Ta vare på tiden når de er små ...

[Anonym bruker]

Da barna mine var små fikk jeg stadig høre dette, av alle mulige. At jeg måtte nyte babytiden og småbarnstiden fordi det går så fort. Om jeg da ymtet frampå at jeg gledet meg til barna ble større, ble jeg møtt med overlegne blikk om at jeg ikke visste hva jeg snakket om. Omtrent alle skulle ha det til at skolebarn og tenåringer var rene helvetet på jord omtrent, og at jeg bare kunne prise meg lykkelig over å ha små barn. For når de ble store, ble problemene store, og man ville nærmest flytte ut i bilen med ny jobb som privatsjåfør. 

Vel, en ting er helt sikkert. Alle tok grundig feil! Min eldste blir snart 19 år, minste er 13 år. Fire barn. Fire tenåringer. Jeg ventet en stund på denne "undergangen" som ble malt ut for meg, på å kjenne på et snev av savn etter babytid og småbarnstiden, men vet dere hva? Nada, niks, nope! Savner det ikke et sekund, og elsker å ha store barn og ungdommer. 

Poenget er i hvert fall: Folk er forskjellige! Slutt å si til de med babyer og småbarn, som selv sier at de gleder seg til barna blir større, at det de gleder seg til er feil og galt. Slutt å innbilde dem at store barn og tenåringer er mer slitsomt enn å ha babyer og småbarn bare fordi du selv er en som foretrekker småbarnstiden. La dem få leve, overleve, de første årene med småbarn med en visshet om at det faktisk blir enklere. Fordi at for mange blir det faktisk det. Alle er ikke skapt til å kose seg glugg i hjel med å lese pengebøker, bygge med klosser og tørke snørr og bæsj, noen foretrekker faktisk å følge opp lekser, hente på trening og telle til ti inni seg når tenåringen smeller med dørene. Og så har du selvsagt dem som liker, eller misliker, alt like mye. 

Anonymkode: 25a16...72b

[Anonym bruker]

Enig med deg! Nå er riktignok ikke mine tenåringer enda, men 10 og 12. Synes alt ble mye bedre da de ble skolebarn. Jeg følger mer enn gjerne opp lekser, fotballkamper og turnforestillinger. Dugnad og kjøring er bare hyggelig synes jeg.

Men å fotfølge en 1-åring, og bli vekket mange ganger hver eneste natt syntes jeg var et mareritt.. Når barna er større kan også ferier og aktiviteter være mer på eget nivå på en måte. Fotturer i fjellet og sykkelturer. Telting er hyggelig og ikke et pes slik det føltes med små barn.

Skulle gjerne stoppet tiden nå som de går på barneskolen, elsker denne tiden. 

Men for all del, snakker du med folk som har barn som har læringsvansker, blir mobbet, eller lignende så kan jeg forstå at småbarnsfasen virket problemfri😊

Anonymkode: 10780...a5c

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Enig med deg! Nå er riktignok ikke mine tenåringer enda, men 10 og 12. Synes alt ble mye bedre da de ble skolebarn. Jeg følger mer enn gjerne opp lekser, fotballkamper og turnforestillinger. Dugnad og kjøring er bare hyggelig synes jeg.

Men å fotfølge en 1-åring, og bli vekket mange ganger hver eneste natt syntes jeg var et mareritt.. Når barna er større kan også ferier og aktiviteter være mer på eget nivå på en måte. Fotturer i fjellet og sykkelturer. Telting er hyggelig og ikke et pes slik det føltes med små barn.

Skulle gjerne stoppet tiden nå som de går på barneskolen, elsker denne tiden. 

Men for all del, snakker du med folk som har barn som har læringsvansker, blir mobbet, eller lignende så kan jeg forstå at småbarnsfasen virket problemfri😊

Anonymkode: 10780...a5c

Vi har en med lærevansker, som er blitt utsatt for mobbing og krever en del ekstra. Det har selvsagt vært mange bekymringer og mye ekstra, men likevel synes jeg dette har vært langt enklere å håndtere enn babyer og smårollinger. Det er noe med de første årene som er så vanvittig intense, som om man aldri får helt puste, senke skuldrene og være litt seg selv. Nå får jeg alt dette, pluss sove om natten, og da har jeg også overskuddet til de litt større problemene.

HI

Anonymkode: 25a16...72b

[Anonym bruker]

Enig med deg, men tiden fra tre til fem var en ekstra fin tid med ungene. De årene fløy avgårde. Jeg er en som trives best med større barn og synes tenårene var kjempe bra og lette. Likevel, jeg skal medgi at den tiden da fireåringen krøp opp på fanget bare for å kooooose var digg. Lese bøker med de i armkroken, den lille hånda som holdt i min, tidlig morgen med en kosesyk liten kropp under dyna var en fin tid. 😊

Anonymkode: 6928f...07f

[Anonym bruker]

Ja, enig!

Nyte tiden? Nyte hva da? Bæsjebleiene, 20 vaskemaskiner med gulp og tiss hver dag, å bli vekket hver halvtime natta igjennom i 3 år (pr unge), ikke få gå på do i fred, hyl og skrik ved bordet, kle på vinterdress på en unge som står i bue og river meg i håret? Å bli slått i ansiktet med sabeltannsverdet, rydde, rydde, rydde, rooooping og mamma, mamma, mamma, maaammaaaaaaa!!

Vi fikk tre barn på fire år, og yngste er nå 5 år. Det er så deilig at de begynner å bli store. Alle sa jeg skulle nyte tiden da de var små, og hver gang svarte jeg «haha, morsom du!» og fikk rare blikk tilbake. Det var ikke fint. Jeg kan telle på en hånd de øyeblikkene der alt var i harmoni. Nå, derimot, går det an å føre en samtale med dem. De er reflekterte og kloke, og jeg elsker hver dag jeg får med dem. 

Nei, babytiden var ikke noe for meg.

Anonymkode: a49ee...78a

[Anonym bruker]

Det er vel fordi man ikke vet hvor heldig man er når man «bare» har barn i barnehagen og kan reise hjem og sløve i ro og mak. Jeg tar heller ørten oppvåkninger og 20 bleier i døgnet enn å ikke få puste fra 6 til 22:30 pga unger i stort aldersspenn, som alle krever sitt. Har sistemann siste året i barnehagen nå, og jeg tviholder på det!! Neste år er han og travelt opptatt på ettermiddagene med aktiviteter og vennegrupper og 28 bursdager i året... 

Anonymkode: 7c00a...454

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er vel fordi man ikke vet hvor heldig man er når man «bare» har barn i barnehagen og kan reise hjem og sløve i ro og mak. Jeg tar heller ørten oppvåkninger og 20 bleier i døgnet enn å ikke få puste fra 6 til 22:30 pga unger i stort aldersspenn, som alle krever sitt. Har sistemann siste året i barnehagen nå, og jeg tviholder på det!! Neste år er han og travelt opptatt på ettermiddagene med aktiviteter og vennegrupper og 28 bursdager i året... 

Anonymkode: 7c00a...454

Nei. Han MÅ ikke gå på ørten aktiviteter, vennegrupper, og 28 bursdager. Tror du helt ærlig at han ønsker det selv? Spør han - kan hende han heller bare vil hjem og slappe av etter en lang dag på skole og sfo. Spol ned og slapp av litt mer i hverdagen. Det har vi gjort, og det er så deilig.

Jeg tror alt dette jaget og maset på ungene våre er direkte usunt. De må få lære å finne på ting selv. De må få hvile. De må få kjede seg. Og så er det bedre for oss foreldrene og, som får tid til å lage ordentlig middag, hjelpe med leksene, og snakke med ungene våre. 

 

Anonymkode: a49ee...78a

[Anonym bruker]

Enig. Jeg  har også hørt det samme, og vært forberedt på at ungdomstiden kom til å bli krevende. Selv var jeg rolig og fornuftig, men var forberedt på litt av hvert. Barna her har vokst opp til å bli fantastiske unge mennesker som jeg virkelig elsker å være sammen med. Timene i bil hit og dit er koselige stunder i en travel hverdag. Samtalene er interessante og ofte lærerike. Koselig med småbarn også, men tiden med skolebarn er mer forutsigbar, og dermed mindre stressende, selv om ettermiddager og helger stort sett er fylt opp.

Anonymkode: ab5ba...59f

[Anonym bruker]

Tusen takk!!! Dette var godt å lese 🙂 Har 2 små og 1 til på vei, og er ikke så veldig glad i babytiden. Jeg synes det er travelt med små barn som trenger hjelp til alt. Blir 3 tette på 4 år her, og synes at alt er mye enklere nå når største har blitt 4 år. Har et håp om at alt blir lettere når alle blir litt større, så tusen takk for at du lar meg leve i den trua 🙂

Anonymkode: 6a2af...3da

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei. Han MÅ ikke gå på ørten aktiviteter, vennegrupper, og 28 bursdager. Tror du helt ærlig at han ønsker det selv? Spør han - kan hende han heller bare vil hjem og slappe av etter en lang dag på skole og sfo. Spol ned og slapp av litt mer i hverdagen. Det har vi gjort, og det er så deilig.

Jeg tror alt dette jaget og maset på ungene våre er direkte usunt. De må få lære å finne på ting selv. De må få hvile. De må få kjede seg. Og så er det bedre for oss foreldrene og, som får tid til å lage ordentlig middag, hjelpe med leksene, og snakke med ungene våre. 

 

Anonymkode: a49ee...78a

Neida. Han må ikke det. Han går på en nå, men fortsetter han med det (fordi han vil, selvsagt) så blir det mer. Og erfaring tilsier at de vil i bursdag ja. Og ha vennegrupper. Jeg kan ikke velge bort sosiale arenaer for ungene mine fordi JEG blir sliten av det. Jeg har to unger til, og det er aktiviteter mandag til torsdag fast, pluss cuper etc i helgene. Så kommer bursdager i tillegg. Og andre vennebesøk. Så på mange måter er barnehagen og småbarn en fryd 😁 hvertfall for oss!

Anonymkode: 7c00a...454

[Anonym bruker]

Jeg er av de heldige som nyter hver alder, fra 0-voksen. 

Livet består da ikke bare i bæsjebleier, nattevåk og trass med småbarn? Det er kos, latter, turer, lek og glede også?

Men jeg fikk, med vilje, barn med flere års mellomrom og hadde tid til å kose meg med hver enkel av dem. Vi har fire stk på 15 år. 

Når jeg ser dem som har/har hatt/venter f.eks tre barn på fire år og som klager på at det er travelt, blir jeg oppgitt! Hva fa..n venter dere dere da?? Småbarnsperioden er hektisk. Et lite menneske skal lære alt og er fullstendig avhengig av foreldrene sine. Når man ganger det med tre, så blir det selvsagt travelt? Hva er vitsen med å ta seg vann over hodet slik at småbarnstiden blir et helvete? Tror dere det er bra for barna? Å leve i et kaos de første årene av sine liv? Med foreldre som kun overlever på tanken om at det blir bedre? 

Anonymkode: 52a42...6ff

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Neida. Han må ikke det. Han går på en nå, men fortsetter han med det (fordi han vil, selvsagt) så blir det mer. Og erfaring tilsier at de vil i bursdag ja. Og ha vennegrupper. Jeg kan ikke velge bort sosiale arenaer for ungene mine fordi JEG blir sliten av det. Jeg har to unger til, og det er aktiviteter mandag til torsdag fast, pluss cuper etc i helgene. Så kommer bursdager i tillegg. Og andre vennebesøk. Så på mange måter er barnehagen og småbarn en fryd 😁 hvertfall for oss!

Anonymkode: 7c00a...454

Og det er du i din fulle rett til å mene og føle 😊 Bare unngå å "skremme" andre som har småbarn med at det blir verre når barna blir større bare fordi du føler det sånn. Fordi at for sånne som meg, er det motsatt 😊 Jeg synes det er helt greit med aktive ettermiddager og diverse, all den tid jeg i det minste får sove om natten, kan prate skikkelig med barna, sette meg ned å lese en bok uten å være redd for at en liten tass skal klatre opp på kjøkkenbenken og ta en kniv, eller må følges ut på en lekeplass eller se på barne-tv kl. 06.00 en søndags morgen. Vi er alle ulike, du koser deg med småbarnstiden, jeg med tenåringstiden.

 

HI

Anonymkode: 25a16...72b

[Sølvpanter]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er av de heldige som nyter hver alder, fra 0-voksen. 

Livet består da ikke bare i bæsjebleier, nattevåk og trass med småbarn? Det er kos, latter, turer, lek og glede også?

Men jeg fikk, med vilje, barn med flere års mellomrom og hadde tid til å kose meg med hver enkel av dem. Vi har fire stk på 15 år. 

Når jeg ser dem som har/har hatt/venter f.eks tre barn på fire år og som klager på at det er travelt, blir jeg oppgitt! Hva fa..n venter dere dere da?? Småbarnsperioden er hektisk. Et lite menneske skal lære alt og er fullstendig avhengig av foreldrene sine. Når man ganger det med tre, så blir det selvsagt travelt? Hva er vitsen med å ta seg vann over hodet slik at småbarnstiden blir et helvete? Tror dere det er bra for barna? Å leve i et kaos de første årene av sine liv? Med foreldre som kun overlever på tanken om at det blir bedre? 

Anonymkode: 52a42...6ff

Nå er det jo ikke sikkert alle barna er planlagt så tett da, det var i hvert fall ikke våre. Ble gravid på prevensjon med begge de to minste, da ble det klipp-klipp for oss begge! 😂 Men jeg ville nok valgt å ha ganske tette barn uansett fordi jeg ville bli ferdig med småbarnstiden. Bare tanken på å spre den utover lang tid får meg til å føle meg litt uvel.

Og joda, jeg har hatt tusenvis av fine stunder med barna mine som små, tusenvis av gode minner som jeg oppbevarer som skatter i hukommelsen min. Likevel var det godt å bli ferdig med den perioden fordi jeg aldri slappet av da. Og nå er jeg glad for at det ble som det ble med mange tette barn. De både hadde og har utrolig stor glede av hverandre. 

HI

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og det er du i din fulle rett til å mene og føle 😊 Bare unngå å "skremme" andre som har småbarn med at det blir verre når barna blir større bare fordi du føler det sånn. Fordi at for sånne som meg, er det motsatt 😊 Jeg synes det er helt greit med aktive ettermiddager og diverse, all den tid jeg i det minste får sove om natten, kan prate skikkelig med barna, sette meg ned å lese en bok uten å være redd for at en liten tass skal klatre opp på kjøkkenbenken og ta en kniv, eller må følges ut på en lekeplass eller se på barne-tv kl. 06.00 en søndags morgen. Vi er alle ulike, du koser deg med småbarnstiden, jeg med tenåringstiden.

 

HI

Anonymkode: 25a16...72b

Nei det var overhodet ikke ment som skremming. Men jeg sier til venninnene mine at de må huske å nyte det. Nyte når man faktisk kan dra hjem etter barnehagen og bare være. Jeg elsker ikke småbarnstiden, men heller det enn den hektiske hverdagen vi har nå. Men det er jo en periode det også. Den og går over! Alt går over  

Anonymkode: 7c00a...454

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei det var overhodet ikke ment som skremming. Men jeg sier til venninnene mine at de må huske å nyte det. Nyte når man faktisk kan dra hjem etter barnehagen og bare være. Jeg elsker ikke småbarnstiden, men heller det enn den hektiske hverdagen vi har nå. Men det er jo en periode det også. Den og går over! Alt går over  

Anonymkode: 7c00a...454

Men er det ikke litt trist å leve livet mens man venter på at 'ting går over'?

Plutselig er vi der at ungene er ute av redet og vi sitter der alene. Er det ikke trist å tenke tilbake på all tiden man bare tålte livet og ikke gledet seg over de fantastiske ungene - i alle deres faser? 

Anonymkode: 52a42...6ff

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Da barna mine var små fikk jeg stadig høre dette, av alle mulige. At jeg måtte nyte babytiden og småbarnstiden fordi det går så fort. Om jeg da ymtet frampå at jeg gledet meg til barna ble større, ble jeg møtt med overlegne blikk om at jeg ikke visste hva jeg snakket om. Omtrent alle skulle ha det til at skolebarn og tenåringer var rene helvetet på jord omtrent, og at jeg bare kunne prise meg lykkelig over å ha små barn. For når de ble store, ble problemene store, og man ville nærmest flytte ut i bilen med ny jobb som privatsjåfør. 

Vel, en ting er helt sikkert. Alle tok grundig feil! Min eldste blir snart 19 år, minste er 13 år. Fire barn. Fire tenåringer. Jeg ventet en stund på denne "undergangen" som ble malt ut for meg, på å kjenne på et snev av savn etter babytid og småbarnstiden, men vet dere hva? Nada, niks, nope! Savner det ikke et sekund, og elsker å ha store barn og ungdommer. 

Poenget er i hvert fall: Folk er forskjellige! Slutt å si til de med babyer og småbarn, som selv sier at de gleder seg til barna blir større, at det de gleder seg til er feil og galt. Slutt å innbilde dem at store barn og tenåringer er mer slitsomt enn å ha babyer og småbarn bare fordi du selv er en som foretrekker småbarnstiden. La dem få leve, overleve, de første årene med småbarn med en visshet om at det faktisk blir enklere. Fordi at for mange blir det faktisk det. Alle er ikke skapt til å kose seg glugg i hjel med å lese pengebøker, bygge med klosser og tørke snørr og bæsj, noen foretrekker faktisk å følge opp lekser, hente på trening og telle til ti inni seg når tenåringen smeller med dørene. Og så har du selvsagt dem som liker, eller misliker, alt like mye. 

Anonymkode: 25a16...72b

Enig. 

Anonymkode: 30bc3...5c1

[Anonym bruker]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men er det ikke litt trist å leve livet mens man venter på at 'ting går over'?

Plutselig er vi der at ungene er ute av redet og vi sitter der alene. Er det ikke trist å tenke tilbake på all tiden man bare tålte livet og ikke gledet seg over de fantastiske ungene - i alle deres faser? 

Anonymkode: 52a42...6ff

Jeg har gledet meg over både livet og barna, men også vantrivdes med selve situasjonen da de var små. Nå nyter jeg det, fullt ut. Man kan jo ikke styre hva man føler, bare gjøre det beste ut av det. Jeg elsket barna som små, og hadde mange fine øyeblikk, men lengtet likevel til en tid hvor jeg kunne være litt meg igjen også. Kanskje det er trist, men en ærlig sak. Og der er jo ikke snakk om hele livet, men noen år.

HI

Anonymkode: 25a16...72b

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi har en med lærevansker, som er blitt utsatt for mobbing og krever en del ekstra. Det har selvsagt vært mange bekymringer og mye ekstra, men likevel synes jeg dette har vært langt enklere å håndtere enn babyer og smårollinger. Det er noe med de første årene som er så vanvittig intense, som om man aldri får helt puste, senke skuldrene og være litt seg selv. Nå får jeg alt dette, pluss sove om natten, og da har jeg også overskuddet til de litt større problemene.

HI

Anonymkode: 25a16...72b

Jeg tror de fleste som sier det du beskriver enten har barn med stor aldersforskjell eller få barn. Jeg har selv tre tette og opplever det helt likt som deg. Jeg ble tidlig lei av forstå-seg-påere som lirer av seg «kunnskap» når de ikke har peiling. De forstår rett og slett ikke ulikhetene med antall barn og aldersforskjell. 

Anonymkode: 1e831...083

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men er det ikke litt trist å leve livet mens man venter på at 'ting går over'?

Plutselig er vi der at ungene er ute av redet og vi sitter der alene. Er det ikke trist å tenke tilbake på all tiden man bare tålte livet og ikke gledet seg over de fantastiske ungene - i alle deres faser? 

Anonymkode: 52a42...6ff

Jeg gleder meg over de, men det er ikke til å legge skjul på at tilværelsen med større barn er en kamp mot klokka, rekke ditt og rekke datt. Det ene utelukker ikke det andre. Jeg koser meg jeg, når ungene spiller kamp eller har forestillinger eller er på cuper. Det er planleggingen og logistikken i forkant jeg ikke koser meg så voldsomt med 😂

Anonymkode: 7c00a...454

[KellyTaylor]

Lik deg HI, aldri likt den babytiden og synes unger fra 6 års alder er mye bedre. Går an å kommunisere med de, gjøre seg forstått og vite at de skjønner hva som blir sagt. 

Savner ikke 0 til 5 års stadiet. Og må si at jeg heller ikke har møtt de store utfordringene med ungene i eldre alder. Men så har de kun utøvet 1 idrett, lekser, skole og lek i gaten. 

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, enig!

Nyte tiden? Nyte hva da? Bæsjebleiene, 20 vaskemaskiner med gulp og tiss hver dag, å bli vekket hver halvtime natta igjennom i 3 år (pr unge), ikke få gå på do i fred, hyl og skrik ved bordet, kle på vinterdress på en unge som står i bue og river meg i håret? Å bli slått i ansiktet med sabeltannsverdet, rydde, rydde, rydde, rooooping og mamma, mamma, mamma, maaammaaaaaaa!!

Vi fikk tre barn på fire år, og yngste er nå 5 år. Det er så deilig at de begynner å bli store. Alle sa jeg skulle nyte tiden da de var små, og hver gang svarte jeg «haha, morsom du!» og fikk rare blikk tilbake. Det var ikke fint. Jeg kan telle på en hånd de øyeblikkene der alt var i harmoni. Nå, derimot, går det an å føre en samtale med dem. De er reflekterte og kloke, og jeg elsker hver dag jeg får med dem. 

Nei, babytiden var ikke noe for meg.

Anonymkode: a49ee...78a

SÅ enig!!

Anonymkode: ff342...f98

[Anonym bruker]

Mine to eldste er bare 9 og 8 år. Vi nøt tiden da de var 4 og 5 år men den beste sommeren hittil var faktisk iår. Vi snorklet alene, de snorklet alene, badet, hoppet ut i havet uten at jeg måtte fotfølge dem. Det var fantastisk å besøke Dubrovnik gamlebyen fordi de kunne jo forstå historien bak murene. Gleder meg til årene fremover allerede!

Anonymkode: 4f7b4...257

[Anonym bruker]

Enig! Har to tenåringer og to barnehagebarn. Ingen tvil om hvem som sliter meg ut mest. Tenåringene er en ressurs i hjemmet og jeg er taxi med glede hit og dit når det trengs.  Det er fritid for meg å stille opp for de. Fritid fra de to små rakkerungene 😂

Anonymkode: f0ed1...c46

[Hjertefru]

Jeg er enig, har aldr skjønt meg på de som prøver å skremme småbarnsforeldre med «bare vent».

Selv har jeg barn i alder 5-22.

Men folk har forskjellige interesser og preferanser, pluss at barn er forskjellige.

En utforskende og masete treåring er nok å foretrekke fremfor en over snittet opprørsk tenåring som tester ut alkohol og kanskje det som er verre..

[Anonym bruker]

Enig med deg! Nå er sønnen min 7 år å elsker denne tiden jeg. Han sover hele natten å sovner gjerne til 8.30-9.00 i helgene,han er stortsett lett å ha med å gjøre og er ikke minst selvstendig noe jeg synes er veldig deilig. Han er med på fjellturer uten for mye klaging Han begynner også å like mye gøyere filmer enn før,så om lørdagen så koser vi oss sammen med en barnefilm begge liker og spiser godteri Lekser er ikke akkurat lystbetont men det går helt fint å er ikke noe stress det heller egentlig. Nyyyter denne tiden her jeg

babytiden her var ett mareritt så det føles som den varte i en evighet! Savner ikke kolikk,alt stresset med å få han til å spise nok og til å klare å få han til å sove når han var trøtt. Veldig mye av tiden gikk jo med til å bære på han pga mye skriking selv etter kolikken hadde gitt seg,savner det overhodet ikke! 

Anonymkode: 3e976...d3a