Anonym bruker Skrevet 21. oktober 2018 #1 Skrevet 21. oktober 2018 Jeg er fremdeles så utrolig lei meg. Det er 6mnd siden han flyttet ut, etter å ha spilt bort går og grunn. Følte jeg måtte gå, men tenker på ham hver eneste dag og tårene renner. Det er så ufatterlig trist at vi ikke fikk det til. Akkurat nå føler jeg st jeg aldri kommer meg videre. I hans hjemby med store helseutfordringer og barn kan jeg ikke flytte akkurat nå heller. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette. Jeg er bare så lei meg. Anonymkode: dd74c...67c
Anonym bruker Skrevet 21. oktober 2018 #2 Skrevet 21. oktober 2018 Klem til deg! Du gjorde det eneste rette! Og det blir bedre! Jeg lover❤️ Anonymkode: f5c11...311
Anonym bruker Skrevet 21. oktober 2018 #3 Skrevet 21. oktober 2018 Åhh, kjære deg! Jeg har vært der selv, hvor jeg følte jeg at jeg måtte gå. Han var vel ikke uenig, men han gikk raskt framover og ble pappa bare 10 måneder etterpå. Et år etter fulgte deres nummer to på. Det trodde jeg helt seriøst ikke at jeg skulle komme meg gjennom, for det var knallhardt å svelge den kamelen - kanskje spesielt fordi det er litt "tabu" å fortsatt ha følelser for eksen, når man har selv var den som dro. Men følelsene forsvant jo ikke, de var jo egentlig aldri borte heller. Det tok noen år.. tre, ganske nøyaktig. Da kjente jeg at det var på tide å leve livet igjen, finne min plass å gjøre det som gjorde meg glad. Men den kjærlighetssorgen tror jeg at jeg hadde ganske sterkt i de årene, så ble det gradvis bedre. Selv den dag i dag tenker jeg jo at det er trist at vi ikke fikk det til, alt vi pratet om. Men det blir bedre Anonymkode: fe0fb...80c
Anonym bruker Skrevet 22. oktober 2018 #4 Skrevet 22. oktober 2018 20 timer siden, Anonym bruker skrev: Klem til deg! Du gjorde det eneste rette! Og det blir bedre! Jeg lover❤️ Anonymkode: f5c11...311 Takk! ❤️ Anonymkode: dd74c...67c
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2018 #5 Skrevet 23. oktober 2018 På 22.10.2018 den 0.19, Anonym bruker skrev: Åhh, kjære deg! Jeg har vært der selv, hvor jeg følte jeg at jeg måtte gå. Han var vel ikke uenig, men han gikk raskt framover og ble pappa bare 10 måneder etterpå. Et år etter fulgte deres nummer to på. Det trodde jeg helt seriøst ikke at jeg skulle komme meg gjennom, for det var knallhardt å svelge den kamelen - kanskje spesielt fordi det er litt "tabu" å fortsatt ha følelser for eksen, når man har selv var den som dro. Men følelsene forsvant jo ikke, de var jo egentlig aldri borte heller. Det tok noen år.. tre, ganske nøyaktig. Da kjente jeg at det var på tide å leve livet igjen, finne min plass å gjøre det som gjorde meg glad. Men den kjærlighetssorgen tror jeg at jeg hadde ganske sterkt i de årene, så ble det gradvis bedre. Selv den dag i dag tenker jeg jo at det er trist at vi ikke fikk det til, alt vi pratet om. Men det blir bedre Anonymkode: fe0fb...80c Takk! ❤️ Anonymkode: dd74c...67c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå