over å aldri kunne ha hund

Anonymkode: a8025...bb9

[Anonym bruker]

Jeg heller litt andre veien. Hvis du er usikker, drøy det. Det er dumt å være sliten, for så å ta på seg mere jobb. En hund er mye jobb, jeg mener at dere bør vente.

Anonymkode: c5ada...1cf

[Anonym bruker]

Er du usikker så la det være. Er du allerede så sliten så la det være. Du vet ikke hva som kan skje - plutselig har du hund med helseproblematikk som gjør at du kjører fram og tilbake til veterinær, har hund med skjerm på hodet etter operasjon, har hund som må medisineres, osv. Det vil fremdeles falle på deg, det er ikke noe unger skal ha ansvar for, og uansett hvor mye alle ønsker seg hund er det du som får mesteparten.

Anonymkode: 6a5ef...957

[Anonym bruker]

Takk for svar så langt, det er nettopp slike tilbakemeldinger jeg er ute etter slik at det blir lettere å vurdere for og imot😉 Det som kanskje stresser meg aller, aller mest er kveldsluftingen fordi jeg er så forferdelig sliten på kveldene. Og også nattluftingen i starten, selv om det er en begrenset periode...

Til allergikeren - vi valgte puddel sist og det fungerte helt supert!!

Hi

Anonymkode: c4a80...1cc

[Anonym bruker]

Hvis du er usikker så hør med oppdretter av rasen du kunne tenkt deg om du har mulighet til å ha en hund på lån for en periode? Flere er villige til dette, da en voksen hund gjerne tåler omvelting av et nytt hjem for en stund, mens en valp vil nok takle det dårligere.

Anonymkode: ea567...992

[n74]

Hvor gamle er barna? 

Jeg synes det kan være avgjørende hvor mye barna kan forventes å bidra.

Fra 11-12 år og oppover kan man kreve hjelp til lufting av de korteste turene.

Vårt barn var seks da vi skaffet hund. Hun er ikke gammel nok til å håndtere en stor hund alene. Men vi visste hun kunne være litt alene hjemme mens vi går tur. Det siste er bare aktuelt de gangene det bare er en voksen hjemme.

 

[Anonym bruker]

18 minutter siden, n74 skrev:

Hvor gamle er barna? 

Jeg synes det kan være avgjørende hvor mye barna kan forventes å bidra.

Fra 11-12 år og oppover kan man kreve hjelp til lufting av de korteste turene.

Vårt barn var seks da vi skaffet hund. Hun er ikke gammel nok til å håndtere en stor hund alene. Men vi visste hun kunne være litt alene hjemme mens vi går tur. Det siste er bare aktuelt de gangene det bare er en voksen hjemme.

 

Barna er 10 og 14 så de kan hjelpe til med lufting, men kveldene blir i hovedsak mitt ansvar😕

hi

Anonymkode: c4a80...1cc

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Barna er 10 og 14 så de kan hjelpe til med lufting, men kveldene blir i hovedsak mitt ansvar😕

hi

Anonymkode: c4a80...1cc

Utgangspunktet er fremdeles at ALT er ditt ansvar. Et dyr er ditt ansvar. Unger har annet de gjør, de er med andre hjem etter skole, de har treninger og aktiviteter og leirskole og klubbtur og sine egne liv - og fremfor alt har de ingen ide om hva det vil si at du antar at de binder seg til å være hundeluftere hver eneste dag i årevis. Og om du gruer for kveldstur bør du bare droppe det. Kveldstur i vind og sludd og sørpe i ukevis av gangen, uansett om du har influensa - det er virkeligheten.

Anonymkode: 6a5ef...957

[Anonym bruker]

Jeg ville gått for det. Var/er også mye sliten, men hunden er faktisk med på å gi meg energi. Hun "tvinger" meg ut på tur hver dag og jeg har så utrolig godt av det. Og på turene snakker mannen og jeg om alt mulig, så har faktisk fått et enda bedre forhold etter vi fikk hund. Det ene barnet vårt som slet med angst har vært symptomfri i et år nå.

Men jeg er enig med de over om å bruke god tid på å velge rase. Jeg har før vært litt sånn, skal jeg ha hund så skal jeg ha en "skikkelig" hund, men det er så utrolig mange fordeler med å ha en liten hund. Vi valgte en som ikke røyter, og da blir det ikke ekstra med støvsuging og sånt heller.

Valpetiden er jo selvsagt litt hektisk, men jeg synes ærlig talt ikke den var så ille som alle skulle ha det til, og den er jo fort overstått også. Og det er få ting som slår å komme hjem til en hund som er fra seg av glede over å se deg, når man er sliten etter en dag på jobb. Jeg vegret meg lenge for hund fordi jeg var redd det ville bli en byrde, men jeg synes faktisk hun gir mye mer enn hun tar.

Anonymkode: c6814...d33

[Anonym bruker]

45 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar så langt, det er nettopp slike tilbakemeldinger jeg er ute etter slik at det blir lettere å vurdere for og imot😉 Det som kanskje stresser meg aller, aller mest er kveldsluftingen fordi jeg er så forferdelig sliten på kveldene. Og også nattluftingen i starten, selv om det er en begrenset periode...

Til allergikeren - vi valgte puddel sist og det fungerte helt supert!!

Hi

Anonymkode: c4a80...1cc

Her gjorde mannen min og jeg en avtale om at med mindre det var en god grunn til å avstå (invitert bort, syk en må på foreldremøte el.), må begge to gå kveldsturen med hunden. Det er mye enklere å komme seg ut dersom man er to 😊

Anonymkode: c6814...d33

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Utgangspunktet er fremdeles at ALT er ditt ansvar. Et dyr er ditt ansvar. Unger har annet de gjør, de er med andre hjem etter skole, de har treninger og aktiviteter og leirskole og klubbtur og sine egne liv - og fremfor alt har de ingen ide om hva det vil si at du antar at de binder seg til å være hundeluftere hver eneste dag i årevis. Og om du gruer for kveldstur bør du bare droppe det. Kveldstur i vind og sludd og sørpe i ukevis av gangen, uansett om du har influensa - det er virkeligheten.

Anonymkode: 6a5ef...957

Snakk om å male fanden på veggen. Jeg har hatt hund i familien i alle år, og som ungdom var det en selvfølge (fra min side) at jeg gikk tur med hunden ofte og i alle fall når mine foreldre var syke. Har man en 14 åring i hus så er ikke tur med influensa et tema i det hele tatt. Det kommer også veldig ann på hvordan man bor. Jeg har hus med inngjerdet hage og det er ikke hver dag jeg går tur med hunden min engang og det er helt greit ettersom den slippes ut i hagen og aktiviserer seg selv der store deler av kvelden. Til og med før jeg legger meg så åpner jeg kun døra og slipper ut bikkja, går og pusser tenner og ordner meg for natten og slipper så hunden inn igjen. Hunden får selvfølgelig tur nesten hver dag, men den får kun en tur og resten så luftes den i hagen. Det er faktisk ikke nødvendig å gå tur med hunden fire ganger om dagen hvis man bor slik til at hunden får aktivisert seg, luftet seg og bedrevet mental trening i hagen.

Anonymkode: 6d688...5cc

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Snakk om å male fanden på veggen. Jeg har hatt hund i familien i alle år, og som ungdom var det en selvfølge (fra min side) at jeg gikk tur med hunden ofte og i alle fall når mine foreldre var syke. Har man en 14 åring i hus så er ikke tur med influensa et tema i det hele tatt. Det kommer også veldig ann på hvordan man bor. Jeg har hus med inngjerdet hage og det er ikke hver dag jeg går tur med hunden min engang og det er helt greit ettersom den slippes ut i hagen og aktiviserer seg selv der store deler av kvelden. Til og med før jeg legger meg så åpner jeg kun døra og slipper ut bikkja, går og pusser tenner og ordner meg for natten og slipper så hunden inn igjen. Hunden får selvfølgelig tur nesten hver dag, men den får kun en tur og resten så luftes den i hagen. Det er faktisk ikke nødvendig å gå tur med hunden fire ganger om dagen hvis man bor slik til at hunden får aktivisert seg, luftet seg og bedrevet mental trening i hagen.

Anonymkode: 6d688...5cc

Da er du jo en elendig hundeeier og bør ikke uttale deg.

Anonymkode: 6a5ef...957

[Anonym bruker]

De første årene med hund er ingen dans på roser. Masse strev med en valp. Alt skal læres og man MÅ ha tid. Har sett mange småbarnsfamilier som har gitt opp og omplassert da de ikke hadde regnet med all jobb med trening, kurs og oppdragelse. Alternativt, vurder en voksen omplasseringshund. De er ikke bare problemhunder. Den jeg har nå tok jeg over fordi eier ble alvorlig syk. Den var voksen, rolig og godt trent. 

Alternativt, ta kontakt med en oppdretter og spør om mulighet til å låne en avlstispe  et par måneder. De omplasserer gjerne tispene etter en viss alder. 

På meg høres det som dere ikke er klar for hund, uansett hva du tror nå så vil ansvaret for hunden bli deres ansvar (de voksne) når nyhetens interesse har lagt seg så gidder ikke unga å gå i allslags vær. 

Vår hund er nå godt voksen, har noen små helseutfordringer, han har gått fra svært aktivt til en vi tusler turer med i nabolaget. Det er definitivt koselig å ha han, eneste kravet han har nå er kos og kos. Jeg kommer ikke til å skaffe ny hund før minste er rundt ti år. 

Anonymkode: 17444...764

[Anonym bruker]

Gi nå den angstfulle hundegale 14 åringen en hund! Og masse ansvar og mestring! (selvfølgelig innenfor rammene av hva hun tåler). 

Tur på kvelden kan gi energi, men den lengste turen MÅ ikke være på kvelden. 

Gjør det! Gjør det! Gjør det!

Jeg fikk hund i en vanskelig livssituasjon når jeg var 12 år og jeg tror med handa på hjertet at det fikk meg noenlunde gjennom det og de påfølgende årene. (Mamma kjøpte hund til meg når hun fikk vite at hun ikke kom til å overleve kreften). 

Anonymkode: 53d41...eca

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Barna er 10 og 14 så de kan hjelpe til med lufting, men kveldene blir i hovedsak mitt ansvar😕

hi

Anonymkode: c4a80...1cc

Forresten, hva med en omplasseringshund?

Bare vær litt nøye på at det er en hund som har hatt det godt i utgangspunktet, for de som har blitt reddet fra dårlige forhold har som regel har en del issues som må jobbes med. Da blir det nesten som å få valp.

Vår forrige hund var en omplasseringshund som var to år gammel. Grunnen til omplasseringen var en skilsmisse hvor begge parter måtte flytte til en bolig som ikke egnet seg til en stor hunderase.

Hunden var supersnill, ferdig pottetrent, ferdig oppdratt og ble en berikelse for turgåingen.

Vår siste hund var valp da vi fikk henne, og jeg fikk valpesjokk. Hadde glemt hvor slitsomt det har å oppdra en valp.

Anonymkode: 06c81...e5d

[Anonym bruker]

Jævlig mye jobb. Mannen ville ha hund.. jeg orker nesten ikke se bikkja uten å bli i dårlig humør. Er noe hele veien. Har en aktiv jobb og er lat når jeg kommer hjem. Har mer enn nok med mange barn. Angrer så grådig på det valget vi tok med hund. Jeg liker ikke hunder engang men sa tilslutt ja fordi jeg fikk katt som jeg ønsket msg. Angrer

Anonymkode: f3bbc...90c

[Anonym bruker]

Jeg tenker at man tjener mye på å velge riktig hund. Ikke alle hunder trenger (eller tåler for den saks skyld) timesvis med tur hver dag. Det finnes små, flotte hunderaser som passer bedre inn i familier enn store, krevende hunder. Når det er sagt kan man være skikkelig uheldig og få en hund med helseproblemer eller adferdsvansker, det er vanskelig å vite på forhånd. Et alternativ er jo katt? Vi har en rasekatt som på veldig mange måter oppfører seg som en hund. Superkosete, sosial, kan til og med lære den en god del triks. Den trenger ikke tur heller, og har vært gull verdt for vårt barn som har litt samme problematikk. MEN vi opplevde mye helsemessige ting med den i starten og det var ganske krevende! Dyr er alltid et ansvar, så man bør ha tenkt godt igjennom for og imot før man skaffer seg dem.

Anonymkode: ff1ab...6f6