Gå til innhold

Riktig å beholde?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Hei! 

22 år, og blitt uplanlagt gravid. Har kjent barnefar i 7 år, og vi har et kjempe fint forhold. Bor ikke sammen, men han er her heeele tiden. Stoler på han 100%. Jeg har ingen barn fra før, og er arbeidsledig akkurat nå. Har slitt litt etter min egen oppvekst som ikke var helt heldig, men er på riktig spor og vel så det. Har gjeld, riktig nok ikke så alt for mye, men har tidligere vært ukritisk med penger. 

Kjæresten er i 100% jobb, og har litt over ok betalt. Han sier han støtter meg uansett, og virker vel egentlig glad. Jeg er også glad, og ganske sikker på at jeg vil beholde. Alikevel melder tvilen seg, og jeg er redd jeg ikke vil bli en god mor, eller at gjelden min skal ødelegge. 

Vil ikke ta abort, men er redd jeg ikke vil kunne barnet det h*n trenger. 

Hva ville dere gjort? Ville gjeld stoppet dere fra å få barn? 

7 uker på vei. 

Anonymkode: 31a64...4ff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg vil egentlig si at det alltid er riktig å beholde. Men det er nå meg. Har sagt til mine venninner fra jeg var 13 år at jeg ville beholde hvis jeg skulle bli gravid (noe som ikke var mulig på det tidspunktet, og ikke på flere år).

Ble gravid som 18 åring, og da meldte tanken på abort seg, selv om jeg er abortmotstander som du sikkert forstår. Jeg valgte å beholde, og er veldig glad for det nå, mange år etter.

Jeg tenker at man alltid kan finne grunner både for å beholde, og for å ikke beholde. Jeg hadde kanskje flere grunner til å ikke beholde enn å beholde ser jeg nå mange år etterpå.

Du har kanskje flere grunner til å beholde.

Det høres ut som bf er en støttende mann, noe som er flott. Kanskje dere har en fremtid sammen også? Dere vil nok sammen kunne gi barnet det det trenger, du må ha tro på deg selv, og tenke at det du har opplevd i din oppvekst vil gjøre deg bedre til å takle lignende utfordringer, og snu noe negativt til noe positivt.

Du bør prøve å få deg jobb, og om ikke annet ta strøjobber i barnehage, bolig eller andre plasser der det trengs armer. Du skal ikke fortelle at du er gravid når du går å spør om jobb. Så lenge du ikke har jobb holder du graviditeten skjult til potensiell arbeidsplass så lenge du kan og må.

Lykke til med valget ditt. Jeg synes du er heldig.

Jeg tenker nå 18 år etter jeg var gravid første gang at jeg er så glad for at jeg ikke tok abort da. Nå vil vi gjerne ha et barn til, og har prøvd på et barn til i over 2 år nå. Det er jo ikke sikkert det noen gang vil bli et siste barn, men det vet jeg jo ikke enda. Jeg har ikke gitt opp enda.

Anonymkode: e5a8f...69c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i en veldig lik situasjon som deg da jeg nå er blitt gravid ( 10 uker på vei ) men barnefaren som jeg har vært sammen med i 6 år, forskjellen er vel at vi har vært litt av og på i disse 6 årene og det var hovedsakelig det som gjordet meg usikker. Jeg er i tillegg 20 år som gjordet meg enda mer usikker. Ble så ille at jeg ringte og bestilte en abort! Men klarte ikke og gjennomføre, så jeg kan forstå at situasjonen din er ganske vanskelig. Men jeg mener at når man er i ett relativt godt fungerende forhold og ihvertfall en av dere har en stabil inntekt så er jo det greit. Barn har blitt lagd under hver forhold vist det er greit og si 😅 men klart seg helt fint. Min fortid har heller ikke vært noe bra da jeg har hatt en del omsorgssvikt gjennom oppveksten men føler selv at når du har hatt en litt omsorgssvikt gjennom livet så er du mer klar på hva ditt barn ikke skal opplve! ihvertfall så mener jeg at du gjør det du føler du kan håndtere best og du vil nokk klare deg kjempe bra om du så velger og beholde ❤️

Anonymkode: 9418d...51b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Ts her. 

 

Takk for tilbakemeldinger. Har hatt god tid til å tenke, og fant ganske fort ut av at en abort ville vært umulig å gjennomføre uten masse anger. Har blitt mye mer komfortabel og trygg på at vi finner løsninger på de utfordringene vi har. Selvom graviditeten kom brått på, så kommer jo heldivis ikke babyen på en god stund! 

 

Situasjonen din minner veldig om min, og du har mange gode poeng. Prøve å snu fortiden til noe positivt som jeg nå kan bruke for å gjøre livet til mitt eget barn bra. Og selvom man har hatt ustabilt forhold med barnefar så betyr ikke det at historien trenger å gjenta seg. 

 

Masse lykke til❤️❤️

Anonymkode: 31a64...4ff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...